Vass, men folksom Wolverine

Wolverine - USA 2009. Regi: Gavin Hood. Med Hugh Jackman, Ryan Reynolds, Liev Schreiber, Dominic Monaghan

Aldersgrense: 15 år

Filmen om Wolverine forsøker å vise hvor ensom og alene mannen med de lange klørne er. Det er bare så synd at han er omkranset av folk hele tiden. Det hele blir ganske folksomt når det skal berettes hvor Wolverine kommer fra.

Logan er et sykelig barn med en merkelig lidelse. Når han blir sint, vokser det klør ut av knokene hans og han får et morderisk temperament. Det er kun hans bror Victor som forstår ham. Kanskje ikke så rart ettersom Victor (Liev Schreiber) har sine egne "plager".

De to fortsetter ferden sammen, men er vanskelige å kontrollere og de havner til slutt i general William Strykers (Danny Huston) tropp av mutanter (for øvrig et begrep som ikke blir spesielt forklart - noe pussig siden dette liksom skal være begynnerfilmen).

Hugh Jackman er en god Wolverine og får frem flere av hans konfliktfylte sider. Samtidig gir filmskaperne ham enhver sjanse til å vise frem sin imponerende fysikk, nesten på grensen til det overdrevne. For de actionglade er det nok å se på her. Men vi skulle gjerne gått noe dypere.

Jackman er trygg på sin Wolverine, det er derfor mystisk at de ikke lar ham spille mer av historien. Det er pussig ikke å gi ham mer plass, når de skal fortelle historien om nettopp Wolverine. Selvfølgelig er det mange klisjeer rundt en såpass kjent superhelt som Wolverine, men samtidig er Jackman god nok til å gjøre disse severdige.

Isteden pøses det på med alt for mange figurer, få av dem får nok tid på lerretet til å klare å bygge opp noe vi engasjerer oss i. Foruten Liev Schreiber som Victor/Sabretooth og Danny Huston som William Stryker, blir de andre for intetsigende til at de fortjener en plass i filmen.

"Wolverine" er best når Jackman får han får vise hvem jerven. Actionsekvensene er bra, men de bærer ikke nok av Wolverines historie i seg.