Kjemiker forklarer
Hvordan føles det å dø?
Kjemiker forklarer nøyaktig hvordan det er å dø.
Hvordan føles det egentlig å dø?
31. oktober er det Halloween, og muligens lader du opp til en kveld med skremmende skrekkfilmer, kanskje spekket med de mest groteske måter å dø på.
Om du reagerer på skrekkfilmer, er de kjemiske reaksjonene i kroppen din de samme som om det var deg som faktisk opplevde det du ser på skjermen. Bare i lettversjonen.
Men hva om det virkelig var deg som øyeblikkelig vil bli innhentet av en rabiat drapsmann, og hakket til døde med kniv eller øks?
Det er hva American Chemical Society forsøker å svare på i denne videoen.
Følelsene dine, uansett hvor skrekkelige, er jo tross alt bare kjemiske reaksjoner i hjernen og kroppen din. Du kan jo prøve å huske på det mens du skriker av full hals ...
1. Frykt
Frykt er det første som slår inn. Frykt er en kognitiv reaksjon som setter deg i beredskap når du står overfor fare. Rett og slett kjemiske prosesser som forteller kroppen om å komme seg til helsike unna.
Adrenalinet begynner å pumpe i kroppen og leveren skiller ut glukose, som gir deg ekstra energi. Cortisol pumpes ut for å holde alt i sjakk og sørge for at du er i såkalt flykt- eller kamprespons.
Men la oss se for oss at du verken klarer å flykte eller ta opp kampen med øksemorderen.
Du blir tatt.
Det er ta skrikene begynner.
2. Skrik
I videoen forklares det at skrik er en automatisk ur-reaksjon, og nyere forskning viser at vi oppfatter skrik på en helt annen måte enn tale.
Dødsskrik går rett til lytterens nødsenter i hjernen, amygdala, nesten som om vi forsøker å varsle andres hjerner om den umiddelbare faren.
I dette tilfelle er det en drapsmann som som hører skrikene dine, og siden denne personen åpenbart ikke reagerer på samme måte som normale mennesker, vil ikke hylene hjelpe deg stort.
Tiden er inne. Drapsmannen hever øksen, og slår med alle krefter. Øksebladet borer seg inn i kroppen din.
Hva skjer nå?
3. Grusom smerte
Funksjonen til smertesenteret thalamus er å hindre at det skrekkelige som skjer med kroppen din, ikke skal skje igjen. Du kjenner med andre ord smerten fra et øksehugg eller knivstikk klart som krystallglasskår.
Men du kommer deg jo ikke unna. Du skal dø, og kan bare håpe på at det skjer raskt.
Vel ...
4. Klinisk død
Sett at du ikke har massive hjerneskader, så vil du raskt være klinisk død.
Men hjernen dør ikke like raskt.
Hjertet stanser og du puster ikke, men nyere forskning tyder på at hjernen nå går inn i en hyperaktiv fase. Det er foreslått at dette kan være forklaringen på det mennesker beskriver som "nær døden"-opplevelser.
Les også: Har forskerne løst gåten "nær døden"-opplevelser?
5. Hjernen går i høygir
Undersøkelser med rotter som fikk hjertet kunstig stoppet, viste at aktiviteten i hjernen var lignende aktiviteten da dyrene var helt bevisste. Bortsett fra en ting. Signalene var opp til åtte ganger sterkere.
At hjernen er i høygir i opp til 30 sekunder etter at hjertet stopper, mener forskere tyder på at nær døden-fenomenet har en fysisk - og ikke åndelig - forklaring.
6. Biologisk død
Typiske nær døden-opplevelser blir beskrevet som gjensyn med avdøde pårørende, at livet passerer revy, kraftig lys eller ut av kroppen-opplevelser. Noen beskriver at de ser seg selv på operasjonsbordet mens legene jobber med å redde livet deres.
Forskere tror dette skyldes en hallusinasjonseffekt forårsaket av at hjernen dør.
For som American Chemical Society forklarer, når du først har sett lyset er det ikke lenge før det slukkes helt.
Når hjernen til slutt gir opp, er du biologisk død.
Siste stopp på dødstoget.
En versjon av denne artikkelen er tidligere publisert på Side3.
Denne saken ble første gang publisert 31/10 2016.
