Var på jobb med 3,6 i promille.

(Laagendalsposten.no): Vegard har aldri fortalt hele historien om sine 20 år i rampelyset tidligere. Nå gjør han det for første og siste gang. Helt uten filter.

Vegard ble kjent som rapperen og hip hop-artisten Short Cut i 1996. Han reiste verden rundt, møtte og ble kjent med noen av de største, internasjonale kjendisene den gang. Mange av dem har han fremdeles kontakt med. Han har opptrådt med Backstreet Boys, Ricky Martin og Christina Aguilera. Telefonlista inneholder Jay Z, Robbie Williams, Tom Jones og Morten Harket. Men han har absolutt ikke noe romantisk forhold til kjendistilværelsen.

- Jeg er kynisk, beregnende og avstumpet følelsesmessig. I tillegg har jeg hatt et alkoholproblem de siste ti årene. Det har vært mange uheldige episoder og bekymringsmeldinger som følge av misbruket og problemene mine. At Lene Merete fremdeles er gift med meg, forstår jeg ingen ting av, forteller han til Laagendalsposten.no .

Begynte å drikke

Vegard begynte å drikke etter at han ble slått ned på en 7-eleven i Bogstadveien i Oslo i 2003. Tre menn begynte å slå og sparke ham inne i kiosken. Kona Lene Merete var med og politiet rykket først inn da hun forsøkte å dra ham vekk fra dem mens de holdt hendene hans til de brakk, holdt ham for øynene og sparket og slo ham mens han lå nede. Han fikk fem ribbensbrudd, ødelagte hender og et opphold på glattcella. Nå angrer han på at han ikke slo tilbake da han ble angrepet.

Da de begynte å yppe seg, så jeg at det var presse til stede i lokalet. Derfor følte jeg at alt ville gå i dass hvis jeg tok igjen og begynte å slåss. Jeg angrer på det nå. For jeg har brukt de siste ti årene på å døyve de psykiske smertene etter hendelsen. Etter det begynte jeg å drikke enda mer, og jeg drakk mye fra før. Etter det skjedde sover jeg nesten ikke om natta, det blir ikke mer enn en til tre timer hver natt. For meg ble alkoholen en medisin som jeg brukte for å døyve de psykiske smertene. Men jeg har fått behandling for de psykiske problemene mine og har tatt grep om alkoholen. Nyttårsforsettet mitt for 2014 er å bli avholdsmann.

De flyttet tilbake til Kongsberg som en konsekvens av denne hendelsen, men Vegard fikk fremdeles trusselbrev i posten der det var tegnet en galge rundt halsen hans eller laget et dødninghode av ansiktet hans.

- Jeg ble redd og etter hvert psykisk syk. Jeg tenkte at verden trenger ikke Vegard ¿ Jeg var langt, langt nede men nå har jeg fått behandling for det og jeg takler det greit nå. Man er jo i en boble når man tenker sånne tanker, men så får du en klem av et barn du har vært med å lage og så er du opp igjen. Barna mine er den viktigste årsaken til at jeg ikke tenker så destruktivt lenger.

Han drikker ikke lenger hver dag, og har aldri brukt andre rusmidler enn alkohol.

Ærlig

- Jeg velger å være ærlig med alt jeg har gjort. Nå er jeg veldig snart førti og jeg kan nesten ikke forstå at jeg fremdeles er i live. I tjue år har jeg vært en del av den norske og internasjonale kjendisverdenen, jeg har opplevd alt og har ikke noe mer å oppnå. Jeg har levd livet mitt speilvendt i forhold til de fleste andre. Jeg har stått på en scene halve livet og sett ut på publikum. Du er den eneste som ser den veien. Det er ensomt og rart. Jeg er bare Vegard fra Kongsberg og har ikke gjort noe for å fortjene det. Jeg begynte i med VG-lista for NRK i 1999 og var etter hvert på TV foran 500.000 nordmenn.

Dietten av øl og kebab har ikke gått ut over utseende eller fysikk. Heller ikke alkoholmisbruket. Da han skulle fly F16 på jobb for NRK måtte han gjennom alle mulige fysiske tester. I en alder av 38 år passerte han samtlige tester.

Ingen kan spise så mye kebab og drikke så mye øl og fremdeles passere f-16-testen, sier han og ler høyt.

Ikke stolt

En episode han ikke er så stolt av er da han var på jobb med 3,6 i promille.

- Jeg skulle vært død. Jeg ble sendt til legevakta, ikke fordi jeg hadde en dødelig høy promille, men fordi jeg følte meg litt rar. På legevakta så de at pupillene mine hadde ulik størrelse og da ble jeg sendt til CT-skanning. De fant også ut hvor høy promille jeg hadde, og fortalte meg om alvoret i det. Men så full som jeg var syntes jeg alt tok for lang tid, så jeg bare reiste meg opp og gikk ut av rommet. Jeg fikk de nede i resepsjonen til å bestille taxi til meg og så reiste jeg. Dagen etter kom jeg til meg selv på Kampen i Oslo, med en kanyle til intravenøs behandling på den ene hånda og en sånn navnelapp som man får på sykehus. Jeg dro aldri tilbake dit, men jeg forsto at jeg måtte gjøre noe. Når man har barn er det ikke bra å holde på sånn. Det går bare ikke, sier han til avisen .

Han er sjokkert over hvordan kvinner oppfører seg når de legger an på ham.

Om kvinner

- Det er så trist at de tror menn tenner på at de har blitt like frampå og vulgære som vi gutta kan være. Eller at de må se ut som Miley Cyrus for å få sjanse på oss. Det er så feil! Den jeg tenner mest på av alle kvinner er kona mi. Hun har det lille arret under navlen som viser at hun har gitt liv til mine barn, og det er det mest sexy jeg kan tenke meg. Jeg tenner ikke på at noen jeg aldri har møtt før kommer bort og tar meg i skrittet og spør om vi skal pule.

Dere kvinner har ikke blitt bedre med likestillingen, dere har bare senket dere ned på menns skitne og håpløse nivå.

Han fikk jobben som programleder for VG-lista topp 20, og sørget for at seertallet økte fra 50.000 til 500.000. I 2001 var han vert på Nobelkonserten og han har ledet det ene mer spektakulære showet på Rådhusplassen etter det andre. Helt til han avsluttet karrieren som vert for VG-lista i 2003.

I løpet av sin karriere har han vært oppe i flere kontroversielle saker. De siste var Fuck for forest, som kostet ham jobben som programleder i MGPjr. En annen var da han ville bruke bergmannsdrakta fra Kongsberg under 17. mai-sendingen til NRK. Det fikk han ikke lov til fordi ledelsen i NRK mente den var for lik en uniform. Slikt blir det bråk av, men Vegard viker ikke en tomme når han mener noe er feil.

- De som tror jeg brydde meg om å miste MGP-jobben har ikke skjønt noe som helst. Jeg har opplevd så mye og hatt så mange spennende oppdrag. Det handler ikke lenger om å gjøre hva som helst for å beholde kjendisstatusen min. Jeg er den jeg er, uansett hva folk måtte mene eller tro. Jeg er Vegard fra Kongsberg som kjører elbil og bor på gård med kone og to små barn.

Men samtidig har jeg levd dette livet som nesten ingen her i Norge har forstått rekkevidden av. Jeg ser ikke for meg å bli pensjonist. Hvis jeg blir seksti år har jeg levd lenge nok. Hvis jeg når den alderen kommer jeg ikke til å kjøpe en Frp-leilighet i Syden og drikke paraplydrinker i sola. Jeg har gjort alt det! Da vil jeg heller bruke tida mi på holdningsskapende arbeid eller adopsjonsforedrag.

Når jeg tenker tilbake på at Espen Lind korer på en av hitene mine, Tshawe og Yosef (nå i Madcon) var mine dansere og korister, Tone Damli møtte jeg da hun var femten og sang i Sogndal. Og så Ylva! Vi turnerte jo over alt. Ylva kaller seg nå Silya og vant Stjernekamp på NRK forrige helg. De er norske nasjonalskatter nå, men de er jo mine folk fra den gangen vi reiste rundt over alt og spilte og hadde det gøy. Det er når jeg tenker på det at jeg føler meg gammel.

Ville tilstander

Etter å ha stått på scenen foran 200.000 mennesker i Malaga var det ikke enkelt å komme tilbake til lille Norge.

- Vi ble smuglet inn på scenen i instrumentkasser fordi fansen var så hysteriske. Å stå der med 200.000 mennesker foran seg, er en helt ubeskrivelig følelse. Det er da jeg lever, ikke når jeg må gå på Kiwi i Kongsberg og kjøpe melk. Det er noe jeg vet jeg må gjøre, men det er bare rart. Jeg skjønner ingen ting av hverdagsliv og pliktene man har i det norske samfunnet. Det har alltid vært en stor konflikt hjemme hos oss at jeg har det bedre når jeg er i utlandet enn hjemme i Norge og Kongsberg. Jeg trives bedre når jeg ikke er i Norge, men jeg har likevel valgt å bo her fordi Lene Merete er min store kjærlighet og barna mine er det viktigste av alt.

De har vært sammen i 19 år, og i 2003 giftet de seg i Kongsberg kirke. Han forstår fremdeles ikke hvordan hun holder ut med ham.

- Jeg er et rasshøl og hun er den beste kvinnen for meg. Hun er et tempel og den samme vidunderlige kvinnen jeg så for nitten år siden. De to barna våre er virkelighetsknappen jeg trykker på når jeg trenger normalitet. Da leker jeg A4-livet med barna, kjører tog og snakker med dem om det de er opptatt av.

Han bebreider ingen andre for hvordan livet og tankene hans har blitt. Han er kun brutalt ærlig om seg selv. Det skiller han fra de fleste andre som har opplevd lignende ting. De skylder på alle andre, for å slippe å ta ansvar selv. Sånn er ikke Vegard. Han tar oppgjør med seg selv som mangler sidestykke i den norske offentligheten som har blitt altfor trygg og altfor koselig.

- Det er forskjell på å være i live og å ha levd. Jeg kan definitivt si at jeg har levd. Jeg har aldri gått til siden når det har blitt konflikter eller kontroverser. Jeg er han fyren fra Kongsberg som ble kjent, og det beste jeg kan gjøre nå er å fremdeles være den samme fyren. Jeg har gjort alt jeg skal gjøre og aner ikke hva jeg skal finne på når jeg blir pensjonist. Jeg forventer rett og slett å dø før jeg er 60, alt over 60 er bonus.

Føler seg ferdig

Nå er det ville kjendislivet på den internasjonale scenen over, men han får fremdeles en liten smak av det når han reiser rundt i Norge og lager show nesten hver helg.

- Jeg har valgt å bo her i Kongsberg, men jeg har ikke landet ennå. Når jeg står opp skjønner jeg ingen ting. Og når jeg går på butikken er det folk som skal ha et bilde av meg eller som hater meg. Alt er fragmenter av en A4-virkelighet jeg ikke forstår. Vegard lever jo når han trykker play i helgene og det er fest og de som er der har det gøy. Vegard lever ikke når han må gå med bøyd hode og se i bakken i hverdagen. Jeg er egentlig Ludvig i Flåklypa som står og ser på racerbanen og ikke vet at han blir filmet.

Han føler det er ren masochisme som gjør at han fremdeles bor i en by der folk tror han er kronisk utro, ikke kan ta vare på barna sine og generelt er en vanskelig fyr.

- Men jeg er ferdig nå. Jeg kunne godt dødd i morgen, men jeg har barn og vil lære dem å leve livet. Uten å bli som alle andre.

Stort oppslag om Vegard i lørdagens papirutgave av Laagendalsposten

Jeg fremstår som en raring her i byen, men for meg er det helt uvirkelig at folk skal dømme oss uten å vite hva vi har vært igjennom og hvilket liv vi lever.

Denne saken er levert av Laagendalsposten.