Så mye ville biler kostet med svenske avgifter

I oktober la Regjeringen fram statsbudsjettet for 2013, og fra nyttår trår de nye bilavgiftene i kraft.

Endringene er for det meste relativt små, og viderefører i all hovedsak en langsom avgiftsvridning som gjør dieselbiler dyrere gjennom å skattelegge NOx-utslippet. Samtidig legges det mindre vekt på hvor mye effekt en bil yter. Som en helhetlig rettesnor har Finansdepartementet ønsket å øke bilavgiftene like mye som prisøkningen generelt.

- Regjeringen har gradvis dreid engangsavgiften slik at den legger sterkere vekt på bilens miljøegenskaper. Både global og lokal forurensning er nå adressert i avgiften, skriver regjeringen i en pressemelding i forbindelse med de nye bilavgiftene.

- Omleggingen har bidratt til en betydelig reduksjon av CO2-utslipp fra nye personbiler. Utslippet er redusert fra 177 g/km i 2006 til 130 g/km i perioden januar til september 2012. Dette er en reduksjon på 27 prosent.

Avgiftene mindre viktige

Med unntak av den kraftige omleggingen av avgiftene i 2007, er det likevel uklar hvorvidt den gradvise endringen av engangsavgiften i Norge har vært en vesentlig pådriver for den kraftige nedgangen i gjennomsnittlig co2-utslipp på nye biler som selges i Norge. Kraftig økning av drivstoffpriser i hele verden, i kombinasjon med co2-prising i deler av Europa, har sørget for at de nye bilene på markedet i dag uansett er vesentlig mer effektive enn de var i 2006.

Interessant nok er det ny kunnskap om hvordan man kan bygge sikrere biler, og samtidig ta i bruk mindre og lettere materialer, som står bak svært mye av CO2-utslippene i ren vektreduksjon på moderne biler.

For eksempel har nye Golf med en 1,2-liters bensinmotor og automatisk girkasse et utslipp på 116 gram co2/km, mens den utgående generasjonen Golf - som har vært i salg fram til i høst - med samme drivlinje slapp ut 134 gram.

Gamle biler er lite miljøvennlig

- Gamle biler forurenser mer enn nye biler. Om en virkelig hadde tatt miljøet på alvor, så hadde en fjernet effektavgiften, sier Bård Hoksrud, nestleder av transportkomiteen på Stortinget, til Nettavisen.

Han viser til at Norge har Europas eldste bilpark, med en gjennomsnittlig alder på 10,5 år, noe som betyr at bilene både er mindre miljøvennlige og mindre sikre enn de kunne vært om bilene ble skiftet ut oftere.

- Så lenge en ikke gjør noe drastisk med bilavgiftene, så kommer en ikke til å gå gjort noe med dette. Unge folk og barnefamilier blir stoppet av prisen. Det er dyrt med bolig, og så blir det kjempeavgifter på bile. Da går det ut over bilen, og en blir kjørende rundt på et gammelt vrak, sier Hoksrud.

Hoksrud mener at om det er miljøaspektet som er viktigst, så bør en redusere bilavgiften, og heller dreie miljøprisingen inn i drivstoffet.

- Bilavgifter handler ikke om miljø- og bilpolitikk, men inntekter-til-staten-politikk. Da bør man være ærlige på det, fremfor å si at man legger om i miljøvennlig retning. En økning i vrakpanten på noen få hundre kroner er ingen stor greie, veldig få som velger å kjøpe ny bil av den grunn, mener han.

Svensk modell?

Frp-toppen ønsker derfor at man over tid beveger seg mot et avgiftssystem som en har i Sverige, der nye biler i utgangspunktet ikke pålegges andre avgifter enn vanlig merverdiavgift. I Norge får biler først merverdiavgift, før en så legger på engangsavgiften. Denne regnes ut basert på vekt, co2- og NOx-utslipp, effekt/hestekrefter - samt vrakpant. I motsetning til for eksempel alkoholavgiften, er det ikke «moms på avgift» på engangsavgiften.

- Vi kan ikke fjerne hele engangsavgiften i løpet av et eller to år, da tar man livet av hele bruktbilbransjen, men vi må få de gamle bilene bort fra veien. Nye biler må bli billigere hvis en skal ta miljøet på alvor, konkluderer Hoksrud.

- Vanskelig å peke på hvorfor

I Finansdepartementet er en derimot ikke enig med Hoksruds teorier.

- Det er mange forhold som påvirker den gjennomsnittlige alderen på bilparken, avgiftssystemet er en av mange forhold sammen med blant annet levestandard, demografi og befolkningsvekst. Med de endringene Regjeringen har gjort i engangsavgiften siden 2006 har det blitt billigere å kjøpe biler med lave CO2-utslipp, mens avgiften for biler med høye CO2-utslipp har økt. Dette innebærer at nye, mindre biler med lave utslipp har blitt mulig å kjøpe for flere, noe som isolert sett burde bidra til en lavere gjennomsnittsalder på bilparken, har statssekretær Kjetil Lund sagt til Nettavisen tidligere.

Lund finner ingen klar sammenheng mellom avgifter og alder.

- Det er vanskelig å peke på hvorfor vi likevel har en gammel bilpark. I Sverige er for eksempel gjennomsnittlig alder på personbilparken om lag ett år lavere enn i Norge, og Sverige har ikke kjøpsavgift på nye biler. I Finland er imidlertid gjennomsnittsalderen om lag et halvt år høyere enn i Norge, på tross av at Finland har lavere kjøpsavgift på bil enn i Norge.

Slik endres prisene

Under kan du se en oversikt over de 20 meste solgte bilene så langt i år, der vi har valgt ut en representativ variant, der du kan se dagens listepris, avgift for i år, neste år - og hva prisen hadde vært uten engangsavgift.

Klikk på oversikten for større versjon.

Samlet antar staten å samle inn 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter i 2013, noe som inkluderer engangsavgift, årsavgift, drivstoffavgift, omregistreringsavgift og lignende. I tillegg til kommer 9,2 milliarder i bompenger på riksveiene og 4,6 milliarder på fylkesveinettet.