Vakker og varm norsk «Boyhood»

Brødre - Norge 2015.  Regi: Aslaug Holm. Med: Markus Holm Buvarp, Lukas Holm Buvarp, Tore Buvarp, Aslaug Holm

Aldersgrense: Tillatt for alle (egnethet: ungdom/voksen)

«Brødre» er blitt omtalt som en norsk dokumentarversjon av «Boyhood», og sammenligningen er vanskelig å komme unna. I denne filmen har nemlig dokumentarfilmskaper Aslaug Holm filmet sine to sønner i åtte år, og med det har hun laget et nært og bevegende portrett av guttenes barndom på Sagene i Oslo.

Nå tenker du kanskje at de fleste uansett filmer barna sine gjennom oppveksten, i en tid hvor en hver forelder konstant har et kamera tilgjengelig. Men de aller færreste gjør det med det formål at opptakene skal utgjøre en dokumentarfilm som kan vises utover den nærmeste familie. Og få er forunt Aslaug Holms evner som nettopp dokumentarfilmskaper. Tidligere har hun vært en sentral medhjelper for Knut Erik Jensen som fotograf og klipper av «Heftig og Begeistret», og har regissert «Oljeberget» om (den gang) statsminister Jens Stoltenberg.

«Brødre» omfatter perioden fra yngstemann Lukas begynner i førsteklasse på Sagene Skole, hvor storebror Markus allerede er elev, til sistnevnte går ut av tiende klasse på samme utdanningsinstitusjon. Opp gjennom disse årene har de to guttene et nært vennskap, og deler blant annet interessen for fotball. Det sistnevnte ikke helt uten påvirkning fra en svært fotballentusiastisk far, som for øvrig er filmens produsent.

Regissør Holm trekker også inn sin egen barndom på Smøla, nå et feriested for barna, og inkludererer gamle filmopptak av sine foreldre og besteforelde mens hun reflekterer over slekters gang. Sammen med hennes vare blikk for detaljer er dette med på å gi «Brødre» et poetisk uttrykk, selv om dokumentarstilen hovedsaklig er observerende.

Filmen inkluderer også situasjoner som trekker inn samtiden brødrene vokser opp i – først og fremst en scene hvor de disuterer karikaturstrid, og en fra da fredsprisvinner Barack Obama besøkte byen. Disse sekvensene kunne kanskje ha føltes mer organisk integrert i helheten, men er likevel velkomne og sannsynligvis også nødvendige. Riktignok er filmens fokus – og magi – de nære og hverdagslige opplevelser som egentlig utgjør tiden som går, men det er fint at man også løfter blikket innimellom til et større samfunnsperspektiv. Dette vil dessuten trolig øke filmens styrke som historisk dokument for ettertiden.

«Brødre» hadde kanskje blitt ansett for å være enda mer oppsiktsvekkende om den ikke kom så kort tid etter nevnte «Boyhood». Men kan kan også håpe at sammenfallet gir denne kinodokumentaren mer oppmerksomhet enn den ellers ville ha fått.

Uansett er det ikke like uvanlig å filme personer gjennom flere år innen dokumentarfilm som det er i fiksjon. I tillegg til sin ordinære kinopremiere, er «Brødre» åpningsfilm på festivalen Eurodok i Oslo denne uka. Her vises også dokumentaren «Over the Years», som følger en gruppe folk i en østerriksk landsby gjennom mer enn 10 år. Og det finnes dokumentarprosjekter hvor man har filmet utvalgte mennesker med jevne mellomrom fra barndommen av. For eksempel britiske «The Up Series», hvor de opprinnelige barna har blitt filmet hvert syvende år i hele 49 år hittil.

Det betyr imidlertid at ikke «Brødre» er et ganske så unikt prosjekt. Det er sjelden man ser en film som fanger så mange øyeblikk av undring og oppdagelse (og i tillegg ergrelse og frustrasjon) som utgjør en mer eller mindre vanlig, norsk oppvekst. Å se dette komprimert i en film, gir en uvanlig og ikke så rent lite betagende opplevelse.

At filmskaperen dessuten er hovedpersonenes mor, gir henne naturligvis unik tilgang til deres liv. Dette setter henne imidlertid også i en slags mellomposisjon, som filmen diskuterer når hun må gripe inn i situasjoner som oppstår eller når sønnene irritert ber henne slutte å filme. Men heldigvis har de stort sett tillatt henne å la kamera gå.

Det har resultert i en ettertenksom og vakker hyllest til barndommen og til selve livet.

LES OGSÅ ANMELDELSE AV INSURGENT: Vil dette får «Divergent»- fansen til å reagere