Test av Lexus CT200h "Edition 25"

Lexus er et merke som i USA har "dype" røtter, men her i Europa er de fortsatt litt i støpeskjeen. Det "store gjennombruddet" skjedde med kompaktbilen CT200h, som ble skreddersydd for Europa.

Her snakker vi om en litt påkostet premiumbil i Golf-klassen med hybriddrift - noe som kan høres ut som nøkkelen for suksess her til lands.

Bedre og bedre, skritt for skritt

Vi har tidligere testet bilen opp og ned i mente etter hvert som Lexus har finpusset oppskriften. Designet har blitt bedre. Oppsettet har blitt bedre, noe som har gitt bilen bedre kjøreegenskaper. Den trinnløse automatiske girkassen har definitivt blitt mer sympatisk. Og innvendig har de også ryddet opp litt.

I bunn ligger fortsatt den japanske kvaliteten og det som ser ut til å være markedets i særklasse beste kundeopplevelse.

På sett og vis er bilen nå på en all-time-high - selv om den fortsatt sliter med et par store problemer:

Den er vanskelig å få tak i, fordi Lexus primært ønsker et eksklusivt salgsapparat, og dermed er det langt mellom utsalgsstedene. I tillegg har den grunnet plasseringen av batteripakken et forferdelig lite bagasjerom. Nær 100 liter skiller en CT200h fra en Golf - til tross for at sistnevnte er en anelse kortere.

Fikk VW-sjokket i ansiktet

Men siden lanseringen av bilen har markedet for kompaktbiler blitt revolusjonert. 7. generasjon Golf hevet forventningsnivået til hva en kompaktbil skal kunne tilby. Å selge litt dyrere kompaktbiler fra før denne revolusjonen kom er dermed vanskeligere.

Logisk skulle man tro at CT200h var død og begravet, men ser man på salgsstatistikken, ser man at bilen så langt i år er en av de største vinnerne rent prosentvis. Volumene er ikke de største, men en salgsøkning på nær 70 prosent er jo også noe å skryte av på årets tre første måneder.

Tar frem trumfkortet

Lexus har nemlig tatt frem det eldste trikset i boka: Pris.

Da bilen ble lansert kom den i flere utstyrsvarianter, men det var rundt 400.000 kroner du måtte regne med å legge på bordet for å få den versjonen av bilen du egentlig hadde lyst på.

Men nå i forbindelse med merkets 25-årsjubileum har de nå satt sammen en utgave der de har valgt ut utstyret du faktisk trenger og har lyst på - for så å legge prisen godt under det de tyske premiumprodusentene gjerne gjør.

Resultatet har blitt en 136-hestekrefters hybridbil med automatgir, LED-lys, sportsseter i delskinn, F-sportdetaljer, navigasjon (et lite tillegg), parkeringssensorer, ryggekamera og en del annet snacks for en hårsbredd over 300.000 kroner.

Og fordi det er en hybridbil, er nettopp en god del av de pengene brukt på utstyr - ikke avgifter.

Å sammenligne direkte med konkurrenter er en vanskelig øvelse, fordi du ikke kan sette sammen helt like biler og like motorer, men vi snakker raskt om titusenvis av kroner i fordel mot Golf - og enda mer mot A3, A-klasse og 1-serie.

Resultatet er at Lexus dermed har beveget seg fra å være en tilbyder av en overkommelig premiumopplevelse, til å faktisk bli en salgs prispresser.

Har det fungert?

Svaret på dette er enkelt og greit: Ja.

Rett nok er bagasjeplassen på bilen fortsatt håpløs, du kan ikke få tilhengerfeste - og du har bare ett motoralternativ på valglisten. Infotainmentsystemet, og i særdeleshet DAB-menyen, er heller ikke brukervennlighetsmester. Det er flaut å innrømme det, men vi fant kun NRKs DAB-nett i systemet, ikke den kommersielle delen.

(Ifølge Lexus skulle man finne det i en undermeny, men denne fant vi aldri. Hva er galt med å bare liste opp DAB-kanaler?)

Men utover dette så fremstår CT200h nå nå som et utrolig fornuftig valg. Drivstofforbruket er naturligvis ikke så lavt som det en hevder på en hybridbil, men det er ikke Lexus' skyld at EUs system for drivstoffmåling er meningsløst.

Faktisk er det slik at du kan kjøre CT200h relativt hardt, og havne på det drivstofforbruket som er vanlig for "normal" kjøring hos sammenlignbare konkurrenter.

Bilen er et par hunde kilo tyngre enn konkurrentene, noe som du legger merke til i svingene ved aktiv kjøring, men bilen fremstår både velkjørt og lettkjørt.

Styrefølelsen er ikke verdens mest følsomme, men den er presis - og understellet takler både dårlig og godt underlag på en flott måte.

Sagt på en annen måte: Det er en veldig behagelig hverdagsbil.

Det hjelper også på at støynivået er blitt svært tilfredsstillende, og at sportssetene er overraskende gode å sitte i tross litt kort sittepute.

Trinnløse automatiske girkasser har aldri vært vår favoritt, selv om det er behagelig i bykjøring. Heldigvis virker det som om Lexus har tatt kritkkken på alvor, og gjort sitt for at trinnløsheten ikke skal være mer plagsom enn nødvendig. Bilen "hyler" mindre på motorveien enn tidligere, og ser ut til å være mindre på hugget med skyhøyt turtall.

Det skal nevnes at selv om bilen har 136 hestekrefter kombinert, savner vi litt ekstra futt. 0-100 på 10,3 sekunder er ikke direkte avskrekkende. Akselerasjonen er derimot ganske lineær opp til god motorveihastighet, og det kan tidvis føles som biler øker i fart mindre enn den faktisk gjør.

Kompenserer for sine feil

Spesialversjonen for 25-årsjubileet er ikke klassens beste bil, det er ikke den mest engasjerende, det er ikke den billigste og det er ikke den best utstyrte.

Derimot klarer bilen å samle alt sammen til en totalpakke det står respekt av. Hvis du kan leve med at bagasjeplassen ikke er den beste, og at andre biler er sprekere, så fremstår CT200h "Edition 25" som et alternativ som gir det maksimal trygghet kombinert med veldig mye bil for pengene.

Den setningen trodde vi ikke at vi skulle dra frem på en bil som definerer seg selv som "premium"!