Leonardo DiCaprio: - Det jeg har sett, skremmer livet av meg
Skuespillerens dokumentarfilm om global oppvarming er sjokkerende.

- Klimaendringer er uten tvil det viktigste spørsmålet akkurat nå. Endringene er kommet mye raskere enn først antatt. De siste årene har vi sett noen dramatiske endringer i temperaturen på kloden. Om du ser på hele universet er ikke jorden mer enn en liten båt. Men jeg tror at dersom den båten holder på å synke, drar vi det andre med oss ned.
Påstanden kommer fra avtroppende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, i Leonardo DiCaprios kommende dokumentarfilm "Før syndefloden".
I filmen følger vi den miljøengasjerte skuespilleren i hans reise jorden rundt på jakt etter spørsmål og søkelys på verdens utfordringer forbundet med klimaendringer.
Dokumentarfilmen er laget i forbindelse med FNs utnevnelse av skuespilleren som ambassadør for FN i saker som omhandler klimaendringer.
Se trailer:
DiCaprio holdt også en tordentale fra FNs talerstol i 2014, der han oppfordret verdens leder til å "tørre å ta grep".
I talen understreket han at "dette er ikke hysteri, men virkelighet".
Året etter gikk også "Wolf of Wall Street"-stjernen i protesttog i New Yorks gater for å sette fokus på problemet. Kritikken haglet fra TV-kanaler som Fox News, der man anser klimadebatten som vås.
- Ban Ki-Moon kalte Leo "en fantastisk stemme for klimaspørsmålet". Det er som å omtale Jeffrey Dahmer (dømt seriemorder og kannibal red. anm.) som en god representant for gryteretter, kommenterte et TV-anker sarkastisk.

Massive utfordringer
Utfordringene mennesker står overfor er massive. Så hvor skal en starte?
Ifølge direktør Michael Brune i miljøverngruppen Sierra Club er første steg å innse at verden har gjort seg sterkt avhengige av fossilt brennstoff.
- Om vi skal kunne kjempe en effektiv kamp mot klimaendringene, må vi tørre å si høyt at fossilt brennstoff er en hjørnestein i verdensøkonomien. Olje driver mesteparten av transportsektoren, mens kull og naturgass er kilde til strøm i store deler av verden, forklarer Brune.

- Og jo mer avhengig vi har blitt av fossilt brennstoff, jo mer drastiske ting har vi gjort for å utvinne det. Du ser dette i utgraving av kull i fjell, hydraulisk oppsprekking på jakt etter naturgass, oljeutvinning offshore og i oljesand, kanskje den mest ødeleggende formen for utvinning av fossilt brennstoff.
- Det er ingenting som heter "rent fossilt brennstoff", mener Sierra Club-sjefen.
DiCaprios første møte med problemstillingen kom under et besøk med daværende visepresident Al Gore. Politikeren har i etterkant blitt en av de fremste stemmene i miljøkampen.
I dokumentaren er skuespilleren selv vitne til noen av de massive ringvirkningene global oppvarming har på planeten, da han besøker de arktiske områdene med en gruppe forskere.
- Innen 2040 vil du ha mulighet til å seile gjennom Nordpolen. Det vil ikke være noe is igjen i Nordishavet Vi brenner så mye fossilt brennstoff at isen smelter, sier forsker Enric Sala til skuespilleren.
Les også: Virusekspert: - Vi står på kanten av en global pandemi hele tiden
- De arktiske områdene er som en klimaanlegg for den nordlige halvkule. Dersom den forsvinner, kommer det til å påvirke havstrømmer, som igjen kommer til å påvirke været. Dette kan føre til katastrofale oversvømmelser eller tørker. Det er kanskje den mest dramatiske klima - og miljøforandringen noensinne, legger han til.

De økende temperaturen er en stor utfordring for verdens polarområder.
Grønland er et av stedene som har blitt kraftig påvirket. I løpet av fem år, har mer en ti meter i høyden og flere hundre kubikkmeter med is smeltet, forklarer en forsker.
Poenget illustreres ved at en slange, som tidligere lå ni meter under isen, nå har kommet til syne på grunn av all smeltingen.
Store motkrefter
97 prosent av alle verdens forskere støtter at klimaendringer er menneskeskapt. Likevel er mange av verdens politikere motvillige til å ta de drastiske grepene som trengs for å gjøre en forskjell.
Flere av USAs største og mest profilerte politikere og medieprofiler hamrer igjennom at global oppvarming er oppdiktet.
- På et tidspunkt ble FBI koblet inn for å undersøke en konvolutt jeg fikk tilsendt. Konvolutten inneholdt et hvitt pulver, forteller forsker og professor Michael E. Mann ved Penn State University.

Mann og hans kollegaer mottok dødstrusler som følge av sin rapport "The Hockey Stick". Rapporten fikk navnet etter en graf som viste hvordan verdens temperaturer har holdt seg jevnt, helt til de siste årene hvor det har hoppet i taket. Grafen lignet dermed en hockeykølle.
Rapporten som ble presentert falt ikke i god jord hos amerikanske medier. Mann og hans kollegaer ble hengt ut som svindlere og sjarlataner av store mediehus som Washington Post og Fox News. Professoren måtte blant annet forsvare tallene foran politikere i en energikomitee.
Mann mener at motivene til klimanektere på høyt nivå er simpelt: Store energiselskap står bak med pengesekken.
- Disse personene trenger ikke å vinne en seriøs forskningsdebatt. De trenger kun å splitte folket. Og alt det hatet og redselen blir finansiert og fôret av en håndfull aktører, hevder Mann i dokumentaren.
- Taktikken deres er å finne personer med en solid og imponerende bakgrunn som er villig til å selge selskapenes ideer til folket.

Mann viser blant annet til organisasjoner som The Heartland Institue og Americans for Prosperity. Begge grupper finansiert av Koch-familien, et av de største familiekonsernene i USA og med store interesser innen fossilt brennstoff. I 2013 hadde Koch Industrier en inntekt på 115 milliarder dollar, mer enn 950 milliarder kroner.
- De er villige til å gjøre alt for å beskytte rikdommen sin, og er tungt inne med lobbyister i Kongressen, hevder Mann.
Globalt problem
Men alle som følger debatten vet at dette ikke er et problem konsentrert i USA. Klima er globalt problem, noe DiCaprio tar opp i dokumentaren med besøk til både Kina og India.
Men der DiCaprio kanskje trodde han skulle få gehør for sine argumenter om at verdensbefolkning må begynne å investere i og skifte mot mer miljøvennlig energi, får han en skjennepreken av Sunita Narain ved Center for Science and Enviroment i Dehli, India.
Les også:Mellom 50-100 millioner mennesker døde av denne sykdommen
Med over 300 millioner indere uten tilgang til strøm, står landet overfor massive utfordringer som går inn i klimadebatten.
- Vi (India) bryr oss om klimaendringene, men faktumet er at vi er et land der bare tilgang til energi er en like stor utfordring som klimaendringene i seg selv. Vi må sørge for at alle indere har tilgang til energi, forklarer Narain.
- I dag har vi over 700 millioner husholdninger som lager mat på bioenergi. 700 millioner husholdninger! Om alle de skulle skifte over til fossilt brennstoff, ville jorden blitt kokt. Og hele tiden får vi høre fra amerikanske ingeniører "å, de fattige burde bytte over til solenergi" eller "hvorfor gjør dere de samme tabbene som vi gjorde?". Sannheten er dog at amerikanere bruker mye mer energi enn resten av verden. (...) Man må begynne å ta med livsstil og forbruk i debatten, sier forskeren.

Hun viser til undersøkelser som forklarer hvordan én amerikaner bruker like mye strøm som 10 personer i Kina, 34 personer i India og 61 personer i Nigeria.
- Amerikanere må absolutt endre liv og lære. Jeg er enig med deg og vi må få investert mer i alternativ energi, forsøker DiCaprio seg.
- La oss være ærlige, Leo. Hvem og hvordan vil dere investere? India og Kina gjør i dag mye mer innen alternativ energi enn USA. Hva gjør dere som kan være et eksempel for resten av verden å følge? avbryter Narain oppgitt.
Hun legger til at det i dag er verdens fattige som får lide og kjenne på konsekvensene av klimaforandringene.
Narain viser til en løkbonde som opplevde å få hele avlingen ødelagt da et halv år med nedbør kom i løpet av fem timer.
DiCaprio besøker også øysamfunn i Stillehavet som opplever drastisk stigning og oversvømmelser de siste ti årene.
De siste 30 årene har over 50 prosent av verdens korallrev blitt ødelagt.
Men det er ikke bare havet som får lide.
- Vi fjerner økosystemer som vanligvis hjelper oss å stabilisere klima. I likhet med havet absorberer regnskogen karbondioksid fra atmosfæren. I tiår har skogen pustet inn avfallstoffer og lagret det i stammen, løv og så videre. De har beskyttet oss fra de stoffene, men nå som vi fjerner disse beskytterne kommer de massive utslippene tilbake i atmosfæren, forklarer Lindsey Allen, direktør for Rainforest Action Network.
Regnskogen i Indonesia må vike for industrien. Over 80 prosent av landets skog har blitt fjernet, blant annet for å gjøre plass for palmeolje-plantasjer. Oljen som du finner i alt fra hurtigmat til sminke har ofte skapt overskrifter grunnet dens effekter på miljøet. Blant annet fikk blogger Sophie Elise mye oppmerksomhet i 2015 da hun oppfordret til boikott av sjokoladeegg fra Freia fordi de inneholder palmeolje.

Ifølge dokumentaren er det ikke bare palmeolje som er blant de store miljøsynderne.
Forsker Gidon Eshel ved Bard College forklarer hvordan storfe påvirker klima mer enn man kanskje skulle tro. Storfe er en av hovedgrunnene til avskoging på verdensbasis.
Bare i USA benyttes 47 prosent av landområdene til matproduksjon. Av disse 47 prosentene, brukes cirka 70 prosent kun til å produsere mat til storfe. Bare ett prosent brukes til frukt, nøtter og grønnsaker.
- I realiteten er storfe en av de mest ineffektive brukene av jordens ressurser, mener Eshel.

At storfe også står bak utslipp av metan, gjør ikke saken bedre.
- Rundt 10-12 prosent av USAs totale utslipp skyldes storfe. Det er sjokkerende. Tro det eller ei, så er det enkelt å påvirke disse tallene. Det er bare å endre på dietten din, sier Eshel.
Forskeren forklarer at kylling trenger mindre landområder og slipper ut mindre drivgasser i atmosfæren. Om du inkluderer poteter, ris eller korn, kan man redusere forbruket drastisk.
- Jeg skjønner at ikke alle er klare for å spise tofu 24/7, men om du bare trenger litt kjøtt mellom tennene bytt til kylling. På den måten kan du redusere opp til 80 prosent av utslippene dine.

Store utfordringer
- Den fossile industrien er verdens største industri. De har mer penger og innflytelse enn noen annen sektor. I mine øyne trenger vi et lite opprør. Den vitenskapelige biten av debatten viser at vi uunngåelig er på vei mot stor skade. Jo raskere vi tar tak i problemet, jo mindre skade vil resultatet være, sier Tesla-gründer Elon Musk.
Les også: Mayanes virkelige dommedag
DiCaprio besøker Teslas Gigafabrikk i Reno i Nevada. Målet med fabrikken er å skap og utnytte solenergi, og lage batterier som kan fri verden fra massive kraftverk.
- Det kan være i en avsidesliggende landsby der solcellepanel lader opp batterier som igjen gir energi til resten av landsbyen. På denne måten kan man slippe anlegg og kraftledninger over alt. Man kan sammenligne det med da mobiltelefoner begynte å ta over for landlinje-telefoner, forklarer Musk.

Ifølge Teslas beregninger trenger verden 100 slike gigafabrikker for å kunne supplere hele verden med nok energi. Problemet er at Tesla har ikke råd til å bygge alle slike fabrikker selv. Musk håper at verdens største land og industrier vil bidra til å bygge lignende fabrikker.
- Om store selskaper i Kina, USA og Europa bidrar og begynner å prioritere dette området, så kan vi sammen akselerere overgangen til fornybar energi.
CO2-avgift
Selv om global oppvarming kan virke som et nytt fenomen, har deler av det akademiske miljøet forsøkt å sette søkelys på de massive utfordringene i flere tiår. Så hvordan skal man få endret verdens oppfatning og innse at man står overfor et veivalg?
Mange eksperter mener eneste måten å få verden til å endre innstilling, er å få dem til å svi økonomisk. Økonomiprofessor ved Harvard, Greg Mankiw, mener å innføre en avgift på CO2-utslipp er den beste løsning.

- Tanken er basert på at vi vil skatte dårlige vaner i samfunnet. Da vi hevet avgiftene på sigaretter, begynte folk å røyke mindre. Klimaendringene har store økonomiske ringvirkninger på samfunnet. En CO2-avgift vil tvinge folk til å innse de kostnadene. Å bare appellere til folks moralske side er vanskelig. Folk har altfor mange problemer i hverdagen til å trekke inn miljøet i hver eneste avgjørelse de må ta. Men en avgift vil dytte dem i riktig retning, mener Mankiw.
Dessverre ser fremtiden dyster ut.
Den svenske forskeren Johan Rockström har sett på ringvirkningene på kun få økninger i temperaturen.
- Vi beveger oss mot en økning i temperaturen på fire varmegrader. Vi har ikke hatt en fire grader varmere verden på over fire millioner år. Så det er ikke en verden vi har mye kunnskap om, sier Rockström.
Den svenske professoren forklarer at verdens temperaturer har holdt seg stabile de siste 12.000 årene, men at man de siste årene har hatt en dramatisk stigning i temperaturen. Det er en dyster fremtid Rockström tegner.
- Akkurat nå beveger vi oss mot en økning på 1 plussgrad. Vi er allerede på 0,85 plussgrad, så vi øker mye raskere enn først antatt. Før vi når 2 plussgrader, vil alle verdens korallrev kollapse. Prognosene er at vi vil nå 1.5 til 2 plussgrader, så det kommer nok til å skje. Ved 3-4 plussgrader vil det skapes hetebølger mange steder i verden som vil gjøre områdene ubeboelige. Jordbruk rundt ekvator vil kollapse, som igjen vil skape matmangel, sier han i dokumentaren.
Når varmen har lagt seg, vil kulden komme, forklarer en annen forsker.
Massive forflytting av menneskegrupper vil være et annet problem.
Ødelagte avlinger, vann - og matmangel i kombinasjon med stigende hav vil føre til at alle mennesker som bor langs verdens hav, vil trekke innover i jakt på trygghet.
Men alt håp er ikke ute. Flere land, spesielt i Europa tar grep for å skape alternative energikilder. I Tyskland, Sverige og Danmark kommer mye av det daglige strømbehovet til innbyggerne fra vindkraft og solcellepanel. I 2015 annonserte Sverige at de håper å bli verdens første fossilt brennstoff-frie land i verden. Klimaavtalen i Paris er også sakte steg i riktig retning for å stoppe den negative utfordringen.

Astronaut, professor og leder for Earth Sciences Divison hos NASA, Piers Sellers er optimistisk.
Han forklarer blant annet hvordan jorden kan reparere seg selv dersom vi ser på vårt eget forbruk.
Sellers sier at dersom man hadde stoppet all brenning av fossilt drivstoff umiddelbart, ville jorda kjølnet seg selv ned etterhvert.
- Temperaturene ville gått litt opp en periode, så ville de begynt å gå ned.
Astronauten sier at han ikke tror alt håp er ute.
- Ting ser ikke bra ut, nei. Tørker som var spådd til å komme om 50 år, er her nå. (...) Og fakta er på bordet: Isen smelter, jorden blir varmere og havnivåene stiger. Men i stedet for å tenke "dette er håpløst", la oss si "ja, dette er problemet. Hvordan finner vi en vei ut av det?". For det er flere veier ut av det.
Leonardo DiCaprios dokumentarfilm "Før syndefloden" sendes på National Geographic Channel søndag 30. oktober klokken 22.00.