Så var det slutt

(SIDE2:)Harry Potter og dødstalismanene - Del 2 (Harry Potter and the Deathly Hallows - Part 2) - Storbritannia 2011. Regi: David Yates. Med: Daniel Radcliffe, Emma Watson, Helena Bonham Carter, Alan Rickman, Gary Oldman, Kelly Macdonald, Ralph Fiennes, Emma Thompson, Michael Gambon, Rupert Grint, Robbie Coltrane, Matthew Lewis, Jason Isaacs, Tom Felton, Bonnie Wright, Maggie Smith

Aldersgrense: 11 år

I ti år har vi fulgt Daniel Radcliffe i rollen som gutten med brillene, skoleeleven med de gode vennene, trollmannen som skulle beseire den onde Voldemort. Fra å være en 12 år gammel gutt som vil fly på sopelimen, har han vokst opp til å bli en ekte trollmann. Han har sett sine nærmeste dø i forsøk på å redde ham, men han har aldri gitt opp målet om å skape en fri trollmannsverden.

Vi har sett ham kjempe mot drager og varulver, bøllete gutter og slemme lærere. Vi har følt med ham i savnet av foreldrene og fnist med ham i hans ungdommelige forelskelser. Og vi har nesten trodd at vi var sammen med ham i kampen mot de onde trolldomskreftene.

Og nå er det slutt.

Del to av den siste filmen begynner der den første delen sluttet: Lord Voldemort har fått tak i den ene dødstalismanen/Deathly Hallow: Oldstaven /The Elder Wand - verdens kraftigste tryllestav.

Harry og vennene hans gjemmer seg i et strandhus mens de prøver å finne ut hvor de tre siste malacruxene/horcrux er. Voldemort har delt sjelen sin i sju deler. Den ene delen er i ham selv, mens de seks andre har han plassert i ulike objekter. Hvis Harry klarer å ødelegge alle, vil han ha bekjempet Voldemort. Fire av dem er allerede ødelagt. Men med Voldemort og hans mange følgere i hælene, er det ikke lett å finne tre ukjente objekter på ukjente steder.

Det hele leder mot den siste, avgjørende kampen - Harry Potter mot Voldemort.

«Harry Potter og dødstalismanene - Del 2» er en storslått film som inneholder alle de kampene og spektakulære scenene enkelte savnet i del 1. Men den har også tatt seg tid til å roe ned og fokusere på Harrys desperasjon etter å lykkes. Harrys forhold til Hermine/Hermione og Ronny/Ron er tonet ned i forhold til forrige film, men til gjengjeld får vi se mye mer av kjærligheten mellom de to sistnevnte.

Filmen er «bare» litt over to timer lang. Dette er kanskje langt nok for mange, men med tanke på at dette er avslutningen, er det rart at det er den korteste av alle filmene. Jo da, filmen får med seg alle de viktige elementene i handlingen, men den kunne med fordel ha hatt med enda litt mer.

Vi kunne for eksempel fått sett litt mer til Abriam Humlesnurr/Aberforth Dumbledore og enda mer av kampene. I filmen er den avdøde rektorens bror bare så vidt med i et par scener, uten at vi blir bedre kjent med ham. Og vi får vite at flere viktige karakterer har mistet livet først etter at kampene er avsluttet. Det ville kanskje vært dramatisk å se dem bli drept, men det er da ingen som lenger tror at dette er filmer for de yngste.

Fansen hadde uten problemer tålt å sitte i minst en halvtime til, og det er synd at regissør David Yates har valgt å gjøre den kortere enn de øvrige filmene.

Men for all del - de drøye to timene vi får følge Harry, er absolutt fantastiske. Dette er et verdig farvel med verdens mest kjente trollmannselev.

Her er flotte bilder og spesialeffekter, både i kampene og i jakten på malacruxene. Scenene i bankhvelvet er storslåtte og vakre og gir oss lyst til å utforske hvelvet enda grundigere. Kampene på Galtvort/Hogwarts slår mot deg så du føler at du er midt iblant dem.

Det aller meste - og i hvert fall det viktigste - fra den siste boken har fått plass i filmen. Noen detaljer er det ikke umulig at den ivrigste fansen vil savne, men de fleste vil nok gå fornøyde ut fra kinosalen.

Her er mange scener som vil røre hjertene i salen. Harrys velkomst på skolen tidlig i filmen er gripende. Avsløringene om Slur/Snape er fremlagt på en glimrende måte. Og vennenes iherdige kamp på vegne av Harry vil gjøre de aller fleste publikummerne rørt.

Det er med en vemodig følelse vi nå må si adjø til Harry Potter og hans magiske univers. De åtte filmene i serien vil uten tvil bli stående som filmklassikere som vil glede mange generasjoner. Og la oss håpe at oldebarna våre også har vett til å nyte dem i stedet for å lage nyversjoner når de blir voksne ...