Første bemannede måneferd på over 50 år: Aldri har mennesker vært lenger unna jorden

Månen vil fortone seg som en basketball holdt på en armlengdes avstand. 

I alle fall for mannskapet på fire om bord romfartøyet Orion, del av NASAs romferdsprogram Artemis II. Astronautene skal i april, etter flere utsettelser, bli de første menneskene som kretser rundt månen på mer enn 50 år.  Og det er ingen kort tur gjengen på fire begir seg ut på. 

–  Avstanden fra jorden til månen er i underkant av 400 000 kilometer (noe som tilsvarer Oslo-New York 65 ganger, journ. anm.), sier nå pensjonert fagsjef ved Direktoratet for romfart, Arvid Bertheau Johannessen, til klikk.no. 

Foreløpig er ny oppskytingsdato satt til 1. april.

Verdensrommet begynner der atmosfæren slutter, ved cirka 100 kilometers høyde. Astronautene om bord på romfartøyet Orion skal med andre ord reise 4 000 ganger lenger enn avstanden fra jorden til verdensrommets begynnelse. Ikke bare det; astronautene skal etter planen sette verdensrekord. 

Lengst unna noensinne

 På det ytterste punktet vil romfartøyet Orion nemlig befinne seg cirka 10 000 kilometer bak månen, forklarer Arvid Bertheau Johannessen. 

– Det vil være det ytterste punkt noen mennesker har reist til i rommet. 

Den nåværende rekorden ble satt av Apollo 13-ekspedisjonen i 1970.

–  De befant seg 254 kilometer «bak» månen, sier eksperten, som forklarer at turen til månen vil ta cirka fire dager og at hele ekspedisjonen er planlagt å vare i 10 dager. 

Artemis II er del av et stort program NASA har forberedt i flere tiår, sier Bertheau Johannessen. 

– NASA samarbeider med Europa gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA samt med Japan og Canada om programmet. 

Artemis II fungerer som en forløper til noe enda større, forklarer eksperten. 

Forskningsstasjon

20. juli 1969 landet Apollo 11-ekspedisjonen på månen. En hel verden fulgte med på begivenheten via direktesendt TV. Neil Armstrong ble verdensberømt som første menneske som satte sine ben på månen. Hans kommentar «that's one small step for [a] man, one giant leap for mankind» (et lite skritt for (ett) menneske, men et stort skritt for menneskeheten» ble udødeliggjort. 

Den siste måneferden fant sted tilbake til 1972. De høye kostnadene var hovedårsaken til at NASA skrinla ytterligere måneferder. 

I alle fall frem til nå. 

– Artemis II er i stor grad en teknisk forbereredelsesferd til en senere ekspedisjon, Artemis III, hvor man skal lande på månen.

Men ikke bare skal man tilbake til månen: 

– Hovedmålet med Artemis-programmet er å komme tilbake til månen og oppholde seg der over lengre tid. 

Formålet er å nærmere utforske månen og dens omgivelser, sier Arvid Bertheau Johannessen. 

 – Artemis III er foreløpig planlagt til 2028, sier han og legger til at Artemis-ekspedisjonene skal legge grunnlag for ytterligere ekspedisjoner lenger ut i rommet.

På sikt ønsker man å tablere en forskningsstasjon på månen, forklarer Arvid Bertheau Johannessen. 

– Litt som stasjonene i Antarktis i ekstreme omgivelser, sier han og legger til:

– Man vil nærmere undersøke forekomstene av ressurser og spesielt vann, som bør kunne benyttes som lokal ressurs for å oppholde seg på månen. 

I tillegg, sier Bertheau Johannessen, er månen et velegnet sted som base for å reise lenger ut i rommet på sikt.

Dra til Mars

Elon Musk har uttalt at han innen 2026 vil sende mennesker til Mars. Men å ta seg til Mars, en planet som ligger 225 millioner kilometer unna jorden, har så langt vist seg for utfordrende for menneskeheten. 

–  Det er vanskelig å se for seg bemannede ekspedisjoner lenger ut enn til Mars, sier Arvid Bertheau Johannessen. 

– Mars er allerede en stor utfordring. En tur–retur-reise vil ta minst to år, og vi har ikke teknologi og løsninger ennå for at mennesker kan overleve en slik tur med hensyn til for eksempel mat, drikke, stråling og andre fysiske og psykiske påkjenninger.

Vektløshet

Om bord i romfergen Orion, som skal ta de fire astronuatene ut på Artemis II-ekspedisjonen, vil astronautene kjenne på en følelse ikke mange av oss har kjent på: Å ikke veie noe.

–  Med unntak av perioden med hard akselerasjon under oppskyting og under den harde oppbremsingen når de vender tilbake til jorda vil astronautene i romskipet Orion oppleve tilnærmet vektløshet, eller mikrogravitasjon som det kalles, sier Arvid Bertheau Johannessen. 

– Tilsvarende det astronauter på den internasjonale romstasjonen opplever, legger han til. 

På månens overflate, derimot, er det faktisk tyngdekraft. 

–   Men kun cirka en sjettedel av det vi opplever på jorda, sier han og illustrerer. 

– Veier du 60 kg på jorda, vil det oppleves som 10 kg på månen. Vi husker bildene fra måneferdene hvor astronautene «hoppet» rundt. Hadde de vært helt vektløse ville de svevd av gårde, sier Bertheau Johannessen til klikk.no. 

De fire astronautene

Besetningen på Orion utgjøres av: 

* Fartøysjef Reid Wiseman (50). Wiseman er fra Baltimore i Maryland og har vært NASA-astronaut siden 2009. I tillegg er han marineoffiser, jagerflyver, testflyver og ingeniør. Wiseman har tatt del i flere romferder tidligere.

* Pilot Victor J. Glover (49) fra California er som Wiseman marineoffiser, jagerflyver og ingeniør. Har vært NASA-astronaut siden 2013. Glover oppholdt seg fra høsten 2020 til mai 2021 168 dager i verdensrommet som pilot for NASA-ekspedisjonen Space X Crew- 1. Har også deltatt på andre ekspedisjoner der han blant annet har bidratt med vitenskapelige undersøkelser. 

* Oppdragsspesialist Christina Koch (47) ble født i Michigan men vokste opp i Nord-Carolina. Hun er ingeniør og NASA-astronaut siden 2013. Har vært med på flere ekspedisjoner. Blant annet har hun satt rekord som den kvinnen som har oppholdt seg lengst i verdensrommet, etter å ha vært 328 dager om bord i Den internasjonale romstasjonen. Den internasjonale romstasjonen har kretset rundt jorden siden 2000 i en høyde av 350 kilometer. 

* Oppdragsspesialist Jeremy Hansen (50) er  flyoffiser, jagerflyver og fysiker i tillegg til astronaut. Han vil bli den første kanadieren som flyr rundt månen. 

Raskere enn en kule

Romfartøyet Orion som skal ta de fire astronautene opp til – og bak – månen, er sin beskjedne plass til tross innrettet for å gi mannskapet mest mulig komfort. Selve kapselen mannskapet skal bo i har en diameter på fem meter, en høyde på tre meter og et boareal på ni kubikkmeter, som kan sammenlignes med størrelsen til en større varebil. 

Orion har allikevel et privat toalett og et eget lite treningsområde med treningsmaskiner astronautene må benytte daglig for ikke å tape muskelmasse, i tillegg til sengeplasser og oppholdsrom. 

Orion kan oppholde seg i rommet i inntil 21 dager. Fartøyet vil på tilbaketuren fra månen nyttiggjøre jordens tyngdekraft og vil nå en hastighet på omtrent 40 000 km/t. Dette tilsvarer 40 ganger marsjfarten til et passasjerfly eller 24 ganger farten til en kule. Med det ville Orion kunnet fly fra Oslo til New York på cirka åtte minutter. 

Kapselen mannskapet oppholder seg i, den såkalte crew-modulen, er den eneste delen av Orion som skal returnere til jorden. Derfor separeres den fra service-modulen før den når atmosfæren, forklarer Arvid Bertheau Johannessen. Service-modulen brenner så opp i atmosfæren på grunn av de høye temperaturene der. Et varmeskjold sørger for at så ikke skjer med crew- modulen. 

– Når crew-modulen kommer inn i jordas atmosfære på vei tilbake, etter å ha blitt separert fra service-modulen,  oppstår det høy friksjon som bremser ned farten. Dette skaper også meget høye temperaturer, forklarer Arvid Bertheau Johannessen. 

–  Derfor er det avgjørende med gode varmeskjold for å beskytte selve romskipet og ikke minst innsiden og mannskapet. 

På grunn av varmeskjoldet merker ikke besetningen noe til temperaturen på utsiden på 2 760 grader celsius. Inni fartøyet holder temperaturen seg på behagelige 21 grader. 

Orion er videre utstyrt med 11 fallskjermer som bremser farten den siste biten før fartøyet lander i sjøen. Når Orion treffer vannflaten, er farten redusert til 27 km/t. 

Kilder: nasa.gov, pbs.org, astroevents.no, kennedyspacecenter.com, forskning.no, lockheedmartin.com, Store norske leksikon