Umenneskelig tøff Scarlett

Lucy - USA/Frankrike 2014. Regi: Luc Besson. Med: Scarlett Johansson, Morgan Freeman, Min-sik Choi, Amr Waked, Julian Rhind-Tutt, Pilou Asbæk

Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksen)

Franske Luc Besson har hatt en snodig karriere. Fra å være en av 80- og 90-tallets mest spennende europeiske regissører med filmer som «Subway», «Nikita», «Leon» og «Det femte element», viet han så tiden til å skrive og samlebåndsprodusere actionfilmseriene «Taxi» og «Transporter». Her overlot han registolen til andre, mens han riktignok selv regissere de tre filmene om Arthur og minimoyene.

Sulten på comeback

I det siste har han imidlertid virket sulten på et internasjonalt comeback som regissør, først med «The Lady», hvor Michelle Yeoh spilte Aung San Suu Kyi, og deretter mafiakomedien «Farvel til mafiaen» med Robert De Niro, Michelle Pfeiffer og Tommy Lee Jones. Og med hi tech-actionfilmen «Lucy» er han et solid skritt nærmere dette målet.

Det hjelper naturligvis at han har fått med Scarlett Johansson i hovedrollen som bærer samme navn som filmen. Johansson spiller en festglad, amerikansk jente som havner i klørne til en taiwansk narkoliga, og tvinges til å være kurer for dem til Europa. Smuglingsmetoden går ut på å operere en pose inn i magen hennes, full av et nyutviklet narkotisk stoff som angivelig får hjernen til å benytte mer enn de ti prosentene vi vanligvis bruker. Men når bagen plutselig sprekker, får Lucy i seg langt mer enn anbefalt brukerdose – og utvikler seg raskt til å bli et slags supermenneske med langt høyere intelligens og påvirkningevne ovenfor sine omgivelser enn resten av arten.

Her er det med andre ord snakk om å være 110 prosent seg selv på en ganske annen måte enn reality-deltakere pleier å snakke om, og Lucy innser da også tidlig at utviklingen hennes vil innebære å miste mye av det vi vanligvis oppfatter som menneskelighet. Innen hun når 100 prosent hjerneanvendelse må hun derfor oppsøke professoren som har forsket mest på hjernens uutnyttede potensial, med den taiwanske mafiaen hakk i hæl.

Smart konsept

I motsetning til actionfilmene Besson har skrevet de siste årene, har han denne gang kommet opp med et interessant og smart konsept – ikke helt ulikt «Limitless» med Bradley Cooper, om enn med en langt høyere prosentandel action og science fiction-elementer. Så får det heller være at manuset har en del huller som nok vil få mang en nettskribent til å kaste seg over tastaturet. Ikke minst kan man lure på hvorfor Lucy ikke setter narkoligaen fullstendig ut av spill tidligere, annet enn fordi historien trenger «bad guys» som er med hele veien til slutten.

Besson har for øvrig uttalt at han ønsket at «Lucy» i tone og stemning skulle utvikle seg fra noe som minnet om hans egen «Leon» via et midtparti i gata til Nolans «Inception» til et klimaks som kunne føre tankene til Kubricks «2001 – en romodyssé». Men det spørs om ikke disse sammenligningene er å bite over en del mer enn denne lettvekteren kan svelge.

I begynnelsen ser det i hvert fall ikke særlig lyst ut. I filmens første akt forsøker Besson seg på en form for effektiv og påtatt kul historiefortelling som føles både avleggs og klønete, og mest av alt minner oss om at det har gått en stund siden Besson hadde sin storhetstid – og om at han også kan være en skikkelig dårlig regissør. Men etter at Lucy har fått i seg stoffet som skal endre henne dramatisk, forandrer også filmen seg til det betydelig bedre.

Perfekt valg

Scarlett Johansson er et perfekt valg i rollen som den etterhvert umenneskelig presise og ikke så rent lite mannevonde hovedpersonen, og med hennes Lucy viser Besson igjen at han er god til å skape ordentlig tøffe, kvinnelige actionkarakterer. Etter den fomlende starten demonstrerer han dessuten at han på ny er en actionregissør å regne med.