Samboeren min tok ikke ansvar da vi ble foreldre 

Vi har strevd og kavet i forholdet vårt over lengre tid, og det begynte da vi ble foreldre for noen år siden.

Da Milla kom til verden, handlet alt om henne, og vi glemte oss selv som par. 

Audun tok det for gitt at han hadde friheten til å gå ut sammen med vennene sine og leve som før, mens jeg ble sittende hjemme. 

Å bli mor er det største på jord for min del, men jeg hadde ikke regnet med at det skulle bli så altoppslukende. 

Det tok all min tid, og etter hvert som månedene gikk, fikk også jeg et behov for å være bare meg, sammen med mine venner.

Alt endret seg da vi ble foreldre. Audun likte ikke å være alene hjemme med Milla, så det ble kun snakk om korte turer ut for min del. Vi, som aldri før hadde kranglet, begynte å krangle om bagateller.

Jeg følte meg bundet til hjemmet. Jeg trengte stimuli utenifra og følte meg på et tidspunkt lei og nedstemt.

Jeg syntes ikke Audun tok ansvar, og jeg syntes at han hengte seg altfor mye opp i kjønnsrollemønsteret om at det viktigste for babyen vår var at jeg som mor skulle være mest mulig rundt henne. 

Jeg hadde to sterke og motstridende behov i meg over lengre tid. Behovet for å være sammen med Milla, og behovet for å komme meg ut av huset og være sammen med venninnene mine på egen hånd. 

Audun og jeg kranglet mye om dette. Han så kun sine egne behov og viste ikke mye forståelse for mine. Og jeg mente selvsagt at han var den største egoisten i to sko.

Det enkleste hadde vært å gå hver til vårt på den tiden, og det var noe jeg tenkte mye på. 

Det ville ha løst problemene med den stadige kranglingen, og jeg så for meg at jeg ville ha fått mer frihet, og at livsgleden min ville vende tilbake. 

Nå følte jeg at gleden i meg gradvis forsvant.

Les også (+): Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Da jeg så over i nabohagen, falt hele livet mitt sammen

Han lyttet til meg

Men så våknet kamplysten i meg. Vi kunne ikke bare gi opp. Jeg sa til Audun at vi enten måtte prioritere forholdet vårt og finne løsninger til begges beste, eller så fikk vi gå fra hverandre.

Det fikk ham til å forstå alvoret. 

Jeg har aldri tidligere vært så tydelig og bestemt som jeg var da, og han lyttet til meg. Vi satte oss ned og pratet om livssituasjonen vår og om hvordan vi ønsket å ha det. 

Jeg var veldig klar på at vi begge måtte føle oss sett og forstått, både som individer og som foreldre.

Det har resultert i en ukeplan vi har hengende på kjøkkenet for å få oversikt, og hvor vi lager avtaler oss imellom.

Vi ble enige om å investere i barnevakt et par ganger i måneden for å være sammen med venner. 

tillegg stiller besteforeldrene opp når det passer, men de er også opptatte med sitt. 

For oss er ukeplanen et veldig viktig verktøy for å se at det er en balanse mellom rollene våre som foreldre, ektefelle og venn.

Les også: (+) Etter 46 års samliv gikk jeg fra mannen min. Jeg har ikke angret et sekund

Mer overskudd

Vi er blitt mer bevisste på at det er viktig med impulser utenfra i denne tiden som Milla er så krevende som hun er. 

Det gir mer energi og overskudd for oss begge. Hver søndag setter vi oss ned og lager denne oversikten over uken som kommer. 

Vi planlegger alt fra fritid til middager, og for oss var det akkurat det som skulle til. 

Audun er blitt flinkere til å bidra, og han er ikke lenger redd for å ta ansvaret for Milla alene. Det gjør alt så mye enklere. 

På mange måter føles det som om vi har valgt hverandre på nytt, under helt andre premisser. Og så lenge det fungerer og vi kan prate sammen, tror jeg faktisk at Audun og jeg vil holde sammen.

Ikke minst fordi vi begge ønsker oss flere barn, og at vi nå har erfart at det krever noe av oss begge for å få det til å fungere i hverdagen. Er begge foreldrene fornøyde, er det også enklere å leve et småbarns- og familieliv. 

Det er i alle fall vår erfaring. 

Nå har vi laget ferdig ukeplanen vår. Vi har allerede gjort en avtale med vår faste barnevakt neste fredag, da skal vi spise på restaurant med et vennepar før vi skal på kino. 

Det ser jeg frem til. Vi har lagt den vanskelige tiden bak oss. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske noveller