USS Zumwalt er USAs «usynlige» sjømonster

Fra verftet Bath Iron Works rett nord for Portland på USAs østkyst seilte det første av tre futuristiske krigsskip ut til havs denne uken.

Skipet, som er døpt USS "Zumwalt" etter admiralen og krigsveteranen Elmo Zumwalt, er den første i en ny klasse av destroyere utviklet for den amerikanske marinen.

Det er ulikt alle andre skip i verden.

Det mest åpenbare er skipets design. Skroget i komposittmaterialer er bygget etter Tumblehome-prinsippet og skråner innover. Hele skipet er bygget for å være så usynlig for radar som mulig.

Til tross for at USS "Zumwalt" er et 182 meter langt skip, 30 meter lengre enn noen annen destroyer i den amerikanske flåten, har den en radarprofil omtrent som en fiskebåt.

Fremdriften til skipet er elektrisk, noe som gjør den stille som en tiger i natten, og nok vil utgjøre en bekymring for amerikanske, fiendtlige mål.

For å sørge for nok kraft til alle de nye våpensystemene i det helelektriske skipet, er "Zumwalt" utstyrt med to kraftstasjoner med en samlet effekt på om lag 78 megawatt. Det er litt mer enn halvparten av strømmen produsert i det omstridte Alta-kraftverket.

Med så mye kraft kan skipet blir det første som utstyres med marinens railgun-prosjekt, en elektrisk kanon som spytter ut prosjektiler i en voldsom hastighet. På slutten av 2000-tallet var marines railgun langt forbi de første testfasene, og akselererte et prosjektil på 3,2 kg opp i hastigheter på 2,4 kilometer i sekundet.

Det er mach 7, eller syv ganger lydhastigheten.

Se animert grafikk av RSS "Zumwalt" i videoen under (artikkelen fortsetter):

Screen9na04

Kommandobroen på "Zumwalt" er et "flytende, linuxbasert datasenter" og har blitt sammenliknet med Star Treks legendariske stjerneskip USS "Enterprise".

Fra broen styres alt digitalt, fra våpensystemene til skipets framdrift. Skipets programvare består av seks millioner linjer med kode. Det tilsvarer 108.000 A4-ark med tekst, om du skulle ha skrevet det ut. "Zumwalt" er så automatisert at det klarer seg med et mannskap på 158 personer. Det er en tiendedel av mannskapet på de tilsvarende store krysserne i Cleveland-klassen fra andre verdenskrig.

Våpensystemene på destroyeren er bygget for å nå mål på land 160 km unna, men skal også kunne legge alvorlig press på mål nær kysten. Skipet har videre sensorer og våpen spesialdesignet for krigføring i litoralregionen - altså langs kystbanker - og såkalt nettverksbasert krigføring.

Nettverksbasert krigføring er et begrep det amerikanske forsvarsdepartementet begynte å bruke på 1990-tallet, og er i bunn og grunn å fange opp data og tolke informasjonen for å skaffe seg et strategisk overtak overfor en fiende.

Våpenprodusenten BAE Systems har levert skipets Advanced Gun System (AGS). Systemet består av en 155 mm-kanon og en såkalt Long Range Land Attack Projectile (LRLAP) som kan benytte avansert ammunisjon og treffe mål "over horisonten".

PVLS missil-avfyringssystemet (Peripheral Vertical Launch System) kan fyre av en lang rekke missiler, som Tomahawk-missiler, SM-3 og Sea Sparrow.  Sea Sparrow blir benyttet av mange mariner rundt om i verden, og var blant annet i bruk på de norske fregattene i Oslo-klassen.

USS "Zumwalt" synes å være fiendens verste mareritt, men får også kritikk. Kritikere er skeptiske til hvor stabilt skipet vil være i vannet, takket være det uvanlige tumblehomeskroget.

Det amerikanske sjøfartsinstituttet medgir at integrasjonen av så mange idéer og nye system i ett skip definitivt utgjør en utfordring. Marinen uttaler at de er trygge på skipets design, men galopperende kostnader og operasjonelle bekymringer har likevel kuttet antall skip i Zumwalt-klassen fra 32 skip til kun tre.

"Zumwalt" starter sjøtestingen denne uken. Planen er at marinene skal overta skipet i løpet av 2016. De to neste skipene i klassen skal få navnene USS "Michael Monsoor" og USS "Lyndon B. Johnson".