Stamfaren til malaria kan ha smittet dinosaurene
Årlig dør nesten en halv million mennesker av sykdommen. Nå kan forskerne ha fått et viktig svar.
Opphavet til malariaparasitten kan være mye eldre enn vi tror.
En ny analyse av et 100 millioner år gammelt knottinsekt bevart i rav inneholder spor av den eldste formen for malaria vi kjenner til, skriver IFL Science.
Det betyr at ikke bare pattedyr, men også dinosaurene antagelig ble smittet.
Les også: Mellom 50-100 millioner mennesker døde av denne sykdommen
Den eldgamle malariaparasitten, Paleohaemoproteus burmacis, er for lengst utdødd. I dag plages vi av Plasmodium.
- Fossilbeviset tyder på at moderne malaria båret fram av mygg er minst 20 millioner år gammel, og tidligere former av sykdommen, båret fram av bitende knott, er minst 100 millioner år gammel, antagelig mye eldre, sier sjefsforsker George Poinar jr. i en kommentar.
Forskningsartikkelen er publisert tidsskriftet American Entomologist.
Kan gi viktig svar
Forskningen kan svare på et spørsmål vitenskapen har plundret med lenge om hvorvidt virveldyr er hovedvert for parasitten. Siden malaria reproduseres i insekter, tyder det på at det er insekter som er hovedverten, skriver nettsiden.
Les også: Den neste pandemien
Poinar jr. hevder funnet kan støtte en kontroversiell teori om at en parasittinfeksjon er en medvirkende og muligens den egentlig årsaken til at dinosaurene døde ut, enten i tillegg til eller istedenfor et asteroidenedslag.
En halv million dør årlig
Malaria regnes som en av verdens dødeligste sykdommer. Årlig blir om lag 200 millioner mennesker smittet. I 2015 døde 440.000 av sykdommen, nesten alle dødsfall skjedde i Afrika.
Det finnes en rekke forskjellige varianter av malaria, langt fra alle er dødelige.
I Norge rapporteres det om rundt 30–100 tilfeller av malaria årlig, der samtlige er smittet i utlandet. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjeldne i Norge.