Trivelig tøff-tøff

Lokomotivet Thomas - Jernbanens konge. Regi: Ron Silvestri.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Thomastoget, eller Lokomotivet Thomas, er gjenstand for en helaftens tegnefilm for de aller minste. Denne gang kommer greven av Sodor tilbake til øya der damplokomotivene bor. Det er stor stas, og litt forunderlig, for i skipslasten har greven et eldgammelt lokomotiv kalt Steven eller «Raketten». Historisk var jo The Rocket verdens første skikkelige damplokomotiv, konstruert av Robert Stephenson, en hyggelig historisk fotnote for de minste altså.

Det er ingen store trusler på Sodor (selv om man som voksen tilskuer forventer at greven skal være ond, lokomotivene skal erstattes og liknende). Men at man kan jobbe sammen, gammel som ung og strømlinjeformet, tog mot båt og greve mot nesten menigmann er sikkert.

Som i bøkene er menneskene ganske så i bakgrunnen her, unntatt eieren av jernbanen og greven. Fargene er sterke og dialogen enkel å følge med på. Gjentakelsene så mange at det går inn hos de minste som liker denslags. Intrigen akkurat passe at den fenger både den aller minste og kanskje også storebror eller storesøster.

Filmen er fartsfylt og litt spennende, men på ingen måte skummel. Det er mye kjøring (selvfølgelig), og det er nok en fordel at ungene liker Thomas om de skal se på togkjøring i en time. Samtidig sporer aldri «Lokomotivet Thomas - Jernbanens konge» av. Alle må lære seg å samarbeide og trekke sammen - bokstavelig talt.

Men musikken kunne de godt ha jobbet mer med. Låtene er rett og slett lite catchy, for å si det med en slik frase. Og det skurrer i ørene i norsk oversettelse.

Alt i alt er det mye å glede seg over fortellerstemme Kalle Öby loser liten og stor trygt og varmt over skinnegangene i kinomørket i høstferien.