Høye trær mot gamle steingjerder og ny arkitektur.

MAGISK: Det har oppstått et vellykket samspill mellom nytt og gammelt på Rennesøy-tomten. Den markante husprofilen matsjer de stedstypiske steingjerdene. © FOTO: Jiri Havran/Nasjonalmuseet -Arkitektur

- Dette huset er bygget i et vakkert, særpreget beite- og gårdslandskap, sier professor arkitekt MNAL Knut Hjeltnes som har tegnet prosjektet.

- Her veksler det mellom småkuperte åsygger, høye trær med vide trekroner og jorder så langt øyet rekker, sier han til bonytt.no

Arkitektur i toppklasse

Den profilerte arkitekten har også tidligere laget eneboliger med en unik form og en varsom tilpassing til tomten. Se blant annet denne oppsiktsvekkende panoramaboligen på Holmlia i Oslo og Bærums-villaen i heltre.

Gullalder i norsk arkitektur

Rennesøy-boligen vi viser her inngår for øvrig i Nasjonalmuseets utstilling SPOR, Norsk Arkitektur 2005-2010, som er åpen til 21. august.

- Denne stormønstringen viser at norsk arkitektur for tiden er inne i en gullalder, mener VGs arkitekturkritiker Lars Elton.

Bølget passer for boliger

- Dette bølgende terrenget byr nær sagt over alt på fristende steder, knauser og randsoner å bygge nye bolighus på - uten noen form for maskinell bearbeiding av tomten, utdyper arkitekten.

Grunnmur fra grisefjøset

- Vi kunne ellers bygge dette nye huset for familien (som kan se tilbake på fem generasjoner på gårdsbruket) på grunnmuren av et gammelt grisefjøs. Dermed kunne vi la arealene som er ypperlig egnet til jorbruk forbli urørte, legger Hjeltnes til.

Stram arkitektur i rolig landskap.

HØYREIST: Den høyreiste profilen i helt i enden av huset gir bygningen en barsk og lett gjenkjennelig karakter. © FOTO: Jiri Havran/Nasjonalmuseet - Arkitektur

Stilig fasade mot utsikten

PENT PANORAMA: En tomt med endeløs utsikt. Poetisk modernisme er et begrep som ofte er blitt benyttet om norsk arkitektur av denne typen. Er dette et slikt eksempel? © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet -Arkitektur

=

- Arkitekten utnyttet potensialet i tomten; landskapet, utsikten og forholdene på gårdbruket, sier direktør ved Nasjonalmuseet - Arkitektur Nina Berre. © FOTO: Andreas Harvik

Massivtreboligen står på restene av det gamle grisehuset.

OPPSIKTSVEKKENDE: Inngangen til huset går via en krummet bro på påler. Dette er ny, nork arkitektur på eldgamle tufter. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet - Arkitektur

Et forbilde

- Arkitekt Knut Hjeltnes unyttet potensialet som lå i den spesielle tomten på Rennesøy på en forbilledlig måte, kommenterer Nina Berre, avdelingsdirektør arkitektur i Nasjonalmuseet.

- Han tok hensyn til både de kulturelle forhold og historien på stedet. Han fikk med seg de særegne kvalitetene som lå i utsikten, steingjerdene samt restene av det gamle grisefjøset, grunnmuren inn i prosjektet, sier hun til bonytt.no.

Et gjennomtenkt hus

- Og planløsningene er som i de andre av Hjeltnes prosjekter gjennomarbeidete. Her har rommene både praktiske og visuelle kvaliteter.

Rennesøyvillaen har blant annet en såkalt dobbelt kjerne som rommer både trapp, skap-og hylleløsninger og kjøkkenbenk.

Både kvalitet og prisgunstig

- At huset i tillegg ble reist under budsjett, viser at det er mulig å effektivisere virkemidlene i byggeprosessen og samtidig utvikle en høy kvalitet på prosjektet. Det er en annen interessant side ved dette huset, sier Berre på e-post til bonytt.no.

Samspill mellom natur og kultur.

GAMLE TUFTER: Det hypermoderne huset står på eldgamle tufter med blant annet grunnmurrester av et grisefjøs. © FOTO: Jiri Havran/Nasjonalmuseet-Arkitektur

Huset åpner seg mot skogen og jordene.

LINJELEKKER: På langsiden ser vi hvor elegant fasaden og linjene ellers på huset er bygget opp. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet - Arkitektur

Grisehuset ble grunnmur

- Inngangsområdet til huset defineres, som det heter på arkitektspråket, av både nye og gamle steingjerder, mens selve bygningskroppen står på påler - samt grunnmuren til et gammelt grisehus, forklarer arkitekt Hjeltnes.

Et moderne interiør med spenst.

STILRENT: Rommene har spennende former, rikelig med lys og materialer som eldes med ynde. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet - Arkitektur

Dette er rom som gir opplevelser.

SVART/HVITT: Fra stuen med klebersteinovnen ser du mot kjøkkenet. Alle rom i dette huset har utmerket utsikt. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet - Arkitektur

Et renlinjet interiør som varer.

SOBERT: Innvendig ser vi hvordan de enkle, solide materialene matsjer familiens klassiske designmøbler. Dette er en tidløs innredning. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet- Arkitektur

Massivtre og fibersement

Selve bygningskroppen har en usymmetrisk form og både gulv, vegger og tak er bygget av prefabrikerte massivtrelemeneter i gran. Utvendig er Rennesøy-boligen kledd med fibersementplater.

Mye hus for pengene

Disse uvanlige materialvalgene, pluss eiernes egeninnsats bidro til å gjøre boligen rimeligere enn forventet. Huset ble ferdigstilt i 2005, og prisen på de knapt 120 kvadratmetrne ble omtrent 2,2 millioner kroner, i følge Bo Bedre.

Nordisk modernsime i høyset.

- Dette prosjektet bekrefter arkitekt Knut Hjeltnes posisjon som en våre fremste arkitekter. Han representer og viderefører den nordiske modernisme slik den blant annet ble utviklet av Sverre Fehn, sier kritiker Lars Elton.

En herlig miks av nytt og gammelt.

STUE MED STIL: Stuen er laget av enkle, men solide materialer. Huset er konstruert av blant annet av massivtrematerialer, prefabrikerte elementer i gran. © FOTO: Jiri Havran.

Arkitektur tilpasset et landlig, norsk landskap.

ENORM: Utsikten fra det langsmale vinduet er en egen opplevelse. Dette er et sted for ro og ettertanke. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet - Arkitektur

Norsk arkitektur er inne i en gullalder.

KUL MASSIVTREKONSTRUKSJON: Så rent og enkelt kan det gjøres. I dette interiøret råder dagslyset, høyden under taket og de solide trematerialene. © FOTO: Jiri Havran/ Nasjonalmuseet - Arkitektur

- Her er det både originalitet, ærlighet i materialene og ydmykhet overfor landskapet, mener Elton.

Rene flater, designmøbler og endeløs utsikt.

VIDSYNT: Her ser du hvordan arkitekten har lagt opp til å slippe landskapet inn i Rennesøyboligen. Møblene står i stil med den renskrapte arkitekturen. © FOTO: Jiri Havran / Nasjonalmuseet- Arkitektur

Kul arkitektur

- Huser er bygd i Bratsberg tegl. Inne er den sekkeskurt i en grågulbrun fargetone. Ikkebærende yttervegger har terrakottarød stucco lustro, Settef Marmorella, sier arkitekt Knut Hjeltnes. © FOTO: Signe Dons

=

© Tegning: Knut Hjeltnes

Sjarmert av designet

Elton legger til at han umiddelbart opplevde huset som litt fremmed, men at han ble nærmest sjarmert av boligen da han fikk studert hvordan huset som ligger i skogkanten, dukker opp under de høye trærne litt nærmere.

Personlig innredning

- Det er ellers spennende å registrere at en så stram og moderne villa kan ta opp i seg en så personlig innredning som familien på Rennesøy har laget. Dette viser litt av fleksibiliteten i moderne arkitektur. Prosjektet bekrefter tesen om at arkitektur først og fremst er en ramme.

Bruker forholdene på tomten

- Det interessante ved både dette Rennesøyhuset- huset og de tre andre eneboligene som presenteres i Spor-ustillingen; Farm House av Jarmund& Vigsnæs/Villa Borgen/Nilsen av Brendeland& Kristoffersen og Bjørneveien av Dahle Breitenstein arkitekter, er at de får sin egenart ved å utnytte forholdene der de er bygget på en original måte, avslutter direktør Nina Berre.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!