Ville du ha reist tilbake i tid for å drepe dette guttebarnet?
Det melder seg snart en del problemer.
Å reise i tid er et av de mest fascinerende konseptene som finnes. En tidsreise vil gi deg muligheten til å påvirke verdensutviklingen, legge til rette for at du selv skal bli rikere, bli mer berømt, smartere og mektigere enn noen andre mennesker på jorden.
Besnærende opplegg, men tidsreiser byr også på noen merkelige problemstillinger:
Innen den forholdsvis luftige genren «tanker om tidsreiser» finnes det et et spennende konsept som kalles «bestefarsparadokset», eller «The Grandfather Paradox».
Les også: Vikingfester, Hitler og husmødre: denne historiske skattkista har vi siklet etter
Paradokset ble første gang beskrevet av science fiction-forfatteren René Barjavel i boken Le Voyageur Imprudent (Future Times Three).
I boken finner to vitenskapsmenn ut at hvis de svelger et mystisk stoff så kan de reise i tid, og lignende scenarioer er grunnlag for storfilmer som Terminator og Back to the Future.
Tidsreiser skaper gjerne problemer, og det tar ikke lang tid før de to vitenskapsmennene får bryne seg på bestefarsparadokset.
Les også: Mannen som slåss mot nazistene — med pil og bue
Bestefarsparadokset
Dette paradokset tar for seg et scenario hvor det er mulig for deg å reise tilbake i tid for å drepe din biologiske bestefar, før din egen pappa er født.
Hvis du lykkes med dette vil dine (moralsk forkastelige) handlinger resultere i at faren din aldri vil bli unnfanget eller født. På denne måter vil du selv heller ikke bli født, og dermed ikke kunne ville eksistere slik at du kunne dra tilbake i tid for å drepe din egen bestefar i utgangspunktet.
Hmm…
Bestefarsparadokset tar egentlig for seg den inkonsistensen som oppstår hvis man endrer noe i fortiden. I filosofien finnes et tilsvarende paradoks kalt autoinfanticide, der man reiser litt kortere tilbake i tid, nemlig til sin egen barndom, og tar livet av seg selv som barn.
Les også: Fant tidskapsel på tomta – fra en mer optimistisk tid
Det finnes flere (høyst filosofiske og svært luftige) teorier som forsøker å vri seg unna bestefarsparadokset.
Én av dem tar utgangspunkt i hypotesen om at fortiden er uforanderlig, slik at ditt drapsforsøk på din egen bestefar på en eller måte må ha gått galt, eller at det oppstår en ny tidslinje med en parallell historie — et slags parallelt univers, hvor verden fortsetter med død bestefar og uten deg.
Hitler-paradokset
En interessant etisk-filosofisk øvelse er det såkalte Hitler-paradokset.
Les også: 9 science fiction-filmer som virkelig spådde fremtiden
Hvis tidsreiser var mulig, ville du ha reist tilbake i tid for å drepe Adolf Hitler som spedbarn? Og dermed bidratt til å avverge hele 2. verdenskrig?
Det høres jo for så vidt fristende ut, men her finnes flere problemer:
For det første, ville du drepe et spedbarn? Barnet er jo uskyldig (selv om det heter Adolf Hitler)?
For det andre, hvis du likevel velger å drepe lille Adolf, så vil ingen i nåtidens verden ha noen forståelse for hvorfor du valgte å gjøre den grusomme handlingen. For ingen vil ha hørt om 2. verdenskrig og denne Adolf Hitler er fullstendig ukjent.
Les også: Dette kunne endret 2. verdenskrig helt
Tidsreiser en logisk umulighet?
Tanker om tidsreiser er, så vidt vi vet, et høyst menneskelig fenomen. Det er lite som tilsier at det er mulig, og flere forskere bruker bestefarsparadokset som et eksempel på tidsreiser er en logisk umulighet på linje med «firkantede sirkler».
En variant av dette kan ses i følgende scenario:
La oss si at du hater bestefaren din. Bestefaren din døde under 2. verdenskrig, men du hater ham for det. En dag bygger du en tidsmaskin, reiser tilbake til de harde 1930-åra, kjøper et gevær og skyter din egen bestefar. For å være sikker på at han er død, så skyter du ham en gang til. Og enda en gang. Pluss et par ganger til i ryggen.
Les også: Hvorfor ble middelalder-barn malt så fryktelig, fryktelig stygge?
Nå er du 100 prosent sikker på at du har drept din egen bestefar, men du har også et annet problem: Bestefaren din skal jo dø «på nytt» under 2. verdenskrig? Hva skjer med gravsteinen hans, og alle bekjente av ham som vet at han døde under krigen?
Ikke vet vi.
En som mener å vite er den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking.
En varm sommerdag, nærmere bestemt 28. juni i 2009 holdt Stephen en stor fest på universitetet i Cambridge. På festen var det både Champagne, kanapeer og ballonger — men ingen gjester, selv om alle var invitert.
Årsaken til dette var at moroklumpen Stephen først sendte ut invitasjonene etter at festen var over.
På invitasjonen stod følgende vittighet:
«Velkommen til fest for fremtidens tidsreisende»
I ettertid mener flere forskere at det faktisk er mulig å løse bestefarsparadokset, mer om det kan du lese her.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Puppeglippen som startet YouTube
Nazistenes hjernevasking var ekstremt effektiv, slås fast i ny rapport: – Kan fortsatt merkes
Denne skjellsettende animasjonen viser hvor mange som egentlig døde under andre verdenskrig