Tuva Fellman: – Det var en hard kombinasjon

– Her ser det helt bomba ut, altså!

Tuva Fellman (38) står i døråpningen hjemme på Ensjø i Oslo. Hun strekker frem høyre hånd. I den venstre hånden har hun en halvspist brødskive. Klokken er litt over ni på morgenen, og de to barna er nettopp levert i barnehagen. 

Det ser ut slik som det pleier å gjøre hos småbarnsfamilier på morgenen – kaotisk og koselig. Et halvt brød på kjøkkenbenken, noen smuler her og der, leker på gulvet og fargerike bøker og spill i hyllene. Tuva henter to kaffekopper, setter seg ned ved spisebordet og smiler.

– Sånn!

Fuglekvitter og kebab

Tuva Fellman og programleder-mannen Ronny Brede Aase flyttet hit i 2019. Etter å ha hatt et avstandsforhold i seks år – Tuva i P3 i Trondheim og Ronny i P3 i Oslo – meldte behovet seg for å flytte sammen. Fra en tilværelse der alt dreide seg om drømmejobbene i NRK, så de plutselig for seg barn og familie. Kanskje et hus med hage.

Så ble de invitert på fest til et nabolag de ikke ante fantes, der husene og hagene lå tett i tett. De hadde en veldig morsom kveld og snakket med mange hyggelige naboer. På slutten av kvelden sa den ene: «Dere skal jo flytte hit!» Så da gjorde de det! Og året etter fikk de en datter.

– Dette stedet er perfekt for oss. Det er masse barn som løper rundt og leker, det er kort vei til byen og det er en kebabsjappe over veien. Ikke det at vi spiser så mye kebab, men det er noe med å våkne på morgenen, gå ut i hagen og kjenne lukten av kebab, sier Tuva og ler.

– Ikke helt ulikt der jeg vokste opp, egentlig. Både her og der bor det en fin miks av alle slags mennesker og familier.

Les også: «Nyforelsket» Katrine Moholt: – Han er fantastisk

Psykolog eller P3?

Tuva vokste opp på Ellingsrudåsen i Oslo med mamma, pappa og storesøster Sara. De bodde i et gammelt hus med T-banen på den ene siden og marka på den andre.

– Foreldrene mine skilte seg da jeg var 13, men frem til da bodde vi i dette kjempegamle huset. Vi hadde hester, hunder, katter og kaniner, og naboen vår hadde høner. Også hadde vi en Land Rover som vi kjørte overalt med. 

– Vi var en sånn familie som kjørte bil over Island. Det var en takgrind på bilen, og noen ganger fikk jeg spise middag på taket. Jeg har alltid vært glad i å prøve nye ting, treffe nye mennesker og reise.

Etter videregående reiste hun til Spania for å lære seg spansk. Hun lærte ikke så mye spansk av å jobbe på et utested, men hun hadde det til gjengjeld veldig gøy. Da hun kom hjem, tok hun en bachelor i kriminologi. Flere år senere tok hun også videreutdanning i sexologi.

– Så kom jeg inn på profesjonsstudiet i psykologi i Oslo, men på dette tidspunktet hadde jeg begynt å jobbe litt for «Juntafil», P3s sexopplysningsprogram. Det ble noen vikariater og deltidsstillinger, og så fikk jeg tilbud om fast jobb i P3. 

– Da måtte jeg velge mellom psykologi og P3. Jeg er glad for at jeg valgte P3! Å begynne der var en drøm. Jeg elsket hvert sekund.

Les også: Marte Stokstad var nær å miste moren: – Et under at hun overlevde

En gresk drøm

I P3 traff hun dessuten Ronny Brede Aase, den blide karen med den fine Førde-dialekten. Helt siden de ble et par, har de hatt en drøm om å flytte til Hellas for å drive et lite hotell i en periode.

– Ronny og jeg var alltid helt utslitt før sommerferien. Hver sommer var det et tydelig mønster: Den første ferieuken var vi helt kake og orket ingen ting. I andre ferieuke kviknet vi til og begynte å drømme om å drive et hotell i Hellas. Hver eneste sommer dro vi til Hellas, og vi grublet, diskuterte og tenkte på dette hotellet. Men hvordan i all verden skulle vi få til det?

Fra å drømme om å drive et hotell i Hellas, deiset virkeligheten ned i livene deres i 2021. Da fikk Tuva påvist forstadier til brystkreft, som endte med at hun fjernet det ene brystet. I 2023, mens hun var gravid med yngstemann, fikk hun tilbakefall.

– Å ha et nyfødt barn og gå på cellegift samtidig … Det var en hard kombinasjon. Da jeg ble ferdig med kreftbehandlingen, forventet jeg å kjenne mye mer glede. Ekstase. Både Ronny og jeg var selvfølgelig ekstremt takknemlige og glade, men jeg trodde at jeg skulle få lyst til å ha en stor fest og skyte opp fyrverkeri hver dag.

Isteden var de bare redde, slitne og lei seg.

– Vi trodde det skulle bli lettere å gå videre, men kreften satte noen tunge spor, spesielt i meg. Livet mistet liksom fargene, og vi trengte å gi det farger igjen. Ronny og jeg snakket mye om hva vi kunne gjøre for å finne tilbake til oss selv. 

– Én dag sa Ronny: «Kanskje det er nå vi skal følge drømmen om hotell i Hellas?» Etter to runder med kreft, ble plutselig ikke hotelldrømmen så skummel lenger.

Les også: Magnus Carlsen: – Han smelter meg hver gang

Jakten på gleden

Da de bestemte seg for å følge drømmen, kjente hun et blaff av den samme følelsen av spontanitet og selvtillit som hun hadde masse av da hun var yngre. Dama, som venninnene hennes kaller «et godstog av entusiasme», kjente på en boblende følelse av glede og eufori. Da en kompis av paret hørte om hotellplanene, sa han: «Dette må bli en TV-serie!».

Nå er de aktuelle med TV-serien «Tuva & Ronny – et lite hotell i Hellas» på NRK der de satser alt på drømmen om å ta med seg barna, kjøpe, pusse opp og drive et lite hotell i Hellas. De har skrapt sammen alle pengene sine, tatt opp ekstra lån på huset og reist Hellas rundt på jakt etter det perfekte stedet.

Serien viser også et ekte og usminket bilde av livene deres, både oppturene og nedturene.

– Å følge hjertet, og drømmen, er en sinnssyk følelse. I det vi tenkte: «Vi bare gjør det!», så følte jeg på ekstrem glede. Det er så gøy – og slitsomt! – for utfordringene har stått i kø. Vi har opplevd eiendomsmeglere som ikke møter opp, folk som ikke vil ha oss på øya si, budsjett som sprekker og et gresk byråkrati som er helt overveldende. Heldigvis stiller både venner og familie opp.

Familien er ekstremt viktig for både Ronny og Tuva. En nabo kommenterte det forleden: «Dere er utrolig mye sammen med familien!»

– For meg ble det mye tydeligere etter kreften, hvor avhengig jeg er av familie og venner – og hvor utrolig viktig det er å takke ja til hjelp. Å si ja er ikke så lett, men det gjør alt så mye enklere. Jeg har jo også vært på den andre siden, og vet hvor utrolig godt det kan være å bidra i en håpløs situasjon. Da jeg var syk, hadde vi et helt fotballag rundt oss. Det var en ekstrem situasjon, og alle stilte opp.

Foreldrene til Ronny kjørte fra Førde for å hjelpe dem. Faren hennes kjørte Tuva til alle behandlinger. Moren hennes passet den eldste, og Ronny den yngste.

– Venninnene mine vasket huset vårt og laget middag. Naboene måkte snø. Det var fint å oppleve, sier Tuva.

Hun forteller at Ronnys mor strikket en genser som Tuva kunne bruke da hun gikk til cellegiftbehandling.

– Svigermoren min er helt rå til å strikke. Hun kan strikke en Marius-genser med lukkede øyne. Hun strikket en kjempefin genser i mykt ull til meg, og sa at «hvis du hater genseren etterpå, så er det bare å kaste den».

Tuva blir blank i øynene.

– Jeg aner ikke hva jeg skulle ha gjort uten familie og venner.

Les også: Haddy åpner opp: Nølte med å bli mamma

Et ekte innblikk

TV-serien er ikke en glanset versjon av par som pusser opp en rønne uten problemer. Mens de reiser rundt for å finne det perfekte stedet, får vi også et ekte innblikk i småbarnslivet, hverdagen og sykdommen. Og ikke minst må de erkjenne alt de ikke kan.

– Det har vært mye opp og ned. Hver gang vi tror vi har funnet riktig sted, begynner jeg å innrede oppi hodet. Og så glipper det, hjertet knuser litt, og vi må starte på nytt.

Tuva vet nøyaktig hva slags puter og tepper de skal ha på hotellet, og har til og med funnet leverandør av vinen de skal kjøpe. Men oppussing synes hun ikke er noe gøy.

– Jeg pusset nettopp opp gangen nede, og etter tre timer syntes jeg det var så kjedelig at jeg holdt på å besvime. Jeg liker å sette i gang prosjekter, men jeg er ikke like flink til å ferdigstille. Hvis Ronny skulle ha beskrevet meg, så ville han nok sagt at jeg ikke er så flink til å fullføre ting. Det er ikke så viktig for meg heller, faktisk.

Første gang Tuva skulle møte foreldrene til Ronny i Førde, begynte hun å bli litt utålmodig utpå kvelden. Hun lurte på om de skulle finne på noe?

– Jeg er veldig glad i å pusle puslespill, da kommer jeg i zen, så det kan jeg holde på med i timevis. De hadde et puslespill med 1000 brikker. Vi puslet hele kvelden, men da det var 90 brikker igjen, var jeg liksom ferdig. «Nå er jeg trøtt, så nå kan vi pakke sammen», sa jeg. Ronny og moren hans bare: «HÆ? Tuller du?»

Tuva ler så det raller i stua.

– Det er jo helt utrolig at jeg har fullført begge utdanningene mine. Det er jeg veldig fornøyd med!

Les også: Gladmelding fra «Jakten»-Magnus: – Perfekt!

Dreamteam

Entusiasme-toget Tuva og den litt roligere Ronny er et godt team. Uansett hva slags utfordringer de møter, enten det er byråkratiet i Hellas, morgenkaos i heimen eller alvorlig sykdom, står de støtt. På skjermen løser de det meste med humor, varme og bunnløs kjærlighet.

Tuva gir Ronny mye av æren for at det går så bra med dem som det gjør. Han er rolig når det stormer.

– Ronny har lært meg utrolig mye om hvordan man kan takle livet og møte motgang. Han er definisjonen på «halvfullt glass». Når noe skjærer seg, er han den første til å si: «Vi må gå videre, prøve på nytt, ikke gi oss.» Jeg kan bli veldig entusiastisk og kjøre på, men også veldig irritert og frustrert. Men Ronny krangler ikke. Jeg har prøvd mange ganger! sier Tuva og ler.

– Det verste som kan skje, er at jeg krangler med Ronny, og at Ronny ikke krangler tilbake. Da fyrer jeg i alle retninger.

– Men begge er villige til å ta sjanser og følge drømmen?

– Hotell i Hellas er jo et hjerteprosjekt – og et tapsprosjekt. Både Ronny og jeg har urovekkende høy selvtillit på ting vi ikke kan. Når vi ser på TV, kan vi si: «Det der kunne jo jeg ha gjort! Hvor vanskelig kan det være, liksom?» Når det er sagt, tar jeg nesten ingen store avgjørelser i livet uten at foreldrene mine og familien synes det er en god idé.

– Vi hadde aldri satt i gang Hellas-prosjektet uten en tommel opp fra dem. It takes a village, sier Tuva og legger til at faren hennes ikke syntes dette hotellprosjektet hørtes så lurt ut i begynnelsen.

Både hun og Ronny er frilansere med hus, bil, barn og lån, og har ingen erfaring med å drive hotell. Men Tuva forteller at hun er veldig god til å overtale, så hvis noen er uenige, kommer de fort over på hennes side.

– Heldigvis gjaldt det pappa også. Han er snekker og takstmann, og det har jo vært en enorm trygghet å ha ham med på visninger i Hellas.

Senker forventningene

Tuva er hemmelighetsfull om hvorvidt jakten og drømmen om et lite hotell i Hellas blir oppfylt. Hvis prosjektet strander, må de finne på noe annet.

– Hva er det verste som kan skje ved å kjøpe et hotell i Hellas? Vi kan risikere å tape alle pengene våre. Det er selvsagt dumt, men vi dør ikke av det. Jeg har fortsatt Ronny og barna, og det er det som betyr noe.

– Har du fått et nytt perspektiv på livet etter at du var syk?

– Ja, ting føles mindre skummelt og mindre alvorlig, men samtidig kan jeg ikke se for meg at det kommer en dag der jeg ikke bekymrer meg. Det var en dame som sa til meg at det å få kreft var som å møte døden på gaten. Så selv om perspektivet er nytt, er jeg samtidig evig redd.

Én ting som har endret seg etter at Tuva ble frisk, er at hun har fått høyere terskel når det gjelder å gjøre ting hun har lyst til.

– Hvis noe er veldig kjedelig eller unødvendig, så gjør jeg det ikke. Jeg sier nei. Sånn som at jeg ikke har ryddet kjøkkenet i dag, sier hun og ser bort på brødet på benken.

– Jeg kunne ha stått opp tidligere og ryddet, men jeg gidder ikke å bruke masse tid på å gjøre noe jeg ikke liker, og som ingen bryr seg om likevel. Jeg har fått litt øvelse i å senke forventningene, sier hun og smiler.

– Det er litt deilig også.