Slik blir 17. mai på TV 2
For Vår handler de sterkeste nasjonaldagsminnene fra barndommen om søsteren som strålte som drillpike, mens Peter helst skulle vært sitt første 17. mai-tog foruten.
– Selv om man ikke skal overdramatisere, ligger det et alvor over oss nå. Vi lever i en urolig tid. Jeg tror mange vil ha et mer reflektert forhold til 17. mai i år. Jeg har aldri tenkt så mye over dagen som jeg gjør nå, og jeg tror ikke jeg er alene om det, sier Vår Staude (58).
Sammen med Peter Moi Bubresko (49) skal den erfarne programlederen lede TV 2s tradisjonsrike 17. mai-sending. Med seg har de kokk Christer Rødseth (34), værdame Ane Nyrerød (54) og en rekke gjester og reportasjer fra feiringer over hele landet.
– Tanken på uro og konflikt har nok streifet mange av oss. Det tror jeg gir en ekstra dybde til feiringen i år. 17. mai er en utrolig fin, men også viktig dag, som både forsterker samholdet og nasjonalfølelse, mener Vår.
Sporty nasjonaldager
Vår og Peter jobber vanligvis annethvert år på 17. mai. I fjor, da Peter hadde fri, fikk han oppfylt en liten barndomsdrøm.
– Jeg er ikke fra Oslo, så det var stort for meg å få gå i barnetoget med klassen til barna og vinke til kongefamilien på Slottsplassen. Det var en fantastisk opplevelse, men også litt slitsomt, erkjenner Peter.
Når Vår har fri på 17. mai, har hun og ektemannen, Knut Holmann (56), ofte valgt en aktiv vri på nasjonaldagen.
– Vi har vært på Finse, syklet i marka, gått Maridalen på tvers og padlet kano. Det har blitt mange minnerike, utradisjonelle nasjonaldager, forteller Vår.
Men én ting er hellig, uansett hvor de befinner seg:
– Flaggheisingen. Hjertet mitt banker litt ekstra når Knut går ut i hagen tidlig om morgenen og heiser flagget. Jeg står gjerne på badet og ordner meg mens han bretter det ut og lar det stige til værs blant spirende bjørketrær. Det er et av de fineste øyeblikkene på nasjonaldagen, deler Vår.
Peter, på sin side, forteller at det er enklere tradisjoner som gjelder hjemme hos ham:
– Vi har ikke flaggstang, men hos oss handler 17. mai om barna, masse is, god mat og noe godt i glasset. Vi er ikke de som står opp klokken åtte for å synge nasjonalsangen, men det er verdens beste dag likevel, konkluderer han med et smil.
Kokk Christer Rødseth, som også er en del av sendingen, vet godt hva som må til:
– Jeg er korpsgutt i hjertet! Jeg spilte saksofon i korps hele barndommen. Og pølse – det hører med til 17. mai, poengterer han.
Les også: Ingrid Alexandra overrasket alle i fjor. Dette er bunadene hun kan velge i
«God morgen Norge» på 17. mai
For både Vår, Peter og Christer er det stort å få være en del av TV 2s nasjonaldagsfeiring.
– Vi har så mange lojale seere, og det er utrolig hyggelig å få være sammen med dem på en så spesiell dag. Etter alle årene er det det aller fineste med denne jobben, sier Peter.
Vår nikker:
– Jeg tror mange ser på «God morgen Norge» som en kjær venn. Det har jeg alltid i bakhodet. Ikke alle har noen å feire med. Noen har mistet noen de er glad i, andre har tunge dager. Det er ikke noe vi gnir inn, men det sitter i ryggmargen. Vi skal være en varm, trygg og inkluderende stemme på 17. mai.
Les også: (+) Konfirmasjonsgave: Vi ga broren penger. Kan vi gi søsteren en mye dyrere bunad?
Barndomsminner
Programlederne har mange minner fra 17. mai-feiringer i barndommen. For Vår handler det sterkeste minnet om søsteren Tone, som var drillpike.
– Jeg husker at jeg var grønn av misunnelse på grunn av det. Søsteren min hadde hvite lakkstøvletter, et kort, rødt skjørt og en utrolig stilig, liten hatt på hodet. Hun drillet til den store gullmedaljen og gikk helt foran i toget, mens jeg kom luskende bak, sannsynligvis med snørr under nesen og tommelen i munnen, ler Vår og legger til:
– Jeg tror til og med hun var tamburmajor.
Et annet minne som har festet seg hos Vår, er fra da barna hennes var små – på en nasjonaldag som ble alt annet enn solrik.
– Vi var i Gardeleiren for å se på drilltroppen. Barna hadde på seg parkdresser, og jeg sto med dunjakke og lue. Det snødde tett og var iskaldt, men barna smilte, med is i hele ansiktet. Jeg glemmer det aldri! Det er de dagene som ikke går helt etter planen, man husker best.
Les også: Ny bunadstrend vekker reaksjoner: – Gjør vondt i bunadshjertet
Nesten traumatisk
Også kollega Peter har minner fra barndommens nasjonal- dager, og den første feiringen han husker, gikk nemlig ikke helt etter planen.
– Jeg begynte ikke i barne-hage før jeg var fem år. De første årene var jeg hjemme med mamma, noe som var mye mer komfortabelt enn å være i barnehage. Dermed ble det et sjokk for systemet mitt å begynne der, forteller han.
Overgangen ble ekstra tydelig da han gikk i 17. mai-tog for første gang.
– Jeg husker det som nesten traumatisk. Jeg ville absolutt ikke gå i tog, men svelget det i meg og gikk, forteller han.
Nasjonaldagsfeiringen begynte altså ikke så bra for han, men etter hvert lærte han å bli glad i den. Et av Peters beste minner stammer fra barneskolen.
– Da skolen min på Kolsås, Levre skole, skulle få en ny fane til barnetoget, ble det arrangert en tegnekonkurranse blant elevene. To tegninger ble valgt ut – og én av dem var min! De to tegningen kom på fanen. Det var stort, forteller han og smiler fornøyd, før han fortsetter:
– Jeg vet ikke om de fortsatt bruker fanen, men i mange år var det min tegning som prydet Levre skoles fane.
