Samuel tok uvanlig valg for bestefar: – Hjerteskjærende

De to tok hele landet med storm da vi gjennom flere serier på TV 2 ble med «Samuel og bestefar» på tur. 

– Nå har vi bodd sammen i noen måneder. Det har jo vært en opplevelse å få «syvende far» i huset, sier Samuel Massie (34).

Høsten 2025 flyttet beste­faren Arne Ulvolden (90) inn i huset til barnebarnet og hans samboer, Rosa Santos (36) Laksevåg i Bergen. Det stakk i Samuels hjerte da bestefaren kom på sykehjem. Det var vondt å se at Arne «visnet».

– Jeg er veldig glad i ­bestefar. Det var hjerteskjær­ende å se ham forfalle på syke­hjemmet. Han har jo så mye potensial igjen. Det er viktig å ikke la alderen defi­nere hvem man er eller hva man gjør, sier Samuel.

Det var ikke gitt at sam­boeren var enig i avgjørelsen om å la Arne flytte hjem til dem, men Rosa ga tommel opp til Samuels uvanlige forslag.

– Hadde det ikke vært greit for henne, så hadde det selvsagt ikke vært like enkelt. Men vi har heldigvis et felles verdisyn når det gjelder slike ting, forteller han.

Trengte ekstra omsorg

Samuels mor, Anne Marie Ulvolden (61), er svært glad for at Samuel tar seg av faren Arne.

– Jeg er takknemlig for Samuel, som tar så mye ­ansvar. Han gir min far en fantastisk alderdom.

Hun understreker at fami­lien ikke retter kritikk mot ­sykehjemmet, og at det er mange fantastiske mennesker som jobber der.

– Men pappa trengte litt ­ekstra omsorg, og det er som om Samuel vekker ham til live, sier hun.

Uvanlig boform

I huset på Laksevåg bor Samuel, Rosa, Arne og de fire barna Noel (4), Gabriel (6), Gael (12) og Amy (16), samt hunden Tito. De to eldste barna er Rosas fra et tidligere forhold.

Det er dermed 86 år mellom yngste og eldste familiemedlem, noe som må sies å være en uvanlig boform. Men storfamilien har funnet seg til rette sammen, og foreldrene ser mange fordeler med at ­barna vokser opp med oldefar i kjelleren.

– Det er veldig fint for barna å ha en ekstra voksen i huset. Vi foreldre er jo travle til tider, så det er kjempefint å ha en ekstra person å spille på, sier Samuel.

– Det er fantastisk å bli vekket om morgenen av små, løpende ben. De små har alltid et prosjekt som må løses, og ellers får jeg mye god datahjelp fra de andre, sier bestefar Arne.

Det er ikke første gangen Samuel har tatt et uvanlig valg. Som barn slet han med dysleksi, og det var vanskelig å konsentrere seg om skolen. Veien til skulking og narko­tika ble kort i ungdomstiden, og på videregående sluttet han etter noen måneder.

Tur til Antarktis

I et desperat forsøk på å få sønnen på rett kjøl sendte mamma Anne Marie en søknad til folkehøyskolen 69 Grader Nord i Troms. Den ­første tiden mistrivdes Samuel kraftig, men etter hvert løsnet det.

Unggutten ble lagt merke til av seilelæreren Jarle Andhøy, som ble så imponert at han i 2011 inviterte Samuel med til Sydpolen for å hedre Roald Amundsen, 100 år etter Amundsens egen reise.

Den 22. februar forliste ­båten «Berserk», og tre fra mannskapet omkom. Samuel og Jarle hadde imidlertid forlatt båten for å dra inn mot polpunktet, og kom dermed levende fra den dramatiske ­turen i Antarktis.

Samuel, som da var 18 år, opplevde et stort mediepress da han kom hjem. Da reiste han til bestefar på hytta på Hellesøy for å få trygghet og ro.

Han var i sjokk og sorg, og hos bestefar fikk han trøst og omsorg. Arne har alltid vært en del av Samuels liv. Anne Marie var alenemor med tre barn, og Arne var til stor hjelp for familien. For Samuel var han en bauta i oppveksten.

Reiste med bestefar

Turen til Antarktis er ikke det eneste eventyret Samuel har lagt ut på. Sammen med bestefar Arne la han i 2016 ut på en reise rundt i verden. 80 år gamle Arne hadde fått kreft, men ønsket å reise og leve ­livet til fulle, til tross for sykdommen.

– Det var kanskje litt spesielt å ta med seg en kreftsyk 80-åring på en slik reise, men tanken er at man ikke skal la alderen definere for mye av hva man får til, sier Samuel.

Først gikk turen til Sør-Amerika. Der krysset de Andesfjellene mellom Argentina og Chile på en gammel motorsykkel med ­sidevogn. Senere reiste de til Papua Ny-Guinea, noe som var Arnes gamle drøm.

Reisen ga Arne ny livsgnist og gjorde ham lettere til sinns.

– For en opplevelse det var å se verden og livet gjennom nye øyne. Samuel har lært meg mer om kunsten å leve enn jeg kunne drømme om. De siste ti årene av mitt liv har faktisk vært de beste, sier Arne.

Reisen resulterte i TV 2-serien «Samuel og bestefar» og boken «Samuel og bestefar – Kunsten å leve», der Samuel blant annet skriver:

«Mine barnebarn kommer aldri til å tro meg når jeg sier jeg tilbrakte julaften i telt i Andesfjellene med min gamle bestefar. Det er rart å si bestefar. Han er jo på en måte en kompis. Kan en bestefar være en kompis? Han er jo blitt det – eller bestekompis. Det innså jeg for flere tusen kilometer siden. Han er virkelig min pilar, som jeg kan le, gråte og snakke ærlig med, og som rettleder meg når jeg tråkker feil, slik jeg gjorde for noen år siden.»

I sitt ess

Det har gått ti år siden den innholdsrike reisen, og i dag lever de to hverdagslivet på Laksevåg. De har et nært forhold, og for Samuel har bestefaren alltid vært den trygge klippen i livet.

– Vi har det veldig kjekt sammen, og det er godt å se ham blomstre igjen etter at vi opplevde at han «visnet» på sykehjemmet.

De to liker å tilbringe tid sammen på hytta. Her kan de være i aktivitet, og Arne er i sitt ess.

– Bestefar har jo blitt litt krokrygget de siste årene. For å forebygge dette ligger han ti minutter på gulvet hver dag. Da vokser han bokstavelig talt noen centimeter, forteller Samuel.

Livet med Arne i huset er annerledes for både store og små.

– Det har vært en overgang, jeg skal ikke lyve om det. Det er en opplevelse – på godt og annerledes, vil jeg si. Vi blir vekket om natten av de mest absurde situasjoner og må hjelpe til med BankID midt i morgenrushet. Men alt i alt er dette bra for alle, sier Samuel.

Bra for dynamikken

Den uvanlige boformen bunner i Samuels tidligere jobb­erfaring. Da han var tenåring, jobbet han på sykehjem, og da bestemte han seg for at ingen i hans familie noen gang skulle måtte bo på sykehjem. Han så med egne øyne hvordan de gamle visnet.

– Jeg hadde konstant dårlig samvittighet da bestefar var på sykehjemmet. Så det var en lettelse da han flyttet hjem til oss, forteller Samuel.

Han legger til at noen ser på familien som pionerer på grunn av deres alternative ­eldreomsorg. De har fått mye oppmerksomhet etter at Arne flyttet inn.

– Vi gjør noe som har vært gjort i all verdens tid. Det er jo bare de siste 50 årene at eldre har blitt satt på hjem. Samtidig har jeg forståelse for at dette ikke er for alle. Men for ­familiedynamikken vår er det kjekt, og vi føler oss enda mer som en familie nå som vi har bestefar i kjelleren.

Mamma Anne Marie setter stor pris på at Samuel og ­familien hans har tatt imot Arne med åpne armer.

– Siden broren min har gått bort, hadde det vært mye å ­takle for meg alene. Jeg er utrolig heldig som har en sønn som tar vare på pappa. Samuel har så mye omsorg i seg. Han tar vare på alle menneskene rundt seg, sier Anne Marie.