Trygve Skaugs første jul uten faren: – Han var bærebjelken i livet mitt

Jeg er takknemlig for å ha gode mennesker i livet mitt å dele en kanelbolle med, sier Trygve Skaug (40) – lun i stemmen.

Han viser til en koselig stund han har hatt den dagen på et bakeri der han bor, i Ørje.

– Og etter denne praten skal jeg hente de tre barna mine hos mamma, legger han glad til.

Barna er 8, 12 og 16 år. Siden skilsmissen for et par år tilbake, har de bodd hos faren annenhver uke.

– Tenk, det er bare tidlig ettermiddag og listen over gleder er allerede lang.

Vi skal prate om hva som er det viktigste verdigrunnlaget i livet hans, hans indre lys. 

Den kristne musikeren og poeten fra Trøgstad har mye på hjertet. Takknemlighet går igjen som en rød tråd.

– Jeg har blitt mye flinkere til å merke meg hvert eneste lyse øyeblikk, sier han.

Han har faren å takke for det.

På sengekanten

De siste fem årene har Trygve innført en givende rutine med barna sine.

– Når de skal legge seg, oppsummerer vi dagen. «Hva er du mest takknemlig for i dag?» Det har gjort oss mer våkne for det positive. Ungene praktiserer det med morra si også, som er for øvrig en veldig bra dame, føyer den sympatiske karen til om ekskona.

Å fylle deg selv med takknemlighet jager også bort bekymringer.

– Takket være denne rutinen sover jeg mye bedre, forteller Trygve.

Som troende sender han sin takknemlighet til Gud.

– Jeg takker for min herlige familie, tak over hodet, en fantastisk jobb, for at sola skinner og mye, mye mer. Selv på en dag hvor lyset liksom ikke helt slipper inn, er jeg takknemlig for å være i live.

Han vokste opp i en kristen familie, men det var aldri et press om å bli en troende.

– Det satte jeg pris på, og den samme friheten praktiserer jeg med mine.

Troende eller ikke, Trygve er opptatt av at vi viser hverandre godhet.

– Jeg er overbevist om at takknemlighet skaper underverker. Uansett hva du sliter med – det blekner ved å fokusere på det som er bra. 

Tipset om å fokusere på takknemlighet fikk han av faren. 

– Jeg har mye å takke vår kloke pappa for. 

Stemmen er breddfull av kjærlighet, og har fått en sår klang.

– Det blir vår første jul uten ham, forteller Trygve beveget.

Terje Skaug gikk bort i januar. Han ble 74 år.

– I sorgen har min kristne tro gitt meg den styrken jeg trengte. Mine tre søsken, og jeg vokste opp med to fabelaktige foreldre, og også snille og nære besteforeldre. Jeg er heldig å komme fra en familie som stortrives sammen, sier han og puster dypt.

– I sorgen og savnet etter pappa er vissheten om at vi har hverandre en varm trøst.

Ble ertet

Kort tid før faren ble syk møtte vi Trygve hjemme hos mamma Ann-Christin Skaug (68), som også flyttet til nabokommunen Ørje. Mor og sønn bor en kort spasertur unna hverandre, og nær svenskegrensen. 

Den gangen fortalte den populære artisten at når noe spesielt skjer i livet hans, enten det er en god plateanmeldelse eller den såre skilsmissen, da tar han turen innom moren eller slår på tråden til henne. Og når barna er hos ham, spiser de hver mandag middag hos henne.

– Jeg setter uendelig pris på mamma, sier han.

– Begge våre foreldre har alltid våget å spørre: «Hvordan har du det, egentlig?» Å være dønn ærlige med hverandre er en styrke. Dessuten, mamma og pappa viste i gjerning hvor vakkert det er å være god mot andre. 

Av natur er Trygve veldig privat.

– Jeg trives med å leve litt «lukket», men mamma klarer alltid å lese og åpne meg, forteller han og ler ved tanken.

– Hun påminner meg stadig: «Sett ord på hva du føler, Trygve.» Jeg har nemlig en tendens til å bake dem inn mellom linjene, gjerne i et dikt eller en sang. 

På barneskolen var han den litt runde gutten og ble ertet av de eldre.

– En gang holdt noen eldre gutter meg fast. Jeg klarte å kjempe meg løs, men ikke uten at den ene begynte å blø. De løp gråtende vekk. Det fikk de andre barna til å tro at jeg hadde banket guttene. Det er slett ingen oppfordring, advarer han, – men fra den dagen ble det lettere å være meg.

I dag kaller Trygve seg en livsnyter.

– Kanskje nyter jeg mer fordi jeg tar mindre for gitt? spør han seg.

Les også: (+) Jeg ante ingenting om det hun hadde båret på. En kveld på hytta kom ordene jeg aldri glemmer

Bærebjelken

I sommer skulle foreldrene hans ha feiret 50 års bryllupsdag.

– Uten pappa ved sin side gruet mamma seg til den, betror Trygve.

Vissheten om det ga ham en idé.

– Jeg inviterte med mamma på min norgesturné. Med henne i passasjersetet ble reisen enda mer givende. Det gjorde oss begge godt å prate om pappa og dele minner. På bryllupsdagen deres feiret vi kjærligheten med en staselig middag i baroniet Rosendal. 

Følelsene flommer opp. Trygve trenger noen minutter på å hente tilbake stemmen.

– Det siste året har vært krevende, hoster han frem.

– Å miste pappa skapte et sårt tomrom.

Han er ikke redd for å vise hvor mye menneskene i livet hans betyr. 

– Det er virkelig noe dritt at han døde, sier han plutselig.

– Vi hadde verdens beste far, og mamma var så lykkelig med sitt livs store kjærlighet. 

Igjen puster han dypt.

At faren hadde kreft, ble oppdaget et snaut år før han døde.

– Han var bærebjelken i livet mitt. Jeg har skrevet et dikt om ham. Vil du høre?

Han venter ikke på svar. (les det personlige diktet i boksen under)

Poeten Trygve ignorerer både komma og punktum. På sitt særegne vis når han folk, med lyrikk, og som musiker og låtskriver. Du kan gjenkjenne deg i det han skriver. 

– Jeg ser mye mørke i dagens kunst, og tror også det har en verdi, nevner han.

– På min vakt vil jeg derimot at lyset skal skinne.

Nå i førjulstiden kan du møte ham i kirker med juleturneen «Seine Natt Desember». Han synger og spiller både nyskrevne julesanger og klassiske. 

– Det er en julekonsert uten glitter og nisser, med fokus på varme og nærhet.

«Seine Natt Desember» er også utgitt som et album med et julehefte med dikt, bilder og fortellinger for hver dag i desember. Han har også skrevet en barnebok, «Himmelgutten», illustrert av Nora Brech.

– Jeg husker så godt min første julekonsert som barn, midt inni granskauen nær svenskegrensen. Jul, jul, strålende jul, glans over hvita skogar. Det sto en svær dame oppe på galleriet og sang for full gass. «Kom, kom signende jul, senk dina hvita vingar.» At det plaskregnet ute, gjorde plutselig ingenting. Hun, den første ekte svensken jeg så, sang jo om en hvit jul. 

Les også: Liv Ullmann har aldri åpnet medaljongen. Før nå

I pappas ånd

Trygve praktiserer mye han lærte hjemme, som å spørre seg selv: «Er dette bare til fordel for meg – eller også for andre?»

– Mamma og pappa viste oss at det er viktig at også andre har det bra, forteller han.

– De ble et ideal å leve opp til.

Han henter frem et sitat fra bibelen: «Det dere gjør mot en av mine minste, det gjør dere mot meg.»

– Jeg tenker ofte: «Hva ville pappa ha gjort?». Jeg så gjerne ære ham, la hans ånd leve videre med meg.

Han gir et eksempel.

– Jeg kom kjørende på motorveien og så en bil som sto i veikanten med varsellyset på. Det var en travel dag, det fristet å kjøre forbi. Da slo det meg: «Pappa ville ha stoppet» Derfor gjorde jeg det. Gode forbilder er en nyttig rettesnor å ha. 

Faren var overbevist om at det fantes et himmelrike.

– Vi var ikke samstemte om tolkningen, men det er en vakker tanke – at Gud i himmelen ventet på pappa. Jeg vil gjerne tro at det er slik, og har et håp om å møte ham igjen i det himmelriket han pratet om. Et velsignet godt sted.

Enn så lenge – jeg akter å nyte hver eneste dag på jord!

Underveis er troen det viktigste verdigrunnlaget for Trygve.

– Ja, jeg finner både styrke og trøst i min kristne tro. Det er mitt indre lys.

Mot slutten av farens liv slo familien ring rundt den syke.

– Pappa lå mot slutten i en seng i stuen hjemme. Siden alle vi søsken spiller og synger, byttet vi på å spille piano og synge for ham. Gamle salmer han likte. Pappa var veldig syk, men fingrene hans spilte med oss. Helt til slutt ba vi fader vår og sang velsignelsen. Etterpå sa mamma ømt: «Nå kan du dra, Terje.»

Da trakk pappa sitt siste pust. Det var et veldig åndelig øyeblikk.

Les også:  Anette ble singel etter fylte 50. Særlig én ting overrasket henne

Gleden å gi

Som poet og musiker rører Trygve ved hjerterota vår. Selv trekker han frem en annen multikunstner, som ga folket glede, Kjell Aukrust.

– Da moren til Kjell døde, skrev han et nydelig dikt.

«2. juni spente Vår Herre slepriva for sin beste hest, og alt i første økta sopte han vekk alle skyer på sin store himmel. Han ville ha det lyst og blått den juni-mårran, så det vart lettere å finne frem for en ørliten sjel på tur oppover.»

Felles for Aukrust og Trygve er å anse alle som like mye verdt.

– Jeg er alltid på partiet til de mest utsatte i samfunnet, understreker han.

Som frivillig støtter han fast tre organisasjoner, «Dråpen i havet», «Frelsesarmeen» og «Kirkens Bymisjon». 

– Jeg valgte dem fordi de gjør mye godt for mange.

Han brenner for at vi bør ta bedre imot flyktninger.

– Da jeg flyttet hjemmefra, tok mamma og pappa til seg en 16 år gammel foreldreløs flyktning fra Uganda. I halvannet år bodde han på det gamle rommet mitt.

De ble kjent med gutten gjennom kirken sin, en protestantisk statskirke. 

– Foreldrene mine ønsket å adoptere ham. Det ble ikke mulig, men han er fortsatt en viktig del av familien vår. I dag med kone og barn. 

Han forteller at foreldrene hadde utallige «omsorgsprosjekter».

– Nei, jeg fikk aldri følelsen av å bli tilsidesatt. Tvert imot var det inspirerende. Vi så i gjerning at desto mer du gir, jo mer får du tilbake. Det er ingen tvil: «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad». 

Like mye verdt

I oppveksten hadde Trygve en bibel hvor det Jesus hadde sagt sto skrevet i rødt.

– Å lese «det røde» motiverte meg. Spesielt ordene om å ta de svakes parti. Jesus gjorde jo alltid det.

Min eldre bror, Håkon, sa en gang: «Husk at folk ikke bare er én ting.» Det har brent seg fast. Ingen har bare én side.

Musikere Henning Kvitnes sa til meg: «Folk er folk og alle kommer hjemmefra.»

Trygve humrer godmodig.

– Det er kloke ord, som minner meg på at – hvor enn vi er på livets stige, er du like viktig som andre.

Hjemme er han bevisst på å sette ungene før sitt eget alter ego.

– Barnas skoleavslutning er, for eksempel, viktigere enn å rekke en morsom premierefest. Jeg er bevisst på å spare energi til de fine folka som er mitt hovedansvar. Det er nok en fin gave å gi videre til mine barn. Å leve ut fra verdiene du tror på, og ikke bare prate om dem, det gir ekte livsglede.

Og helt til slutt:

– Vi kristne har ikke monopol på kjærligheten. Alle har vi noe humant i oss, velger jeg å tro. Sørg for å sette gode avtrykk etter deg.