La middagstorsken i dukkevognen og trillet rundt på den hele dagen

Hva er lyden av sommer for deg?

– Suset fra en deilig sommerbris, fuglekvitter, tøffende båter, måkeskrik, bølgeskvulp og glad latter. Jeg er så heldig å bo ved sjøkanten. Rett som det er fylles huset med familie og venner, og Anders tar frem trekkspillet sitt og spiller. Da er det sommer. 

Ditt kjæreste sommerminne fra barndommen?

– Gjennom to somre drev foreldrene mine et hotell på Fjærholmen ved Verdens Ende i Vestfold. Jeg var 10–11 år gammel og fikk stå fast i kiosken og selge is og brus. Mor hjalp litt til der og i kjøkkenet. Pappa gjorde forefallende arbeid, som å male skilt. På kveldene underholdt vi gjestene og fikk musikere på besøk. Innimellom alt dette var vi ute og rodde.  

Hvordan så en typisk sommerferie ut for deg da du var liten?

– Broren min trivdes på ­feriekoloni, men jeg ville ikke, og ble i stedet med bestemor og bestefar til Herøya i Steinsfjorden, ikke langt fra Sundvollen. Sporveien hadde hytter der, og vi var der i flere somre. Jeg minnes da jeg var seks-syv år gammel og fikk drikke eventyrbrus og se og hilse på kuene. Jeg er fortsatt glad i kuer. Hvis jeg ser noen, hender det at jeg stopper bilen, går ut og sier hei til dem. Da «må» jeg ha litt nærkontakt og lukte på dem. 

Husker du en spesiell sommerforelskelse?

– Nei, noen sommerforelsk­else kan jeg ikke huske at jeg hadde. Det var helt sikkert noen kjekkaser etter hvert som jeg vokste til, men jeg lot ikke sommeren bli påvirket av en gutt. 

Hva var favorittisen din som barn – og er det fortsatt den samme i dag?

– Da jeg var barn, fantes det en liten, tynn vaniljeis, helt plain, som ikke kostet så mye. Det var den vi hadde råd til. Den finnes ikke lenger, så nå går det i pistasjis eller Kroneis med Non stop. Noen ganger spiser jeg bare non stop'ene og legger den tilbake i fryseren og får litt snill kjeft av barna fordi jeg har forsynt meg av topplokket. De finner dem med spor av musetenner.  

Les også: Unni Lindell: – Jeg følte meg utrygg og litt ensom

Elsket å gå på skolen

Hva pleide du å pakke med deg i strandbagen som barn?

– I min barndom dro vi til ­elven Stilla i Maridalen for å bade. Den eneste solkremen som ble med, var en boks ­vaselin, som vi smurte leggene med for å bli brune. Vi hadde også med badetøy og håndkle, men ikke så mye mer. Vi tittet litt på gutta og hutret oss kalde og våte hjem. 

Hvordan var det når skoleåret var ferdig – frihetsfølelse eller kjedsomhet?

– Jeg elsket å gå på skolen, men så også frem til de lange sommermånedene. Fra jeg var syv år gammel var jeg i jobb med å underholde. Det var derfor at jeg i fjor på 17. mai, i en alder av 77 år, kunne feire 70 år som artist. Men jeg løp også litt rundt med venner. Alt var fint. 

Hva var et typisk sommerantrekk for deg?

– Jeg var en rampejente, som løp rundt barbent og med shorts og T-skjorte på. Når jeg jobbet, måtte jeg ha på meg kjole. 

Les også: (+) Leserne forteller: Samboeren min tok ikke ansvar da vi ble foreldre

Torsken i dukkevogna

Hva slags typisk sommermat fikk du hjemme – og lager du det fortsatt?

– Vi spiste ofte fisk, som mor surret i panna i smør, med gressløk i buken. En gang da jeg var rundt fire år, kjøpte hun en torsk på rundt tre kilo, som hadde øyne som så på meg. Jeg syntes så synd på den at jeg kledde på den kyse og kjole, så la jeg den i dukkevognen og trillet rundt på den hele dagen. Helt til mamma kjente en stygg lukt. Fortsatt elsker jeg torsk. 

Hvis du kunne gjen­oppleve én sommer fra barndommen, hvilken ville det ha vært – og hvorfor?

– Jeg må tilbake til Herøya, til tryggheten, friheten og kuene, til tiden jeg fikk sammen med bestemor og bestefar. Men en dag på Fjærholmen kunne jeg gjerne også hatt i reprise. Jeg fikk gjøre så mye forskjellig. Fikk stå bak disken, badet i sjøen, opptrådte. Hele tiden skjedde det noe, og det passet mitt lynne godt. 

Hvordan ser en perfekt sommerdag ut for deg i dag?

– Jeg har det perfekt hjemme. Huset vårt ligger ned mot Oslofjorden, og vi har åpent hus og tar imot masse mennesker, både familie og venner. Jeg elsker å ha liv og røre rundt meg. Barn, barnebarn, venner, en hel haug med ­bikkjer løpende rundt. Vi har plass til 24 rundt bordet, og jo flere vi er, jo bedre har vi det. Vi skravler, synger, spiller, ler. Ofte kan vi sitte oppe hele ­natten og gå rett til frokost.