– Den har øyne og kan springe etter deg

Varmere og fuktigere klima, samt rikelig tilgang på vertsdyr som hjortevilt, gir stadig bedre leveforhold for flåtten i Norge, forklarer flåttekspert og professor Snorre Stuen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Klikk.no.

Først og fremst er det skogflåtten, Ixodes ricinus, som er å finne i norsk natur. Flåtten kan være aktiv allerede ved tre-fem varmegrader, og enkelte steder her i landet kan den være aktiv hele året. Og med varmere klima, øker risikoen for at uønskede arter som jaktflåtten, Hyalomma marginatum, får fotfeste i Norge.

– I tillegg kommer det millioner av flått med trekkfugl hvert år, sier Stuen.

– Er det generelt mer flått nå enn før?

– Skogflåtten trives bedre med de klimaendringene som nå pågår her i Norge. Den spres og etablerer seg over større områder, og den blir aktiv både tidligere og senere på året. Vi får altså i fremtiden en lengre flåttsesong, samt at folk synes å gå mer i skog og mark enn før. Dette til sammen øker risikoen for kontakt med flått og dermed overføring av ulike smittestoff, slik som for eksempel TBE-virus, sier Stuen. 

Ifølge flåtteksperten er det gjort beregninger som antyder at det om 30-40 år vil være stedegen flått så å si over hele landet, bortsett fra på de høyeste fjelltoppene.

Det er dårlig nytt for alle som ferdes i skog og mark, for bortsett fra ubehaget det å finne flått på kroppen etter en tur i skogen kan medføre, er flåtten også en smittebærer som kan spre en rekke sykdommer til mennesker og dyr.

– Her i landet har vi registrert mellom 15 og 20 smittestoffer som flåtten kan overføre. De mest vanlige er bakteriene Anaplasma, Borrelia og Neoehrlichia, parasitten Babesia, samt TBE-virus. Den mest vanlige flåttbårne sykdommen hos mennesker i Norge er borreliose, sier Stuen.

Setter seg på firbeinte

Selv om flåtten er mest ubredt langs kysten og , har også hunde- og katteeiere erfart at man heller ikke er trygg for de blodsugende krabatene i mer urbane strøk.

– Flått i storbyer, for eksempel i Europa, har vært kjent i mange år, særlig der det er større parker og grøntområder. I sentrum av Stavanger registrerte jeg selv flått på hund og katt allerede for 15-20 år siden, sier Stuen.

Han viser til at det i hovedsak er rådyr og hjortevilt som bringer med seg flått inn i byområder.

– Hjortevilt er det viktigste reservoaret for flått her i landet, og dersom de er til stede i byer, øker det risikoen for flått og flåttoverførte smittestoffer, sier Stuen.

Én av tre hunder bærer spor av flåttsykdom

En ny studie fra Universitetet i Agder viser at 38 prosent av norske hunder har vært utsatt for flåttbårne mikrober, skriver Flåttsenteret. Blodprøver fra 433 hunder i 15 fylker viste antistoffer mot borrelia, TBE-virus eller anaplasma. 

– Det betyr ikke at alle disse hundene har vært syke, men at de har blitt bitt av flått som bar disse mikrobene. Likevel er dette et svært høyt tall, og det sier noe om hvor utsatte hundene våre faktisk er, sier Hanne Kloster, som arbeider med en doktorgrad på blant annet flått hos hest og hund.

Flåttregistreringer

De siste årene er det blitt jobbet mer målrettet med å kartlegge forekomsten av flått i Norge. Flåttkartet ble lansert i 2022. Siden den gang har nordmenn kunnet registrere funn av flått, og meldingene har tikket inn fra hele landet.

– Det er fortsatt god aktivitet. Årets sesong startet noe senere enn vanlig på grunn av en lang og kald vinter, men det har kommet stadig flere observasjoner den siste tiden, sier biolog og flåttekspert Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til Klikk.no.

I tillegg til rapporteringene på flattkart.no, får Flåttsenteret også inn en del bilder av flått fra publikum. Flåttsenteret, Folkehelseinstituttet (FHI) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tar også imot uvanlige flåttarter for analyse.

– Når det gjelder innsending av selve flåtten, har vi i utgangspunktet ikke mulighet til å ta imot dem. Et unntak er dersom det oppdages flåttarter som ikke hører hjemme i norsk natur – da er vi interessert i å få dem tilsendt til nærmere undersøkelser, sier Kerlefsen.

Farlig jaktflått

En slik flåttart er jaktflåtten. Jaktflåtten kommer høyst sannsynlig til landet om våren hvert år med trekkfugler, som larver eller nymfer, forklarer professor Snorre Stuen.

Den ble første gang påvist i Norge i 2021. Jaktflåtten, som hadde satt seg på en hest i Vestby i Follo, befinner seg nå på et glass sprit på kontoret til Stuen. 

Ifølge biolog Yvonne Kerlefsen er utfordringen at at de fleste dessverre ikke får fanget flåtten eller dokumentert funnet, for eksempel med bilde, noe som er nødvendig for sikker artsbestemmelse.

– I fjor fikk vi imidlertid inn et levende voksent individ. I fjor var det en veldig varm sommer, noe som kan forklare funnet. Prøven er nå sendt videre til et laboratorium for analyse, slik at vi kan få bekreftet om det faktisk dreier seg om jaktflått. Vi avventer fortsatt svar på dette, sier Kerlefsen.

Professor Snorre Stuen forklarer at det kun er den voksne jaktflåtten som smitter mennesker, og fra nymfestadiet tar det minst to-tre måneder å nå dette stadiet. 

– Det forutsetter en varm sommer for at denne utviklingen skal skje, sier Stuen.

– Er den så skummel som den høres ut?

– Grunnen til at vi har fokus på denne jaktflåtten er at den har øyne og kan springe etter deg – opptil 30 cm i sekundet er registrert – samt at den kan være bærer av Krim-Kongo blødningsfeber (CCHF) - et virus som kan forårsake høy dødelighet hos mennesker, sier Stuen.

Flåttekspert Stuen kan likevel berolige eventuelt bekymrede lesere noe, men han viser samtidig til at utviklingen går i feil retning.

– Foreløpig er ikke dette viruset påvist på undersøkte jaktflått i Nord-Europa. Men dersom klimaendringene fortsetter om før, særlig med økt sommervarme, vil jaktflåtten høyst sannsynlig bli observert hyppigere i årene som kommer, sier Stuen.

Den samme oppfatningen har Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret.

– Det er viktig å følge med på utviklingen. Vi setter derfor stor pris på at folk er årvåkne og melder inn uvanlige funn, sier hun.