Sjarmerende gjensyn med de evige søsknene fra Kleiva

Søsken til evig tid: Amerikareisa - Norge 2015. Regi: Frode Fimland. Med: Magnar Kleiva, Oddny Kleiva.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Den norske dokumentaren «Søsken til evig tid» var et hjertevarmt og interessant portrett av søskenparet Magnar og Oddny Kleiva, som driver gårdsbruk på vestlandet slik ingen skulle tru at nokon fortsatt gjer det.

Filmen ble en overraskende stor kinosuksess (ikke minst for undertegnede, som skrev i anmeldelsen den gang at den neppe kom til å velte billettlukene), og dermed er det kanskje ikke like overraskende at det to år etter kommer en oppfølger. Hvor det dreier seg om at de to for første gang setter seg på et fly (inkludert litt produktplassering fra Bjørn Kjos), for å reise helt til Amerika.

Kledelig dimensjon

Man kan her trekke en åpenbar parallell til oppfølgeren til en annen populær norsk kinodokumentar, nemlig «Heftig og begeistret – på sangens vinger», der de tilsvarende aldrende og på litt annet vis erkenorske hovedpersonene også tok ferden over Atlanteren. Men opptakten til amerikareisen i dette tilfellet lå allerede i den første filmen om de evige søsknene, der de fikk besøk av fjerne slektninger fra nettopp USA, som til gjengjeld inviterte Magnar og Oddny over til dem. Muligens uten helt å tro at det virkelig kom til å skje, for dette er unektelig et stort skritt å ta for våre hovedpersoner.

Om enn ikke fullt så stort som det må ha vært for de mange nordmenn som under den store ufartsperioden krysset samme hav og bosatte seg i det lovende, nye landet. Men dette er like fullt en parallell filmen legger opp til, og som gir den en kledelig, historisk dimensjon.

Unektelig hjertevarmende

Jeg satt så absolutt pris på den opprinnelige «Søsken til evig tid», om enn med en mindre innvending om at tekstplakatene med poesi underveis ikke tilførte filmen noe ekstra. I tillegg noterte jeg at filmen kom tettest på Magnar av de to søsknene. I oppfølgeren er sitatene fjernet, og dokumentarfilmskaper Frode Fimland vektlegger i større grad begge søsknene – selv om brorens hakket mer snakksalige lynne stadig gjør at han er enklest å bli kjent med. For øvrig er regissørens hovedsaklig observerende tilnærming den samme som sist, og fint er det.

Det er unektelig hjertevarmende å se de værbitte og sammensunkne hovedpersonene ta inn alt de opplever på den store utenlandsreisen – først i New York og deretter i Minnesota, hvor den norskættede amerikanske familien har sitt gårdsbruk. Disse har på sin side tatt «vanlige» jobber i byen og pensjonert seg fra dyrehold, men på den gedigne farmen deres dyrkes fortsatt grønnsaker med langt større omfang og på langt mer moderne vis enn søsknene gjør på Kleiva.

Paralleller til vår tid

«Søsken til evig tid: Amerikareisa» er strengt tatt ingen skrikende nødvendig oppfølger, men likevel et sjarmerende og gledelig gjensyn med to fascinerende mennesker. Der første film ga et perspektiv på hvordan mange levde her i landet for ikke alt for lenge siden, settes søsknenes livsstil denne gang mer opp mot det industrialiserte jordbruket man har i USA. (Og naturligvis også her hjemme, men alt er jo større der.)

Samtidig minner filmen oss altså om at mange nordmenn i sin tid var det man i dag vil kalle migranter, og at deres etterfølgere har bevart en viss norsk identitet uten at det kan sies å true den amerikanske kulturen. Og slik sett er kanskje ikke denne oppfølgeren så unødvendig likevel.