Fakta om fly
Derfor slukkes lyset i flyet
Fakta om flyturen du antakelig ikke vet.
Du har sikkert lagt merke til at lyset i kabinen slukkes eller dempes når det flyet takser ut rullebanen og til noen minutter etter at man er i luften. Det samme skjer rett før flyet lander, men hvorfor er dette en rutine?
Ifølge magasinet Illustrert Vitenskap skjer det av hensyn til passasjerenes og mannskapets nattsyn. Må man evakuerer et fly er hvert sekund kostbart, og dyrebar tid må ikke gå tapt fordi øynene må omstille seg. Passasjerene må blant annet kunne se lysstripene i gulvet når de må ut. Leselyset slukkes ikke, siden det er for svakt til å påvirke nattsynet.
Her har vi samlet et knippe andre fakta du kanskje ikke visste om fly.
"Doors to automatic and cross check"
Rett før flyet skal ta av, kan du høre kommandoen "Doors to automatic and cross check" fra cockpiten.
Mange antar at kabinpersonalet får beskjed om å sjekke at dørene er lukket ordentlig, men i virkeligheten får de beskjed om aktivere de selvoppblåsbare evakueringsskliene slik at de «skytes» ut automatisk dersom dørene åpnes.
Umulig å åpne døren i ti tusen meters høyde
Apropos dører. Mang en passasjer har med gru forestilt seg hva som hadde skjedd dersom en gal person åpnet døren mens flyet var i luften.
I virkeligheten er det kul umulig.
Les også: Tvang passasjerene til å betale for flybensin
Dørene på et fly først slår innover før de dyttes ut. Takket være at lufttrykket inne i kabinen er mye høyere enn på utsiden, presses dørene hardere og hardere på plass etter hvert som flyet stiger. I en høyde på 10.000 meter vil det i praksis være umulig for en person å åpne dørene.
Luft til besvær
Trykket i kabinen er også hva som gir deg dotter i ørene når flyet letter og lander. Trykket i kabinen holdes kunstig høyt, men ikke like høyt som nede på jorden - det er omtrent på 75 prosent av normalt atmosfærisk trykk.
Når flyet skal lette har du imidlertid luft i kroppen som er presset sammen som om du var på jorden. Når denne luften blir fanget i kroppen, for eksempel i den snirklete øretrompeten, kan du kjenne ubehag når trykket i luften utenfor kroppen øker eller minsker.
Derfor smaker te og kaffe rart
Trykket i kabinen er også hva som får spesielt engelskmenn til å grine på nesa av teen (og kaffen for den saks skyld).
Den «tynne» lufta får vannet til å koke ved rundt 90 grader istedenfor ved 100, og gir dermed en litt annen smak på den varme drikken. Kaffe- og teeksperter mener imidlertid at 100 grader er for varmt vann og gir både kaffe og te mer bitterhet enn den burde. Så det er kanskje mer en smakssak?
En annen årsak kan være at vannet ikke nødvendigvis er helt rent. Ifølge Forbes hender det at tankene vannet oppbevares i aldri har vært vasket.
Hvorfor er det fremdeles askebegre på fly?
Det er flere tiår siden det ble totalforbudt å røyke på fly, men fremdeles er alle fly utstyrt med askebegre.
Les også: Derfor er det fremdeles askebegre på fly
Årsaken er rett og slett at det amerikanske (FAA) og det europeiske luftvartsverket (EASA) ikke helt stoler på at passasjerer klarer å motstå røyksuget og tenne seg en røyk på toalettet.
Uten askebeger kan en sigarettstump i verste fall havne i avfallsbøtten sammen med papir, starte en brann og forårsake en tragedie.
Det kan virke unødvendig å fortsatt ha askebegre i fly, men konsekvensen av å droppe det, kan i verste fall bli fatal.
123 mennesker døde da et fly fra Rio de Janeiro til Paris i 1973 måtte nødlande på grunn av røyk i kabinen. Det antas at røyken ble forårsaket av at en antent sigarett hadde blitt kastet i søppelkassen på toalettet.
Mange av passasjerene døde av røykforgiftning før flyet traff bakken.
Fysikkens lover
Når du ser på et fly på himmelen, har du garantert lagt merke til kondensstriper som følger flyet. Men om du ser litt nøyere etter, vil du legge merke til at stripene aldri starter rett etter flyet, men et stykke bak. Hvorfor er det slik?
Drivstoff i fly består av hydrokarboner som forbrennes til karbondioksid og vann. Temperaturen i en flymotor ligger rundt 1300 grader celsius og dermed sprøytes vannet ut som vanndamp. I møtet med den kalde luften utenfor motorene kondenseres vannet tilbake til bittesmå dråper eller iskrystaller. Det tar imidlertid litt tid, og det er grunnen til avstanden mellom flyet og kondensstripene.
Det er bare fysikk, og helt logisk når man tenker etter.
Men en ting som ikke virker like logisk, er hvordan en 400 tonn tung jumbojet egentlig klarer å lette.
Helt fra skolebenken har vi lært at vingens konstruksjon fører til at luften passerer rask over vingen og saktere under. Dette skal skape et høytrykk under vingen og delvis vakuum over, slik at flyet nærmest «suges» opp i luften - det såkalte Bernoulli-prinsippet.
Dette er imidlertid ikke helt korrekt. Man regner med at bare 20 prosent av oppdriften til et fly kan komme av Bernoulli-effekten, mens resten er som et resultat av prinsippet beskrevet i Newtons tredje lov. Dersom Bernoulli-effekten var det eneste som holdt et fly i luften, ville det ikke kunne ha flydd opp ned, noe vi jo vet ikke stemmer.
I virkeligheten er den fysiske forklaringen til hvorfor et fly på 400 tonn kan lette, uhyre kompleks. Vi skal nøye oss med å generalisere ned til hovedprinsippet, nemlig at det er vingens vinkel gjennom luften som er viktigst. Dersom vingens såkalte leading edge er vinklet svakt oppover vil mesteparten av luften passere under vingen, og dermed presset flyet oppover.
Kun 15 minutter med oksygen
Spørsmål-og-svar-nettsiden Quora har et innlegg for den som er nysgjerrig på hva som foregår ombord i fly. Side3 har tidligere skrevet om fem hemmeligheter piloter helst ikke snakker om. En av "hemmelighetene" er hvor lenge passasjerer har tilgang på oskygen dersom uhellet skulle være ute.
Om oksygennivået skulle synke i kabinen og oksygenmaskene falle ned, sies det at du kun har 30 sekunder til å få dem på deg før du svimer av. Og når du får på deg masken er det ikke mer enn et kvarter med luft i tankene til alle passasjerene.
Det er imidlertid mer enn nok tid for piloten til å få flyet ned i lavere høyder med nok oksygen.
Hvor trygt er det å fly?
Vel, statistikken er svært betryggende. I snitt er det kun én av 125 millioner passasjerer som dør i en flyulykke. Det er tre ganger så trygt som å ta et tog (og når bekymret du deg sist for det?), og tolv ganger tryggere enn å kjøre bil.
Faktisk er det større sjanse for at du dør i løpet av seks timer på jobben enn i løpet av seks timer på et fly. Og mens vi leker med statistikk, det er mye farligere å kjøre til og fra flyplassen, enn det er å fly...
LES OGSÅ:
Denne saken ble første gang publisert 06/01 2016.