Mayaenes virkelige dommedag

- Er vi alle dømt til undergang?

- Kommer livet på jorden til å opphøre 21. desember 2012?

- Er det virkelig dette mayaene forutsa?

Dette er spørsmål krigsreporteren og filmskaperen Diego Buñuel stiller seg, og går på jakt etter svaret sammen med et filmteam fra National Geographic.

Ved hjelp av spesialutviklet utstyr undersøker gruppen hulesystem som tidligere ikke har vært undersøkt i sammenheng med slutten på mayafolkets beryktede kalender.

Og finner mayaenes virkelig dommedag.

Det er imidlertid ikke alt National Geographic avduker.

- Våre eksperter finner noe som er så sjokkerende at det vil forandre alt vi vet om mayaindianernes apokalypse, sier Diego Buñuel.

Ender etter 5000 år

Har du vært på nett jevnlig det siste året, kan du nesten ikke ha unngått å lese om den påståtte dommedagen 21. desember 2012.

Her er likevel korversjonen:

Ifølge romfartsorganisasjonen NASA er det spesielt to ting som fyrer oppunder apokalypsen.

- Historien startet da det ble hevdet at Nibiru, formodentlig en planet oppdaget av sumererne, er på vei mot jorden, skriver NASA.

Det finnes ikke noen planet med navnet Nibiru, men det stoppet ikke profetiene.

- Det var først spådd at katastrofen skulle inntreffe i 2003, men da ingenting skjedde, ble datoen for dommedagen flyttet til desember 2012 og koblet til en av syklusene i den eldgamle Mayakalenderen. Den over 5000 år gamle kalenderen slutter på vintersolverv, derfor datoen 21. desember 2012

LES OGSÅ: - Derfor går jorden ikke under

Hemmelig bibliotek

Mayaenes langtidskalender slutter altså brått den 21. desember 2012. Men hva er egentlig årsaken til at den er knyttet til død og fordervelse i så ekstrem grad?

Svaret finnes antakelig i én av kun fire gjenværende bøker etter mayafolket.

En kopi av boken fra begynnelsen av 1800-tallet, som National Geographic får tilgang til, er så verdifull at den oppbevares på et hemmelig bibliotek.

Boken gir et sjelden innblikk i mayaenes verden, men den aller siste siden i boken er i denne sammenhengen ekstra interessant.

Siden inneholder representasjoner på enorme mengder vann og en rekke dødssymboler. Den tyske historikeren Ernst Förstemann har tolket innholdet slik at det representerer en verdensomfattende kataklysme. En syndflod.

Ikke alle er enige i den tolkningen.

Arkeologen John Hoopes tror at illustrasjonen i boken, som også inneholder en rekke symboler på livet, like gjerne kan bety begynnelsen på noe nytt. Noe livgivende.

- Så i bunn og grunn handler det hele om hvordan en tolker det, sier reporteren Diego Buñuel.

Massegraver

Mayaene selv tolket mye i aller verste retning. I nedgangsperioder skulle gudene ha sitt, og ofringene tiltok. Ifølge historikerne var blod fra testikler det beste gudene visste, men da en langvarig tørkeperiode rammet folket på 900-tallet, var ikke blod nok.

Gudene ville ha liv. Allers helst livet til små barn.

På denne tiden var mayabyen Chichen Itza et ekstremt voldelig sted. I tilknytning til byen lå flere hellige «cenotes», store vannfylte hulesystemer som mayaindianerne så på som svært hellige.

En av brønnene heter Cenote Holtun. Den aller viktigste kalles bare «Den hellige hulen».

- Dette er et veldig hellig sted. Mayaene ser på dette som inngangen til den hellige, overnaturlige verden, sier arkeologen og huledykkeren Guillermo de Anda i programmet.

I virkeligheten er hulene massegraver hvor tusenvis av mennesker måtte bøte med livet.

Ved hjelp av en innretning kalt «solkulen», en spesialutviklet «lommelykt» til 50.000 dollar, dykker teamet ned i en av hulene.

Synet forbløffer TV-teamet.

Mayaene opplevde apokalypsen

Skjelett fra mennesker, ofte barn ned i syv-åtteårsalderen, ligger strødd fra bunnen av hulen og helt opp til overflaten. Flere av hodeskallene har tydelige kuttmerker, som kan tyde på at barna ble skalperte før de ble kastet levende ned i dødsbrønnene.

For Guillermo de Anda betyr det hovedsakelig én ting.

- Volden og ofringene kan tyde på at mayafolket var inne i en dårlig periode, forklarer de Anda.

I virkeligheten var situasjonen forferdelig.

I løpet av det 9. og 10. århundre forsvant mayaindianerne. Hele sivilisasjonen forlot sine fantastiske byer og byggverk. Det er ingen generelt akseptert teori som alene forklarer sammenbruddet. Storstilt fråtseri og overjakt er én teori. Den omfattende tørken, som varte i 200 år, er annen, om enn en som har en del

En studie publisert i Science i 2012 fant ut at beskjedent reduksjon i nedbør, tilsvarende til kun 25 til 40 prosent i årlig nedbør, kan ha vært det avgjørende vendepunktet for mayakulturens sammenbrudd.

Uansett hva grunnen var, det var dommedag for mayafolket.

Ny dommedag?

Mayafolket var, som vi er i dag, opptatt av tiden.

Mayakalenderen er basert på observasjoner av himmelhvelvingen og avansert matematikk. Den ble utformet av en eliteklasse av mennesker som var blant de få i befolkningen som kunne lese og skrive.

Men hvorfor slutter denne eliteklassen brått å regne på tiden etter 21. desember 2012?

Vel, de gjorde ikke det.

- I byen Xultun i Guatemala, har arkeologen William Saturno gjort funn i et byggverk som vil kaste nytt lys over datoen 21.12.12, sier Diego Buñuel.

Saturno hevder et av rommene i mayabyggverket var et arbeidsverksted for den skriveføre eliten.

I rommet er det tegnet ned en rekke datoer, tekster og tegninger. Og det er spesielt ett område arkeologen har festet seg ved.

- Her finnes det datoer som spenner over 7000 år, langt forbi den påståtte dommedagen. Det Saturno har funnet, viser at mayafolkets tidsregning ikke slutter den 21. desember 2012, sier Buñuel.

Har du utsatt julehandelen i år, er det med andre ord på tide å begynne nå ...

National Geographic Channel kjører «dommedagsuke» fram til 21.12.12. Denne artikkelen er basert på dokumentaren «Mayakalenderen: Den virkelige dommedag?» som sendes søndag 16. desember 21.30.