Møtte kona på jobb: – Hun sminket og klippet meg, og jeg ble sjarmert

– Jeg tror man blir mer nostalgisk med årene, påpeker Øyvind Mund (60) når temaet alder blir brakt på banen. 

Nostalgien er nok vekket litt ekstra hos TV-veteranen, mannen bak nostalgiserien «Gylne tider». For det har vært store endringer i Øyvinds liv den siste tiden.

For ett år siden tok han sluttpakke i TV 2 etter hele 30 år i kanalen. Øyvind fikk deretter en helt ny start som produsent i et filmselskap. Denne høsten forlot dessuten barn nummer to av fire familieredet, for å studere i Trondheim. At han entret sitt sjette tiår den 4. september, har også gitt rom for refleksjon.

– De siste ti årene har gått utrolig fort. Det er en påminnelse om at man ikke er «ung og lovende» lenger. En erkjennelse om at man blir eldre, men jeg sier til meg selv at 60 er det nye 40, ler Øyvind.

Dokumentarserien «Gylne tider»

Året utenfor TV 2-huset har gitt nye utfordringer som han merker har gjort ham godt.

– Jeg kjenner at jeg lever! Når man har vært 30 år på samme sted, er det spennende å våge å gjøre noe annet. Hele min voksne yrkeskarriere ble tilbrakt i TV 2, og man blir jo mindre «attraktiv» med årene. Nå er jeg på den andre siden og jakter prosjekter, og prøver å komme med gode ideer. Samtidig er markedet beinhardt. Det gjør deg til en «underdog», men alt skal ikke være så trygt bestandig. Man skal ta noen sjanser i livet, sier han om den nye arbeidshverdagen.

Men helt novise på produksjonssiden er han ikke. Selv om Øyvind ble rikskjendis som programleder, har han jobbet i kulissene hele veien. Blant de mange programmene han har ledet gjennom 30 år, finner man blant annet «God morgen Norge», «Tid for reise», «Bykampen», «Landskampen», «Alle mot én», «Ønskedrømmen» og «The Voice». 

Men det er nok dokumentarserien «Gylne tider», som gikk på skjermen i årene 2002–2016, han huskes best for. Det var et program som manet frem gode minner hos både programlederen og seerne, der han reiste verden rundt for å møte sine gamle barne- og ungdomshelter.

– «Gylne tider» står mitt hjerte nærmest siden programmet var min idé. Der hadde jeg alle funksjoner. Jeg var produsent, regissør, manusforfatter og klipper. Vi var en fin gjeng som jobbet sammen, og vi hadde det veldig gøy, mimrer jubilanten.

Sånt er noe man reflekterer over i ettertid, og ikke mens man «rir på hesten», tenker Mund.

– Jeg skulle gjerne laget en ny variant av programmet, med en annen programleder som kan mimre seg gjennom 2000-tallet. Men vi er i en tid der kanalene ikke ønsker slike programmer, så da setter jeg strek, fortsetter Øyvind.

Les også: Simon Nitsche: – Jeg fikk min første kjæreste etter fylte 30 år. Alt før det var jo det stikk motsatte

Startet i radio 

Firebarnsfaren hadde fra tidlig alder en drøm om å jobbe med underholdning. Lille Øyvind var lidenskapelig opptatt av sport, og særlig fotball. Hjemme hos besteforeldrene lekte han radio fra stua, med besteforeldrene på kjøkkenet som måtte høre på barnebarnets «fotballsendinger» gjennom husets calling-anlegg.

– Det ble mål hele tiden! minnes han lattermildt.

Øyvind begynte yrkeskarrieren hjemme i Asker og Bærum lokalradio i 1986, og derfra var veien kort til jobb som programleder i lokal-TV. Da han startet i «God morgen Norge» i 1994, var det i utgangspunktet som reporter.

– Med forbehold om at jeg kunne rykke inn som programleder om en av dem ble syke. Og det ble de i løpet av et kvarter, og dermed ble jeg kastet inn i det. Tiden min i «God morgen Norge» var helt fantastisk. Det var et nytt og stort prosjekt for kanalen, og jeg lærte masse, erindrer han.

Les også: (+) Jeg er forelsket i min datters forlovede

Fikk totalslakt 

Øyvind var fast programleder i morgenprogrammet frem til 1999, året da han fikk sitt eldste barn med sin første kone.

– Farsrollen funket ikke helt med en arbeidsdag som startet klokken fire om morgenen, som han selv sier.

Jubilantens neste prosjekt i TV-kanalen kunne imidlertid fort blitt hans siste. I 1999–2000 ledet han «Bykampen», der tre familier fra tre norske byer konkurrerte mot hverandre i ulike øvelser. Programmet fikk hard medfart av TV-anmelderne, som mente det var norgeshistoriens verste underholdningsprogram. 60-åringen kan le av det hele i dag.

– Vi fikk blodslakt! Vi var sponset, og jeg husker jeg fikk en splitter ny Opel som var dekket av «Bykampen»-logoen. Etter anmeldelsene parkerte jeg bilen i garasjen.

Men av dette fikk han em viktig lærdom:

– Å ikke ta det personlig. Man klarer etter hvert å riste sånt av seg, selv om det var velfortjent dårlig kritikk, oppsummerer han lattermildt.

Les også: Marte Stokstad: – Jeg har tre barn, og ingen av dem var planlagte

Møtte kona på jobb

Men derfra gikk det heldigvis bare oppover for programlederen – også på privaten. For da han på begynnelsen av 2000-tallet satte seg i sminkestolen i TV 2, oppsto det raskt søt musikk mellom ham og sminkør Rita Vedal (55).

– Hun sminket og klippet meg, og jeg ble sjarmert, forteller han.

Sammen har de to barna Lorentz (19), Tobias (17) og attpåklatten Vilma (11).

– Du fikk sistemann i moden alder?

– Det kan du si, og takk skal du ha! sier Øyvind og ler høyt. 

– Men det er plusser og minuser ved å få barn i både ung og moden alder. Da jeg var ung, var jeg veldig ambisiøs og hadde litt andre prioriteringer enn jeg hadde med sistemann. Samtidig har du mer energi når du er i begynnelsen av 30-årene. 

– Jeg må ærlig innrømme at jeg er drittlei lekeplasser. Det var koselig på lekeplassen, misforstå meg rett, men jeg kjenner at jeg er glad for at den tiden er over. Samtidig er det stas å ha en 11-åring hjemme, det merker vi når den ene etter den andre flytter ut. Det er vemodig, det også, innrømmer TV-veteranen.

Les også: (+) Jeg trodde han var mannen i mitt liv. Helt til en venninne ringte meg en kveld

Vokste opp som enebarn

Som firebarnsfar har han hatt hendene fulle i mange år. Øyvind er imidlertid glad for at barna har fått mange søsken. Som enebarn selv, har han innimellom kjent på at det hadde vært godt med søsken i visse faser av livet.

– Særlig etter at moren min fikk hjernekreft for to og et halvt år siden. Nå ligger hun på sykehjem, og da hadde det vært fint å ha en bror eller søster å kunne rådføre seg med. Heldigvis er jeg inngiftet i en stor familie, det er en berikelse.

Som TV-kjendis har både morens sykdom, bryllup og barn blitt omtalt i mediene opp gjennom årene. Men Øyvind innrømmer lett at han aldri har vært helt komfortabel med livet i rampelyset.

– Jeg har gjort noen intervjuer, men jeg har aldri vært en premiere-løve. På røde løpere har jeg ofte tatt kjøkkenveien inn. Jeg føler at jeg ikke har så mye å si egentlig, det var ikke derfor jeg begynte med TV, sier han beskjedent og legger til:

– Det er ikke sånn at jeg aldri kunne tenke meg å gjøre TV igjen, men da skal det være noe jeg virkelig har lyst til å gjøre. Jeg savner ikke å være på TV-skjermen ett sekund. «Been there, done that».