Pappahjerte om «Idas» overgrepshistorie: - Det treffer ekstra at overgrepene startet dagen «Ida» ble 4 år. Sønnen min blir 4 i morgen

(SIDE2): Peter Kihlmans blogginnlegg «Evig arr på sjelen» har fått enorm respons fra leserne.

Det har gjort dem på gråten, kvalme, opprørte, sinte. Det er vanskelig å fordøye, og det er vondt å ta inn over seg konsekvensene av hvordan den lille jenta fikk livet ødelagt.

«Ida», som på 4 årsdagen opplevde starten på det som ble år med overgrep, uten at noen grep inn. Konsekvensene overgrepene og det å ikke bli sett fikk - og fremdeles får.

- Jeg er ikke unik, jeg er langt derifra det eneste barnet der ute. Det er hundretusenvis av dem. Barn som lever i samme frykt som jeg gjorde, som lever med samme ansvar hengende på skuldrene som jeg hadde. Det er så mange fler enn jeg tør å tenke på, men jeg må likevel tenke på det. Vi alle må det, for det skjer. Det skjer i huset på andre siden av gaten, det skjer hjemme hos venninna til sønnen din, det skjer med barnet foran deg i køen på matbutikken og det kan til og med skje med ditt barn. Uten at du er klar over det, skriver hun blant annet.

Hele historien til «Ida» leser du her hos «Pappahjerte».

Far selv

Kihlman sier han er svært glad for at folk har lest og respondert, og delt historien videre.

- Jeg er så rørt og stolt over at folk tør, at de tar det inn over seg og bryr seg, sier Kihlman til Side2, og forteller at han er som de fleste andre – de vonde tingen skjer ikke en selv.

- Man tenker som om så mye annet her i livet, at det skjer bare alle andre. Jeg tror det var det som var så spesielt med «Idas» historie, det var så veldig vanlig ellers, alt rundt. En helt vanlig familie, med foreldre som hadde tanken «her skjer det ikke noe spesielt». Men følger man ikke med, så kan det skje hvem som helst.

- Det er forferdelig å tenke på at det skjer hele tiden, og det ble så sterkt når hun fortalte om hva som skjer når ingen griper inn. Om det er en moral her, så er det vel at så ille kan det gå om ingen gjør noe.

Kihlman er far selv, på «Pappahjerte» forteller han ofte om små dagligdagse finurligheter og morsomme og fine opplevelser med egne barn. Det gjør at Idas historie føles enda nærmere, bekrefter han.

- Det treffer ekstra når det startet dagen hun ble 4 år. Sønnen min blir 4 i morgen. Jeg skrev bursdagsinvitasjoner den dagen Ida tok kontakt. Da jeg i går hentet i barnehagen, hilste jeg på de jentene der som nå er fire år gamle. Det er helt forferdelig, de er jo nesten babyer! Det er så forferdelig at det går ikke an å tenke seg til.

LES også: Anette ble voldtatt da hun var seks år

- Hjerteskjærende

Kihlman forteller at første gang «Ida» tok kontakt med han, så ønsket hun at han skulle skrive om temaet, for å belyse hvor mange barn som får livet ødelagt, og viktigheten av at voksne griper inn. Hun skrev også litt om sitt eget liv, noe som berørte bloggeren sterkt.

Bloggeren forteller at han lenge har hatt følt for å skive om overgrep mot barn, uten å vite helt hvordan han skulle gjøre det. Han ville ikke gjøre det for politisk eller belære om nødvendigheten av å varsle når man tror noe er galt.

«Idas» historie var løsningen.

- Jeg måtte la det synke litt, for det var så vanskelig å ta inn over seg. Så spurte jeg henne om hun kunne tenke seg å fortelle sin historie, noe hun altså gjorde. Og det er ikke vanskelig å la seg fange av det hun skriver. Det er vanskelig å lese, det er så hjerteskjærende. Men beste måten å få gjort noe med det på, er å få det frem.

Så langt har over 130.000 lest «Idas» historien, noe Kihlman er glad for.

- Det gikk som jeg håpet, at folk tør å dele det. Jeg var usikker på det, for det er en veldig lite hyggelig sak. Jeg er ganske rørt og glad for å se at folk tørr, at de ikke bare snu seg bort. For det er det man pleier. Jeg gjør det når jeg ser noe som jeg nesten ikke orker lese, da snur man seg bort. Men da hjelper man jo ingen, sier han, og forteller at «Ida» har fått med seg alle kommentarene under saken.

- Så mange som skriver så koselige meldinger til henne det gjelder. Hun får med seg alt, og er overveldet av den positive responsen.

LES også: Sju av ti incestofre anmelder ikke overgrep

Heller en gang for mye

Idas historie er ikke unik, noe hun selv også selv skriver er grunnen til at hun forteller sin historie. Og vi har hørt det før, om barnet som ble misbrukt, men som ingen så og som måtte klare seg som best det kunne alene. Politiet rapporterte i januar i år at antall saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn har økt med over 100 prosent sammenlignet med fjoråret.

Likevel har vi vansker med å melde fra, det er farlig, vi vil ikke anklage noen feilaktig.

Kihlman tror likevel «Ida» og bloggen kan ha effekt.

- Det blir en klisjé, men om kanskje en person leser historien og så melder fra om det han eller hun tror kan være noe, da har man fått utrettet mye. Om man får reddet en skjebne der ute, sier han det er viktig å fjerne tabuer. At det ikke er farlig å melde fra en «feil gang», at det ikke er noe problem om det ikke er noe som skjules.

- Det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite. Folk føler seg fort mistenkeliggjort, men bedre å være klar over det og si fra til noen som kan behandle det. Kanskje i barnehagen – bare for å åpne den tankeporten.

Engasjert

Kihlman sier han ikke vil slipp engasjementet rundt saken, at han kommer til å holde i det også i fremtiden. Det er viktig.

- Når det gjelder «Ida», så vil jeg slippe henne nå, for hennes egen del. Hun har hele Norge i ryggen nå, så hun skal få lov å leve videre. Jeg vet ikke hvor ofte man vil ha en slik historie oppe i hodet. Hun skal få slippe nå som hun har fått fortalt det.

Bloggeren sier at «Ida» har fortalt ham at mange har spurt hvordan det har gått med overgriperen.

- Han har fått sin straff, og hun kan bevege seg videre. Så da tenker jeg den oppmerksomheten og kjærligheten hun nå får kan være et slags punktum, forteller han og sier han har en enorm ærefrykt for det «Ida» har gjort med å fortelle sin historie.

- Det at noen tør gi meg noe som stikker så dypt i deres liv, gir meg muligheten å få sendt det videre ut til folk, sier han, og viser til en av kommentarene, fra en lærer som forteller hva hun lærte på lærerskolen.

- «En god ting å huske på er at et utagerende barn er ikke vanskelig, men det har det vanskelig. Det er ofte en grunn til at noen oppfører seg utenom det vanlige». Det kan være ok å ta med seg.