Framtidens algoritmer

Tror fotomodellen er historie innen 20 år

98 prosent sannsynlig at fotomodellen ikke kan konkurrere med datamaskinen.

Foto: Bildemontasje (Bulls/Getty Images/Splash)
Publisert

Roboter skrur allerede sammen dingsene du bruker og datamaskiner svarer på telefonen når du trenger kundehjelp, og ganske snart vil biler kjøre av seg selv. Og ifølge den svenske Stiftelsen for strategisk forskning (SSF) vil halvparten av jobbene våre være erstattet av digitale hjelpere i løpet av 20 år.

Aller mest utrydningstruet er fotomodellene.

I dag tjener de hotteste modellene millioner av kroner på å låne kropp og utseende bort til merkevarer, men SSF hevder fotomodellene med 98 prosent sannsynlighet vil være erstattet av datamaskiner innen vi skriver 2035.

LES OGSÅ: Hun er god for 25 millioner

Overgangen er ikke så vanskelige å forestille seg. Dagens modeller blir allerede photoshoppet - noen ganger til det ugjenkjennelige - og ikke sjelden settes ett bilde sammen av flere forskjellige.

Kjendisfaktoren er én ting, men teknisk sett er det lite som står i veien for å hoppe over fotoseansen og rett til 3D-modellering.

LES OGSÅ: De 25 mest sexy modellene

SSFs framtidsbilde er ikke nytt, og er sågar tema for hollywoodfilmen "Simone" hvor det viser seg at den perfekte supermodellen Simone egentlig er et dataprogram - "Simulator One".

SEXY OG SIMULERT: Supermodellen Simone er egentlig dataprogrammet "Simulator One". Hollywoodfilmen "S1M0NE" kom i 2002 med Al Pacino i en av hovedrollene. Simone ble spilt av modellen Rachel Roberts.
SEXY OG SIMULERT: Supermodellen Simone er egentlig dataprogrammet "Simulator One". Hollywoodfilmen "S1M0NE" kom i 2002 med Al Pacino i en av hovedrollene. Simone ble spilt av modellen Rachel Roberts. Foto: Stillbilder fra filmen (SF Norge)

Overfor Finansavisen er produktdirektør Stig Mjølnes i Evry klar i sin tale:

- Nå inntar robotene arbeidsplassene. Ikke roboter i tradisjonell forstand, men algoritmer, programmer, sier Mjølnes til avisen.

Han snakker om et nært forestående paradigmeskifte hvor mennesker blir overflødige i halvparten av dagens jobber.

Øverst på listen "troner" altså fotomodellene. Tallene fra SSF viser at det kan være lurt å sikte seg mot andre yrker enn regnskapsmedarbeider, maskinoperatører innen trevareindustrien, bibliotekassisten og kassepersonal.

LES OGSÅ:- Slik ser verden ut i 2050

Blant yrkene de svenske forskerne tror har en framtid finner vi prester, psykologer og spesialpedagoger, politikere og en del embetsmenn, lærere, ingeniører, jurister og - selvsagt - dataeksperter.

Foto: Faksimile

- Slik ser verden ut i 2050

Skribent, mediamann og miljøforkjemper Sir Jonathon Porritt ga mot slutten av 2013 ut boken «The World We Made». Boken forsøker å gi et bilde av hvordan verden vil se ut i fremtiden, nærmere bestemt i 2050.

Og det kan se ut til at Porritt og SSF er på samme side. Foruten "Den store internettkrigen" som skal komme i 2018, ser Porritt lyst på framtiden.

I boken skildres arbeidsuker på 25 timer mot dagens 37,5. Årsaken er en økning i arbeidsledighet fra 2020 som resulterer i omfattende reformasjoner hvor BNP avvikles som et mål for et lands velferd og vi går (tilbake) til et system som varer byttes mot tjenester via en såkalt «tidsbank». Og overtid er forbudt.

Selv om boken er utformet med en del skjønnlitterære grep, insisterer forfatteren på at boken er realistisk og ikke skal ses på som science fiction, men en naturlig følge av dagens situasjon i vesten.

I 2050 tror Porritt at roboter er like vanlige som kjæledyr og tar over deler av arbeidet som typisk tilfaller mennesker i dag, som i helsevesenet.

Forfatteren tror disse "elektroniske vennene" har mer datakraft enn den menneskelige hjerne og er like naturlige i et hus som et kjøleskap eller en bil i dag. De blir sett på som selskap og venner, og folk blir veldig knyttet til dem, men samtidig uten å være annet enn digitale hjelpere i hverdagen.

Oppsummert ser 2050 slik ut, ifølge Jonathon Porritt:

  • Alle vil få genmaterialet sitt kartlagt slik at all medisin blir personlig tilpasset.
  • Mange flere vil leve til de er over hundre år.
  • Stadig flere vil bytte ut kjøtt til fordel for vegetarmat.
  • Færre blir rammet av diabetes etter at myndigheter skattlegger sukker, salt og fett i ferdigmat.
  • Fornybar energi vil dekke det meste av energibehovet etter at en kort flørt med atomenergi førte til en økning i terror og kyberangrep.
  • I 2050 vil en enhet strøm produsert med solenergi koste like mye som strøm produsert med hvilken som helst annen metode.
  • Å oppgradere smarttelefoner til siste modell vil kun være et historisk minne. I 2050 bygges smarttelefoner for å vare livet ut og oppdateres konstant.
  • Så og si alt blir resirkulert eller reparert takket være lover som krever standardiserte komponenter. Vi kaster nesten ikke noe mat.
  • Roboter vil hjelpe til i huset og ta vare på de eldre.
  • I 2050 jobber alle under 25 timer i uka som et grep i å distribuere betalt arbeid mer rettferdig.

Les mer om «The World We Made» på Phaidon og Daily Mail. Her finner du mer informasjon om forfatteren Jonathon Porritt. Boken er tilgjengelig på iTunes.

Denne saken ble første gang publisert 03/11 2014.

Les også