«Spillet» vekket gamle følelser: – Jeg er et godt gammeldags mobbeoffer
Isabel Skolmen gikk inn i «Spillet» for å utfordre seg selv. Men deltakelsen traff også noen av de mer sårbare sidene ved henne.
Isabel Skolmen har tidligere takket nei til å delta i TV 2-programmet «Spillet» flere ganger. Da hun igjen fikk spørsmålet valgte hun derimot å kaste seg ut i utfordringen.
– Du har jo sagt nei flere ganger til Spillet, hva var grunnen til at du sa ja nå?
– Ja, nei, si det. Jeg kjente at jeg begynte å kjede meg. Trengte litt mer utfordring igjen. Så da tenkte jeg at det har jo aldri slått feil før.
Hun har tidligere vært å se i «Farmen Kjendis» og legger ikke skjul på at realitydeltakelsen ga mersmak.
– Å si ja til Farmen var jo noe av det best jeg har gjort. Jeg har fått så mange fine venner, og det har jeg faktisk gjort nå også.
– Følelsen av å bli mobbet sitter i ryggraden
Å delta i Spillet innebærer å dolke folk i ryggen, allianser, løgner og vanskelige avgjørelser. Deltakerne må hele tiden vurdere hvem de kan stole på for å ikke selv bli stemt ut.
Se video: Isabel Skolmen: - Jeg er et godt gammeldags mobbeoffer
For Skolmen skulle det sosiale spillet bli en av de største utfordringene. Hun har tidligere vært åpen om mobbing i oppveksten, og tror selv hun hadde godt av å bli kastet ut i situasjoner som utfordret henne på dette.
– Jeg er et godt gammeldags mobbeoffer, og den følelsen sitter fremdeles i ryggraden. Jeg er jo ganske sart når det gjelder å bli ekskludert og føle på å ikke få være med i gjengen. Så jeg tenkte at nå må jeg bare teste fobiene mine og se om jeg overlever.
Hun legger ikke skjul på at det var krevende
– Det er ikke til å tulle med, men man finner jo en teknikk der inne.
– Helt grusomt
Skolmen sier også at det å skulle stemme noen ut var helt grusomt.
– Det er jo sånn spillet går, og det er helt grusomt. Det er jo det som er det vonde der inne. Det å bli ekskludert, men samtidig også måtte kaste andre ut. Og det er jo folk man blir glad i.
Etter hvert opplevde hun at konkurranseinstinktet tok overhånd.
– Når man er der inne så kjenner man plutselig på et overlevelsesinstinkt og man skjønner at enten så er det hun eller så er det meg, og da er det bare sånn det blir. Det er noe som bor i deg, som du ikke trodde bodde der. Og det er litt godt å kjenne på.
For å komme seg gjennom deltakelsen måtte hun stadig minne seg selv på at hun var med på et spill.
– Det hjalp veldig å tenke at det her er et spill. Jeg måtte påminne meg selv om det hele tiden, selv om det var veldig vanskelig til tider.
– En klønete versjon av seg selv
Hun fikk også oppleve nye sider av seg selv.
– Det er ganske interessant å se at man kanskje blir en kjipere utgave av seg selv. Man blir jo en ganske klønete versjon av seg selv der inne. Man blir veldig kavete og desperat etter å ikke bli kastet ut.
– Hvordan var det å bli ferdig med det?
– Det var jo veldig deilig. Det var ganske jævlig lenge etterpå, for man går jo rundt med dårlig samvittighet. Det er mye man tenker på, burde jeg gjort ting annerledes og alt sånn. Men det går bra nå da.
– Angrer du på at du ble med?
- Nei, jeg gjør ikke det. Ikke enda i hvert fall. Vi får se da, om det blir noe å angre på. Tro det eller ei så har jeg fått så mange gode venner. Vi er en gjeng som samles og koser oss veldig sammen, så det kunne jeg ikke vært foruten.