Spis som en steinaldermann

(SIDE3): Kristoffer Clausen overlevde ett år ute i naturen, nesten utelukkende på hjortekjøtt og fisk.

Men kan vanlige mennesker spise den samme kosten, eller må vi ha spesielle gener eller blodtyper for å overleve på steinaldervis?

Hvis du googler søkeord som «steinaldermat» og «blodtypediett» på nettet, finner du en mengde diskusjonsinnlegg, råd og meninger om kosthold, fedme og sykdommer. Mye dreier seg om vårt store inntak av syreholdig drikke, sukker og stivelse, og om hvorvidt gener og kropp hos menneskene er tilpasset moderne, karbohydratrikt kosthold eller ikke.

Fedon Lindberg, Robert Atkins og en del andre leger, forskere og ernæringsspesialister har stått fram i media med råd og meninger om kosthold. De er blitt hyllet som helter av noen og skjelt ut av andre. For oss amatører innen faget kan det være temmelig vanskelig å skjønne hvilket kosthold som er best.

Hva som egentlig er såkalt steinaldermat, blir også diskutert. Biolog Iver Mysterud, som har skrevet bok om temaet, mener vi bør legge mer om til et steinalderkosthold bestående av vilt, fisk, grønnsaker, nøtter og røtter. Han er særlig kritisk til myndighetenes råd om å spise mye korn og drikke melk.

De som er tilhengere av steinaldermat kommer med følgende kostråd: Reduser sukkerinntaket, blant annet ved å drikke mer vann og rene fruktdrikker. Sats på tynnere brødskiver og mye pålegg av typen fugl, kjøtt og fisk.

Steinalder ja-mat inneholder mye omega-3 fettsyrer.

Tilhengerne råder til å satse på bløtkokte egg, smør, fett og sunne oljer, som f.eks. olivenolje. Dessuten bør vi spise mer fersk frukt og bær. Med andre ord – litt blanding av naturlig mat fra butikken og mat vi i stor grad selv kan skaffe til veie som jegere, fiskere og sankere.

Blodtypedietten

Tanken bak blodtypedietten er at mennesker med forskjellig blodtype trenger forskjellig mat på grunn av de ulike antistoffene i de røde blodlegemene.

Teoriens opphavsmann, D’Adamo, hevder at blodtype 0 er den mest opprinnelige, og at de som har denne blodtypen (ca. 40 % av befolkningen), trives best med mye protein (kjøtt), mens blant annet hveteprodukter frarådes. De skal dessuten tåle hard fysisk trening godt.

Mennesker med blodtype A, som utgjør nær 50 % av befolkningen, skal ifølge tilhengerne av blodtypedietten tåle kjøtt og melk dårlig, men trives bra med frukt og grønnsaker.

Folk med blodtype B (8 %) anbefales variert kost, også kjøtt og melkeprodukter.

Inspirert av Ingstad

På sett og vis har Kristoffer Clausen levd et hakk mer primitivt enn steinalderfolk i matveien. Hans vinterrasjon var nesten utelukkende usaltet kjøtt og fett fra hjort, samt 20 liter tyttebær. Ut fra det vi vet, spiste mange steinalderfolk, som var samlere og jegere, blant annet røtter og nøtter i tillegg til bær og kjøtt,

Kristoffer sier selv at han ikke bare har klart seg bra, men at han aldri har følt seg friskere. Ut fra teorien om blodtypedietten, bør alt tyde på at han er en typisk representant for blodtype 0.

– Nei, jeg har ikke blodtype 0, og jeg har ikke lest mye om denne teorien eller teorien om steinaldermat, for den saks skyld, forteller Kristoffer.

– Jeg har vært noe inspirert av Helge Ingstad, som levde av villrein i lange perioder. Det året jeg levde ute, var jeg rett og slett nødt til å benytte det som var enklest å få tak i av mat, og med en stor hjortestamme og mange fellingsretter ble det naturlig nok hjort.

I mange måneder ble det lite annet enn kjøtt og fett fra hjort, noe jeg følte var helt utmerket for kroppen.

– Og hva er erfaringen og teorien din angående mat, etter at du har kommet hjem og fristes av snop og forskjellig mat?

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

– Jeg har gått opp fire-fem kilo eter at jeg kom hjem, men satser fortsatt mye på kjøtt og fett. Dessuten går det i egg, bacon og feite oster. Jeg tror ikke man skal bli fanatiker og henge seg så veldig opp i spesielle teorier, men

heller bruke hodet. Men jeg er ikke tilhenger av boller og brus, og is spiser jeg bare på lørdag, sier Kristoffer.

Blodet forteller

Kristoffers far, Fredrik Clausen, er lege, og han har naturlig nok vært veldig opptatt av Kristoffers helse det året sønnen levde ute.

– Jeg tok blodprøve av Kristoffer før og etter. Det som overrasket meg litt, var at kolesterolet var på samme nivå i begge prøvene. Nivået av triglyserider hadde imidlertid sunket svært mye. Triglyserider er fettstoffer i blodet som øker ved høyt inntak av sukker og fett, og høye verdier av dette anses som ugunstig for helsen.

– Hva skjedde med kroppsfunksjonene til Kristoffer da han gikk over til å spise hovedsakelig hjortekjøtt og fett?

– Kroppsmaskineriet gikk over til langsom fettforbrenning, noe som er strålende. Du vil da gå ned i vekt fordi kroppsfettet forbrennes.

– Har du noen forklaring på hvorfor Kristoffer klarte denne unike prestasjonen?

– En viktig faktor er nok at han er sta og veldig fokusert på å nå de mål han setter seg. Noe annet som gjorde at han klarte seg så bra uten å få mangelsykdommer, er nok at han hadde et vinterlager av tyttebær, og at han begynte å spise overvintret krekling og blåbær da snøen begynte å smelte om våren. Han var også så isolert at han ikke fikk i seg smittestoffer, og derfor var frisk hele tiden.

– Hva er ditt syn på steinaldermat og kosthold i dag?

– Jeg er ingen fanatiker, men jeg har sans for det noen hevder, at genene våre ikke har endret seg så raskt som kostholdet. Sagt på en annen måte, spiser vi nok for mye karbohydrater

Maten steinaldermenneskene spiste varierte nok en god del, avhengig av forholdene de levde under. Men at uraffinert mat som frukt, grønnsaker, viltkjøtt og fisk er gunstig for kroppen, er jeg overbevist om, avslutter Clausen