På jakt etter nye eventyr
Tursensasjonen Amy Mir (28): – Du blir litt hjernevasket av alle disse forventningene rundt deg
Da Amy Mir viste frem pakistansk matkultur på NRK sammen med moren og søsteren iført hijab, kom det mange reaksjoner. Men Amy rister det av seg – hun finner glede ute i naturen og drømmer om nye ekspedisjoner.
– Litt dumt, sier Amy (28) selv om hetsen etter TV-programmet.
Å stille med hijab på Familiekokkene i beste sendetid på NRK skapte reaksjoner.
Offentlige personer uttalte seg om at det var med på å islamisere Norge.
I kommentarfeltene kunne du lese at enkelte mente at hun ikke hørte hjemme i Norge, mens andre rykket ut og forsvarte jenta som gjennom mange år hadde vært turleder for det norskeste av det norske: Den Norske Turistforeningen. Mer om det senere.
– Vi ønsket å lage mat og bidra til mangfold, forståelse og hygge, vise frem vår kultur. Da blir det dumt at det blir vinklet på andre måter, sier Amy.
Hva synes du om at noen sier du ikke hører hjemme i Norge?
Amy Mir (28)
Amy er utdannet tømrer og petroleumstekniker, og er ekspedisjonsfarer og turleder for Den Norske Turistforening (DNT).
– Det som er aller merkeligst er at utseendet har så veldig mye å si. Da jeg begynte å gå med hijab, så var jeg plutselig ikke lenger norsk for folk. Og det er litt merkelig. For da skjønner du at det aldri har vært genuint. Men trenger vi å være like, eller trenger vi kanskje heller å være gode mot hverandre? spør Amy.
28-åringen som kommer mot oss har motorsykkelhjelmen hengende over armen. Den nesten tusen kubikk store motorsykkelen er parkert, hun kommer rett fra tur med en gjeng fra Oslo som ville ha henne som turleder på den åtte timer lange fotturen til det populære turistmålet Kjerag. Da gjør hun det hun er kurset til; viser vei, motiverer, lager stemning, og sørger for at alle klarer å gjennomføre turen de har satt seg fore, nær sagt uavhengig av form.
Lik – og annerledes
At Amy skulle bli ihuga villmarking lå ikke nødvendigvis i kortene. Hun vokste opp i en norsk-pakistansk familie på Madla i Stavanger. Faren jobbet som taxisjåfør, moren jobbet i matbutikk. Selv slet hun litt med å være tospråklig, men det gikk seg til.
– Jeg har egentlig følt meg ganske lik alle andre med å gå på skole, snakke samme språk og gjøre de tingene som er vanlig å gjøre. Men du blir kategorisert veldig fort når du ser litt annerledes ut og gjør litt annerledes ting innimellom, så var det mange som definerte meg som annerledes, sier Amy i dag. Men hun tenkte ikke så mye over det, livet gikk sin gang.
– Jeg ble eldre, gikk på fotball, ble ferdig med tenårene og kom i 20-årene og begynte med friluftsliv. Så jeg følte ikke at det hadde noe å si. Det var fint å prøve mange idretter og utfolde seg selv, sier hun.
Gjengen og fellesskapet fant hun imidlertid i friluftslivet.
– Ute i naturen har det ikke noe å si hvem du er. Det som har noe å si er hvordan du er og hvordan du er med folk. Det er jo sånn det alltid er.
Hun var 17 år da hun meldte seg på leir for ungdom i regi av turistforeningen. Her fikk hun møte ungdom med felles interesser og ble introdusert for så mangt; kajakk og padling, fjellklatring og uteliv i hengekøye.
Naturen ga mersmak
Hva skjer med deg i naturen?
– Når jeg er ute i naturen, føler jeg at det er litt lettere å puste. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og oppleve. Det er så mye som finnes der, og du får investert tiden i noe som er meningsfylt. Å utvikle deg, være bedre mot andre, bli en bedre versjon av deg selv. Du får matet det behovet – som du vanligvis ikke gjør i hverdagen.
Fra første møte med naturen ga det mersmak for jenta som hverken er helt A4, eller gjør ting «etter boka». Men det er ikke nødvendigvis selve naturopplevelsen – det må trigge henne, forklarer hun. Hun vil ikke ta de samme turene igjen og igjen. Når du har løpt her og padlet der, blir ting fort kjedelig for 28-åringen.
– Jeg vil ha noe villere – noe nytt. Jeg får det suget ute i naturen etter noe nytt. Nå driver jeg og tripper litt, innrømmer hun. Vet at også det «vanlige» livet må leves; jobbe, spare, kjøpe leilighet, og alt som forventes.
– Du blir litt hjernevasket av alle disse forventningene rundt deg. Trenger du egentlig leilighet, trenger du den jobben eller trenger du bare å oppleve …
Hun smiler litt.
– Akkurat nå er jeg litt fanget mellom barken og veden.
Les også: Madelene Rubinstein om sykdommen "Eilo": – Det føles som å puste gjennom et sugerør og veldig panisk
Hårete mål
Det gikk ikke lang tid fra Amy oppdaget friluftslivet til hun kastet seg ut i ekspedisjonslivet.
Sammen med huskyen Dee Dee på fem år har hun vært ute på flere ekspedisjoner av det tøffe slaget. Blant annet var de to seks uker alene på Finnmarksvidda. Hun har også vært på ekspedisjoner på grensen mot Russland og Finland, og ikke minst har hun gjennomført det som anses som verdens tøffeste skiløp: Åsnes Expedition Amundsen med pulk over Hardangervidda.
Det største kicket i naturen får hun når hun gjør noe som hun tror ikke er mulig.
– At du setter deg såpass hårete mål, tar det litt etter litt og opplever mestring. At du har den reisen, kanskje en uke eller måned ute, og at det blir en del av deg. Du jobber det inn, utforsker deg selv. Og da opplever jeg at selv fint å være i nuet.
Har du vært redd?
– Ja, du kan bli veldig redd. Spesielt når du går fra nybegynner til ekspedisjon, for da har du ikke svaret på alt. Men det er litt av det som blir opplevelsen – at du lærer mens du går. Hver dag lærer løser du noe nytt og det er betryggende. Og får du ikke løst det, så får du i hvert fall lært noe.
– Så ja, jeg har vært mye redd, men nå merker jeg at den redselen bare er å overvinne. Hvis du bare skal sette deg ned og være redd, kan du like gjerne være det i byen. Når du er ute i naturen, så får du mye av de tingene du kan bruke ellers i livet. Du kan bruke frykten og jobbe med deg selv. Det er mange som liker å lese seg opp på alt mulig, jeg hopper litt mer ut i det.
Les også: (+) Den spektakulære hytta har 360 graders utsikt og kan brukes helt gratis
To kulturer
Religionen har alltid vært der, også gjennom barndommen, men har ikke nødvendigvis appellert til Amy. Hun måtte bli voksen og permittert fra jobb på grunn av korona før hun fikk tid og ro til å utforske religionen, og med det innse at det var en viktig del av henne. Hun begynte å lage pakistansk mat og søkte mer kunnskap om islam. Da kom også hijaben på, som skapte reaksjon i Familiekokkene.
På sett og vis står hun med foten i begge kulturer. Det er også et gode, tror hun.
– Det er mange som har brukt meg som et eksempel på at man har mange fordommer. Samtidig ser de at jeg gjør mange av de tingene som man tror man ikke kan. Utdannelse. Hobbyer. Og det har trigget meg til å inspirere. Derfor er det kjekt å dele hvem jeg er, og hva jeg gjør. Så folk skjønner at man ikke behøver å ha de gamle tankemåtene.
Hun er engasjert i turistforeningens integreringsprosjekt, og har sine tanker om hvordan integrering kan skje i naturen.
– For meg kan det være så lite som at man ønsker å legge fra seg de tankene man har om naturen. Mange tenker; jeg kan ikke gå på do der. Jeg kan ikke sove ute, for her kan det komme bjørn og ulv. Men du må ta til deg det som finnes, inkludere deg i det som er en del av den norske kulturen. Lære språket, mener Amy. Og når du begynner ett sted, kan du kanskje kaste noen av fordommene også.
– Jeg blir veldig motivert til å vise det som går an. Vise at de klarer veldig mye mer enn de tror. Kanskje de har en bagasje, kommer fra krigen og fra fattige kår, og er veldig sterke mentalt, men de tror det er veldig mange fysiske sperringer i naturen. Men så er det ikke det. Og det vil jeg vise.
Les også: Derfor vil Öde Nerdrum bli borte fra rampelyset
Frihet er viktig
Hun vet ikke hva fremtiden vil bringe. Føler at hun står ved et veiskille. Drømmer om å utforske naturen i Pakistan, en egen ekspedisjon i fjellene der. Men ingenting er klart. A4-livet krasjer litt med ekspedisjonsjentas trang til å komme ut i naturen. Men hun vet at religionen blir en viktig del av veien videre.
Misforståelsene om islam er mange, mener hun. Også i forhold til bruken av hijab.
– Du kan ha hijab og ha det som frihet – og gå din egen vei. Friheten er viktig for meg. At jeg kan få velge de tingene jeg har lyst til, det er en stor del av den livsgleden jeg har. Fordi du trenger ikke å gjøre det alle andre vil, eller tenker at du skal gjøre. Du kan forme din egen skjebne og livsstil. Jeg stemmer for at jenter og gutter kan få lov til å gjøre de tingene de ønsker, også de som ønsker å gå en annen vei. Den friheten er viktig ikke å begrense ved å sette folk i bås, sier Amy.
Etter at religionen ble en stor del av livet, har hun endret seg.
– Jeg har nok endret meg litt ut ifra de tingene jeg ikke trenger å utsette meg for. Jeg får litt mer fred. Litt mer ro. Litt mer trygghet. Har riktige folk rundt meg. Har blitt mer konsentrert på det som er viktig for meg, kontra det som kan virke gøy og spennende, men som ikke er det i lengden. Det har forandret meg og har gjort noe med valgene jeg tar.
Amy smiler.
– Det er kjekt å kjenne at du kan utvikle deg på den rette måten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hjemmet nr 39 2021
Denne saken ble første gang publisert 27/09 2021.
