Har forskerne løst gåten?
Nær-døden-opplevelser blir ofte tolket som et tegn på liv etter døden. Hjerneaktiviteten etter døden overrasker forskere.
Mennesket er opptatt av døden. Det gjennomsyrer vår kultur, det ligger i vår bevissthet av vi en dag skal slutte å eksistere. Spørsmålet om hva som skjer etter vår tid på jorden, er sentralt i de fleste av verdens religioner.
Til nå har ingen dødd og kommet tilbake for å fortelle hvordan det var, men vi har tilsynelatende noe som nærmer seg - såkalte nær-døden-opplevelser.
Ifølge Wikipedias artikkel om fenomenet kan slike opplevelser spores i urgamle skrifter, så langt tilbake som til Gilgamesj-eposet, flere hundre år før vår tidsregning. Munken Beda den ærverdige beskrev samme sak på 700-tallet. 700 år etter det igjen malte Hieronymus Bosch maleriet «Ascent of the Blessed» som blir knyttet til fenomenet.
Oppdaget en forskjell
I dag har vi bedre statistikk. En undersøkelse publisert i 2001 forteller at om lag to av ti som har en nær-døden-opplevelse husker opplevelsen så sterkt at de kunne gjenfortelle den stort sett ordrett i et nytt intervju åtte år senere.
En amerikansk undersøkelse fra 1982 antyder at 2,5 prosent av befolkningen har hatt en slik opplevelse.
Opplevelsene og beretningene er ofte tolket som et tegn på et liv etter døden. Men virkeligheten synes å være mindre spennende, om vi skal tro forskere ved universitetet i Michigan.
Forskerne antyder at opplevelsene forårsakes av elektriske impulser i den døende hjernen.
Funnene er publisert i tidsskriftet «Proceedings of the National Academy of Sciences» og kan studeres nærmere på pnas.org.
Undersøkelser med rotter som fikk hjertet kunstig stoppet, viste at aktiviteten i hjernen var lignende aktiviteten da dyrene var helt bevisste. Bortsett fra en ting. Signalene var opp til åtte ganger sterkere.
At hjernen er i høygir i opp til 30 sekunder etter at hjertet stopper, mener forskerne tyder på at nær døden-fenomenet har en fysisk - og ikke åndelig - forklaring.
Typiske nær døden-opplevelser blir beskrevet som gjensyn med avdøde pårørende, at livet passerer revy, kraftig lys eller ut av kroppen-opplevelser. Noen beskriver at de ser seg selv på operasjonsbordet mens legene jobber med å redde livet deres.
Forskerne tror dette skyldes hallusinasjonseffekt forårsaket av at hjernen dør.
Skeptisk
- Vi ble overrasket over det høye nivået av aktivitet, opplyser George Mashour ved universitetet i Michigan i Ann Arbor.
- Faktisk, forklarer forskeren, nivået til mange elektriske signaturer som kjennetegner bevissthet ble overskredet, noe som tyder på at hjernen er i stand til å ha godt organisert elektrisk aktivitet i løpet av den første fasen av klinisk død.
Seniorforsker Chris Chambers ved universitetet i Cardiff påpeker imidlertid overfor avisen Daily Mail at en må være forsiktig med å overføre studier utført på rotter til mennesker.
- Vi vet ikke i hvilken grad rotter fornemmer bevissthet, så vi vet ikke hva aktiviteten i hjernen betyr. Vi måtte gjøre undersøkelser i mennesker, sier Chambers.
Mashours forskerkollega Jimo Borjigin understreker at studien gir det første vitenskapelige rammeverket for nær-døden-fenomenet.
- Dette vil være en plattform for framtidige studier på mennesker for å undersøke mentale opplevelser i den døende hjernen, inkludert det å se lys under hjertestans, sier Borjigin i en kommentar.
Denne saken ble første gang publisert 13/08 2013.