Nå lager NASA et nytt krater på Merkur
Krasjer sonde etter elleve års reise.
Dem er det mange av fra før av, på den innerste planeten i solsystemet. Kratre, altså.
Den lille, massive steinplaneten Merkur minner på mange måter om vår egen måne. Den er ikke så mye større, og ser på samme måte ut som en (sfærisk) grå sveitserost.
De siste årene har vi lært mer om planeten enn noensinne, gjennom NASAs romsonde MESSENGER (kort for MErcury Surface Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging). Denne ble skutt opp i 2004.
Oppdraget har allerede foregått lenger enn planlagt, og nå er det tomt for drivstoff. I dag vil reisen dermed ta slutt, idet sonden styrtes ned på planetens overflate.
Les også: Svidde virkelig NASA av millioner av dollar for å lage en penn som kunne skrive i verdensrommet?
Messenger er Merkurs første menneskeskapte satellitt – altså det første objektet vi har sendt i bane omkring planeten. Det har å gjøre med at dette er fryktelig vanskelig: For å stabilisere den ved den lille planeten, måtte sonden ta en omvei så reiseveien ble svimlende 7,9 milliarder kilometer(!).
For å sette det i perspektiv, så er middelavstanden mellom jorda og sola (en astronimisk enhet, AE) på 149,6 millioner kilometer, mens Merkur på sin side befinner seg 0,39 AE fra sola (litt over halvveis mellom oss og stjerna, altså). Avstanden som Messenger har reist, er på sin side lenger enn den største avstanden fra sola til Pluto ( som vi nå også endelig skal besøke, i sommer).
Les også: Ikke la deg lure …
Messenger ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida den 3. august 2004, og var endelig fremme i mars 2011.
Sist gang vi var i nærheten av planeten, var med sonden Mariner 10, som fløy forbi tre ved tre anledninger på 70-tallet. Allerede da oppdaget man at Merkur har et eget, riktignok svakt, magnetfelt. Messenger har til sammenligning ikke fløyet forbi Merkur tre, men flere tusen ganger – og har kunnet gjøre mye mer detaljerte observasjoner.
Sonden har om bord syv vitenskapelige instrumenter, inkludert kameraer, spektrometere, magnetometer og en høydemåler. Ved tiårsjubileet fra oppskytingen i fjor, hadde den sendt tilbake over 250 000 bilder og 10 terabyte med vitenskapelig data.
Merkur er mindre enn de største månene i solsystemet, Ganymede ( der forskere nylig har oppdaget et underjordisk hav), og Titan. Merkur er derimot i stor grad metallisk, og er mer massiv enn disse månene – bare jorda har større massetetthet av planetene.
Oppdragene til Messenger har vært blant annet å studere den kjemiske oppbygningen av planetens overflate og dens geologiske historie, å lære mer om planetens magnetfelt, og å avgjøre størrelsen og tilstanden til planetens kjerne (som for øvrig virker å være flytende, og fyller hele 42 prosent av planetens indre).
Et av de mest overraskende funnene sonden har gjort, er at den har bekreftet at det finnes ispå Merkur. Planeten befinner seg så nærme sola at overflatetemperaturen kan nå over 400 grader celsius, men til gjengjeld er rotasjonstiden så langsom at den «mørke» siden har temperaturer ned i 200 blå (en av mange grunner til at dette ikke er et sted noen har lyst til å oppholde seg). Nede i kratrene, der holder temperaturen seg så lav at de kan være permanent dekket av is.
Mer om Messengers oppdrag og oppdagelser, kan du lese hos NASA, her og her.
Her kan du se hvordan det så ut da den fløy over Merkurs nordpol i fjor sommer (NB: videoen er i fortfilm, i 7x hastighet).
Les også: Én tvilling skal tilbringe et helt år i verdensrommet. Den andre studeres på bakken av NASA
Nedenfor er ruta du ser i filmen. Legg merke til navnene som er gitt til kratrene, som alle tilhører avdøde kunstnere og kreative – inkludert forfatteren J.R.R. Tolkien, kunstneren Vasilij Kandinskij og komponisten Sergej Prokofjev.
PS: Beæret med egne kratre på Merkur er også «våre egne» Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Edvard Munch og Henrik Wergeland. En komplett liste kan du finne her.
Messenger har en egen Twitter-konto, der den deler «sine» tanker og opplevelser.
Nå vet den at enden er nær; i går kom dette bildet ut, med teksten «Dette vil gi deg en idé om hvor stort krateret mitt blir».
This will give you an idea of how big my crater will be. http://t.co/JeNn54c6RQ pic.twitter.com/7rFZHE5P6p
— MESSENGER (@MESSENGER2011) 29. april 2015
Bildet har sonden tatt selv. Skalaen er to meter per piksel, og totalt en kilometer på tvers. Messengers eget krater vil ligne de minste på bildet, på omtrent 16 meter diameter.
Navnet på sonden er smart: Akronymet kan oversettes som «budbringer». Og Merkur, eller Mercurius, var den romerske versjonen av den greske guden Hermes – budbringeren. (Merkur er også guden for handel).
Sonden vil fortsette å bringe bud om Merkur helt frem til den setter et permanent merke til minne om seg selv, klokka 21.26 i kveld, norsk tid.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Hubble-teleskopet er 25 år! Her er de vakreste og mest ikoniske bildene
Lurer du på hvordan en stjerne låter? NASA offentliggjør lyd fra verdensrommet