«Sommerhytta»-Charlotte tok et av livets tyngste valg: – Begeret mitt var fullt
Fire nære døde i løpet av ett år. Samtidig tok Charlotte et livsendrende valg. Nå håper hun og datteren Marlene å skape et «nytt Danmark» gjennom «Sommerhytta»
Da Marlene Knudsen (28) og moren Charlotte Schei (51) meldte seg på «Sommerhytta», bar de med seg minnene om et annet sted. Et sted med sommer, familie, rare påfunn og voksne som gjorde barndommen litt mer magisk.
– Vi ønsket å lage et nytt Danmark, forteller Charlotte.
For mor og datter handler hyttedrømmen ikke først og fremst om kvadratmeter, interiør eller fin utsikt.
Den handler om følelsen av å ha et sted der familien samles. Et sted barna husker. Et sted der noen finner på noe rart bare fordi det gjør livet litt morsommere.
I mange år var sommerhuset i Lyngså i Danmark nettopp et slikt sted. Der samlet familien seg i ferier og somrene.
Se video: «Sommerhytta»-Katrine hadde egentlig meldt seg og sønnen på et annet TV-program (artikkelen fortsetter under videoen).
Barna løp mellom husene, og de voksne skapte tradisjoner som fortsatt lever i minnene. En av dem var godteritrollet.
Gode barndomsminner
Om kvelden tok Charlottes far med barna ut, helte litt melk rundt omkring og fortalte historier om godteritrollet som kunne komme i løpet av natten.
Neste morgen løp barna ut til stedene han hadde helt ut litt ekstra melk. Der hadde trollet selvfølgelig lagt igjen godteri.
Marlene husker det fortsatt. Hun prøvde til og med å lokke godteritrollet hjem til Norge.
– Jeg gikk rundt og skvettet melk utenfor huset, men det kom ikke, forteller hun.
Charlotte smiler av minnet.
– Han fant på så mye rart.
Morfaren lagde også palmer av grantrær på stranden i Danmark, kjøpte kokosnøtter og hengte frukt og pølser i trærne. Hvis noen spurte hvorfor det hang pølser der, hadde han svaret klart.
De brune var modne. De røde var ikke helt klare ennå.
– Han var en mann som likte å være midtpunktet, beskriver Charlotte.
Katastrofeåret
Etter hvert ble ikke Danmark det samme.
I løpet av under ett år mistet familien flere av sine nærmeste. I november 2012 døde Charlottes farmor. I januar 2013 døde Marlenes farmor. I mars samme år døde Charlottes far brått, og i oktober mistet hun også farfaren.
– Det var mye som skjedde på én gang, beretter Charlotte stille.
Samtidig tok hun et av de vanskeligste valgene i livet sitt: Hun kuttet kontakten med sin egen mor.
– Moren min levde et hardt liv, rett og slett. Jeg kom til det punktet hvor jeg fant ut at jeg ikke kunne ha henne i livet mitt, sier Charlotte.
Hun understreker at et slikt valg ikke tas lett.
– Du blir ikke bare litt sur en dag og finner ut at du ikke skal prate med moren din mer. Det lå mer bak. Begeret mitt var fullt, forteller hun åpenhjertig.
Det har også preget henne som mor.
– Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle bli sånn mot mine barn, som min mor var. Det har vært veldig viktig for meg. Barna mine skal slippe å oppleve ting jeg har opplevd.
Moren hennes døde i 2021.
Marlene sitter ved siden av henne og lytter. For henne har morens valg også betydd mye.
– Jeg er veldig glad for at du tok det valget. Sånn for min del også, sier hun stille.
Charlotte nikker. For henne handlet det om å bryte et mønster.
– Enten følger du sporene, eller så går du en helt annen vei. Jeg valgte den andre veien, sier hun.
Ville gjøre det sammen
Det var Charlotte som først fikk ideen om å melde seg på «Sommerhytta».
– Så da spurte jeg Marlene: «Vi skal ikke melde oss på?» Og så var det sånn: «Jo jo, vi melder oss på. Vi kommer ikke med uansett», forteller Charlotte.
De meldte seg på helt på tampen av fristen, og så begynte prosessen. Intervjuer. Samtaler. Psykolog. Håp. Ideer. Planer. Mor og datter sendte hverandre inspirasjonsbilder og tanker rundt alt de kunne gjøre hvis de fikk være med.
Men så kom beskjeden om at de ikke var valgt ut. De kunne stå som superreserve.
– Lufta gikk litt ut av ballongen, sier de.
Men dagen etter kom telefonen. Noe hadde skjedd. Plutselig var de inne likevel.
– Da ringte du meg og bare og sa: «Vi er med», forteller Marlene.
Kort tid senere sto de midt i det. Uten særlig erfaring, og med to ulike stiler. Samt to ulike fremgangsmåter: en mor som gjerne ville planlegge, og en datter som tok ting mer som de kom.
– Jeg visste at dette kom til å bli slitsomt, sier Charlotte.
Marlene hadde ikke sett programmet da de kom med.
– Da jeg fikk beskjed om at vi kom med, tenkte jeg: «Å shit, jeg må kanskje se på noen episoder», sier hun.
Likevel ble opplevelsen større enn de hadde sett for seg.
– Totalt sett hadde vi det veldig, veldig gøy. Vi fikk jo testet hverandre litt også, forteller Marlene.
Ble kjent med en ny versjon
Mor og datter har alltid hatt et nært forhold. De bor i nærheten av hverandre, ses ofte og jobber sammen som støttekontakter for en gjeng med jenter én kveld i uken.
– Det er en fin måte å bidra i samfunnet på. Det er folk der ute som trenger hjelp, påpeker Marlene.
Samtidig gir det mor og datter fast tid sammen.
For Marlene betyr moren uendelig mye.
– Det er jo mamma, da. Hun betyr alt. Hun er en sånn mamma som man skal være. En trygg og god mor, og jeg vet hvor jeg har henne.
Likevel gjorde ukene på «Sommerhytta» noe med forholdet deres.
– Jeg synes jeg har blitt kjent med Marlene på en ny måte. Jeg er blitt kjent med henne som en voksen person, forklarer Charlotte.
Hun stopper litt. For som mor kjenner man jo barnet sitt. Man har sett det vokse opp, prøve, feile og finne sin egen vei. Men det er noe annet å stå side om side med det voksne barnet sitt under press.
Charlotte oppdaget at datteren kunne mer enn hun hadde trodd.
– Jeg trodde kanskje hun skulle være litt feigere. Litt mer nølende. Men hun bare raste på.
Marlene tar imot rosen.
– Jeg synes jeg har vært flink.
– Ja, du har gjort en god jobb, bekrefter moren.
Solgte tatoveringer
For Marlene var det ingen selvfølge at hun skulle bli en av dem som pusset opp hytte på TV.
Hun er tatovør, men jobber også som tunnelarbeider for å ha en mer stabil inntekt. Det innebærer at hun om natten vasker tunneler, skilt, SOS-kiosker og teknisk utstyr.
– Det er ikke en lidenskapelig jobb, sånn som tatovering, men det er en jobb. Det er fast inntekt, påpeker hun.
Det å tatovere har likevel ligget i henne lenge. Som liten satt hun ikke ute og solgte saft, slik mange barn gjør. Hun solgte tatoveringer.
– Hun hadde en boks med tusjer, og så skrev hun på en plakat: «Tatovering, én krone», forteller Charlotte.
Marlene har alltid tegnet. På flyplasser. På fly. I bilen. På ferie.
– Det har liksom vært hennes Candy Crush, sier moren, med henvisning til det populære spillet.
Krasjet
Selv om mor og datter sitter igjen med gode minner, var det ikke bare lett å komme hjem etterpå.
Da ukene med oppussing, filming, mennesker og høyt tempo plutselig var over, kom stillheten brått.
– Luften gikk fullstendig ut av oss. Kroppen krasjet, forteller de.
Helgen etter at de kom hjem, dro hele familien til Kristiansand. Men Marlene, som vanligvis er veldig sosial, orket lite.
– Jeg lå i sengen som et slakt, husker hun og ler.
De hadde brukt så mye energi, tid og følelser på hytta. Sammen hadde de satt sitt preg på stedet, jobbet for – og drømt om – at «Sommerhytta» ble deres.
– Det hadde vært veldig fint å få et nytt Danmark. Et sted som føles som det vi hadde før, sier Marlene.