Bunadstrenden skaper debatt: «Gjør vondt i bunadshjertet»

«Helt grusomt!» mener noen, «kjemepfint!» sier andre om bunadstrenden: – De vil ikke se helt lik ut som mor og bestemor, sier bunadsekspert.

NY VRI: Marie Murby Pedersen synes den rosa skjorta hun har sydd til Oslobunaden sin, er kjempefin.
Publisert

De siste årene har det blitt mer vanlig å bytte ut den hvite bunadsskjorta med skjorter i andre farger, som dyp rød, rosa eller grønt, eller skjorter med blomster- eller rutemønster over det hele. 

Om det er fint eller ikke – eller greit eller ikke – er det uenighet om. På Egmonts forum, Kvinneguiden, går diskusjonen høylytt:

«Det gjør vondt i bunadshjertet» og «bunaden er jo etter hvert blitt som en klovnedrakt» er blant kommentarene der. 

Men andre sier: «Kjempefint!», «ja til mer kreativitet» og «jeg digger det!»

Les også: Bunadstrend vekker reaksjoner: – Helt grusomt 

Kjendisbluse skaper debatt

Den siste tiden har debatten blusset opp igjen som følge av at artist Sandra Lyng lanserte sin egen variant av bunadsskjorte, kalt  «drømmebluse».

Blusen ble ifølge Lyng revet ut av butikkhyllene, men det er slett ikke alle som synes den lever opp til navnet, skriver NRK.

– At folk vil leke seg med farger i ulike stoffer, og bryte med det tradisjonelle preget er helt i orden. Men da må folk kjøpe seg en festdrakt, og ikke en bunad, sier Tove Holzmann i Norske bunader i Stavanger til NRK.

Selv forklarer Lyng at hun har respekt for bunaden, men at hun har satt i gang ny produksjon. 

– Jeg har respekt og forståelse for at man ønsker å bevare den nydelige norske tradisjonen. Og jeg heier både på det, og på dem som også vil blande inn et moderne uttrykk, sier Lyng til NRK.

REVET BORT: Sandra Lyngs bunadsbluser ble revet bort, men ikke alle er like begeistret for de utradisjonelle blusene.

Eget særpreg

Marie Pedersen Murby fra Oslo er en av de som har kastet seg på trenden.

– I fjor ønsket jeg å gi bunaden min et nytt uttrykk. Bunaden min er det kjæreste jeg har, jeg er veldig stolt av den. Men siden jeg først skulle gjøre noe utradisjonelt, ville jeg ta en farge som gikk igjen i bunaden og som «poppet», og da falt det på rosa.

Hun kjøpte stoff og sydde skjorta selv.

– Bunaden så jo nesten helt ny ut! Gøy hva endring av skjorte kan utgjøre for uttrykket, sier Marie.

Hos Heimen Husfliden, der de har utviklet og sydd bunader i over 130 år, har de sett at interessen for bunadsskjorter med mer utradisjonelle mønstre og farger har økt.

BUNADSEKSPERT: Ellen Øverland, produksjonsleder Heimen Husfliden

– Vi ser en trend der først og fremst yngre kvinner er interessert i skjorter med andre farger eller mønstre. De ønsker å sette sitt eget særpreg på bunaden sin for å ikke å se helt lik ut som mor og bestemor, sier bunadsekspert Ellen Øverland, som er produksjonsleder ved Heimen Husfliden i Oslo.

– Man velger selvfølgelig selv hvilken skjorte man vil bruke til bunaden sin, men vi informerer kundene våre om hvilke skjorter som tradisjonelt sett hører til deres bunad, sier Øverland.

At flere har lyst til å ha et litt mer individuelt preg på bunaden sin og skille seg mer ut, har de også merket hos Norske Bunader. 

Den type skjorte de selger mest av, hvis man ikke regner med de originale, hvite linskjortene, er ifølge markedsansvarlig Esben Thyrum skjorter i forskjellige farger med og uten broderi; gjerne som en ekstra skjorte for å kunne bytte på ved ulike anledninger.

SAMME TEMA: Det er blomstermotiv på vesten, så da passer det kanskje fint med blomstrete skjorte til Nordlandsbunaden?

Påvirket av beltestakken og festdraktene

– Noen ganger ser vi at enkelte trekk i motebildet påvirker måten vi bruker bunad på. De blomstrete skjortene er et slikt eksempel, sier Camilla Rossing.

BUNADSEKSPERT: Camilla Rossing er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Hun er leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad.

– Det har nok en sammenheng med festdraktenes oppblomstring, og den valgfriheten de tilbyr. Men det henger også sammen med den enorme populariteten som bunaden kalt beltestakk fra Aust-Telemark har oppnådd, sier Rossing.

I tillegg til at mange synes beltestakken er veldig fin, liker mange den fordi den har så mange flere valgmuligheter enn med mange av de andre bunadene, tror Øverland:

– Det gjør det lett å sette sitt eget særpreg på bunaden, påpeker hun.

ROASATONER: Damaskkjol fra Gudbransdalen med blomstrete bomullsskjorte.

Gøril Heimen fra Trøndelag har valgt en blomstrete skjorte med rosa bunn til sin Grafferdrakt fra Gudbrandsdalen.

– Jeg er egentlig litt «bunadspoliti». Jeg liker for eksempel ikke at man går med joggesko til bunaden, for det syns jeg ødelegger det fine antrekket det er. Men akkurat ny og mer fargerik skjorte syns jeg var så utrolig stilig, og det gir bunaden et nytt og veldig fint uttrykk, synes jeg.

Bunadene utvikles alltid i en dragkamp mellom unge og gamle, mellom brukere og fagfolk, mellom tradisjon og impuls, forklarer Rossing. Hun mener populariteten har gjort at tradisjonene og normene fra Telemark, som fremdeles i dag styrer bruken av beltestakken, har blitt vannet ut og blitt usynlige for mange bunadsbrukere, særlig utenfor fylket.

– Når en bunad blir så populær utenfor kjerneområdet sitt, mister den kontakten med tradisjonen, og den vil begynne å utvikle seg på egen hånd, styrt av helt andre normer, forklarer hun.

FESTDRAKTER: Reglene og normene rundt festdrakter er helt andre enn til bunader. Denne drakten, med skjorte laget av en gammel duk, har «God morgen Norge»-programleder Vår Staude (t.v.) sydd selv ved hjelp av videoinstruksjoner fra Fæbrik, som blant annet Jenny Skavlan står bak.

«Uheldig» smitteeffekt 

Det fører også til en smitteeffekt, mener Rossing.

– Dessverre ser vi at beltestakken har blitt så populær at den ikke bare brukes langt utenfor kjerneområdet sitt, men at visse trekk ved bunaden har smittet over på andre bunader, sier Rossing.

BUNADSUTVIKLER: Barbro Tronhuus Storlien.

Det kan være for eksempel overdådig bruk av silkebånd, fløyel og silkeskjerf i store mengder.

– Og ikke minst fargede og blomstrete skjorter, sier hun.

Barbro Tronhuus Storlien er bunadstilvirker og tidligere styreleder i Norges Husflidslag. 

Hun både syr bunader og holder mange bunadskurs. Hun skjønner at noen kan ønske å sette litt særpreg på bunaden, men oppfordrer alle til å sette seg inn i bunadens historikk.

GUDBRANSDALEN: Til Grafferbunaden hører det en hvit skjorte til, men slik ser den ut med en blomstrete skjorte. 

– Det er ikke alltid så lett for folk å vite hvorfor noe er lov til én bunad, og ikke til en annen, sier hun.

Mens det er et vell av muligheter om du har en Beltestakk fra Telemark, har du ikke det om du har for eksempel en Nordlandsbunad.

– Det er jo fordi Beltestakken har vært en folkedrakt som folk har gått med til hverdags og fest i Telemark i en mye lengre tidsepoke enn Nordlandsbunaden, som ble utarbeidet av en nemnd i 1928. Mens det finnes mange ulike skjorter til Beltestakken, ble Nordlandsbunaden laget med kun hvit, brodert linskjorte, sier Storlien.

Gjøre hva man vil

Selv om de fleste foretrekker bunad fra et område de har tilhørighet til, ser man at dette er i endring, og at flere velger etter hva de synes er fint. 

Så ønsker du for eksempel en blomstrete bunadsskjorte til Nordlandsbunaden, er det ingen andre enn du som bestemmer om du får lov til det.

EKSEMPEL PÅ BUNADSSKJORTE: Elvira skjorte i florlett chiffon, fra vallandfestdrakt.no, kr 1499.
Piz Sion skjorte i silke, fra Tyrihans, kr 4950.
Marthe skjorte med broderi, 100 % bomull, fra Sparkjøp, kr 399,90.

– Det er jo selvfølgelig lov, men om man begynner å ta i bruk helt fremmede plagg sammen med en bunad, endrer men ikke bare den enkelte bunaden, men også tradisjonen som bunaden er en del av, mener Rossing.

– Festdrakter som ligner beltestakken i hovedtrekk, men som stiller seg helt fritt fra noen lokal tradisjon, har bidratt til inntrykket av man egentlig kan gjøre hva man vil, sier hun.

Sånn har det aldri vært i de eldre folkedrakttradisjonene, som noen av bunadene våre bygger på. De var styrt av lokale normer, tradisjoner og smak, som sa noe om hva som var pent eller stygt, og om hva som var passende til enhver tid.

Les også: Dette visste du ikke om bunads-forkleet

Silkeskjorte til bunad, fra Norske Bunader, fra kr 3120. 
Silkeskjorte til bunad fra Norske Bunader, fra kr 3120. 

Ikke bare hvite skjorter i gamle dager

For de aller fleste bunader i dag er hvit skjorte det riktige å bruke, mener Rossing. Men i noen områder var det i gamle dager vanlig å bruke også fargede, rutete og stripete bomullsskjorter.

– I noen ytterst få områder, for eksempel øvre Hallingdal, ble det også brukt bomullskjorter med trykt blomstermønster, forteller Rossing.

Hos Heimen Husfliden begynte de for omtrent ti år siden å produsere skjorter i andre farger og mønstre enn de mer tradisjonelle, hvite.

Hvor mange nordmenn eier bunad?

Totalt finnes det om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad, og dette tallet er økende.

Den største gruppa av bunader er de som er løst basert på enkeltplagg, lokal rosemaling eller andre dekorative elementer. Et eksempel på dette er romeriksbunadene, som har broderi inspirert av en silkebrodert sko og et kunstferdig dekorert hestedekken.

Kilde: Store norske leksikon

– Men det var til bunader fra områder der man tradisjonelt sett har brukt skjorter med mønster og farger, som til Beltestakk fra Telemark, bunader fra Hallingdal og Gudbransdalen, samt til Sogn, der det var det vanlig med svarte og grønne overskjorter i silke, forteller Øverland.

– Dette vil si at de fargede eller blomstrete skjortene som er så populære i dag, har kun vært vanlige i noen få områder, og bør ikke brukes på bunader som ikke bygger på en slik tradisjon, mener Rossing.

Les også: Slik vasker du bunadskjorten: Unngå disse feilene

KNÆSJ: I konfirmasjon i fjor hadde influenser Marna Haugen knallrosa skjorte til Sunnmørsbunaden.

Dessuten var disse skjortene hverdagsplagg, ikke kirkeplagg; da skulle linskjorta på. Og det er som oftest festplaggene, de som ble brukt i kirka, som er ført videre i bunaden.

– Derfor hører de heller ikke hjemme i festlige anledninger, som 17. mai eller konfirmasjon, mener Rossing.

KNÆSJ GRØNN: Til bunaden fra Sogn brukes det tradisjonelt hvit skjorte med broderier, men voksne kvinner kan også ha grønnskjorte med lyger (halvskjorte).

Ja eller nei til rosa silkeskjorte til bunaden? Dette svarer noen av Kamilles lesere:

Ja! En rosa silkeskjorte kan gi bunaden et personlig og moderne preg, samtidig som den fremhever de vakre fargene i broderiene.

Synes bunaden skal få skinne med alle sine vakre broderier. Derfor hvit skjorte som ikke «stjeler showet».

Nei, liker best den hvite til tradisjonell bunad. Men til festdrakter kan det være fint med farger.

Absolutt nei til rosa silkeskjorte, iallfall til min raude Sognebunad.

Ja til valgfri farge på skjorta! Det viktigste er at den som bruker den, er stolt av å bære den.

Nei, liker best den tradisjonelle, hvite skjorta til bunaden. Men utrolig gøy om du lager deg en personlig festdrakt og leker deg med det du liker best.

Liker hvit best til meg selv, men synes også at rosa og andre farger kan være fint på andre. Jammen godt man kan velge selv!

Nei å nei! Ikke tukle med tradisjonsklær!

Ja til den man synes er finest selv!