Ordsmedar av Rang

Kvelertak
Kvelertak
Indie Recordings

Det er egentlig sjeldent du hører musikk som tar pusten fra deg. Selv om det også kan være et lite originalt ordspill på Kvelertaks bandnavn er det et faktum at det er lenge siden jeg har vært andpusten etter en gjennomhøring av et nytt band. Spesielt et nytt, norsk band.

Verden kan ligge for føttene til Kvelertak, om det er slik at det finnes noen som helst rettferdighet i verden. Sjangermessig er dette en herlig blanding av de aller beste ingrediensene fra metal, punk og hardcore, ispedd den svarte metallens holdning til verden omkring seg.

Du kan begynne i en ende og sjekke låttitlene: «Mjød,» «Ordsmedar av Rang.» «Utrydd dei svake,» «Nekroskop» og «Blodtørst» - for å nevne noen. Dette er ikke musikk for romantiske kvelder med ost og vin. Dette er musikken for brennende midnattsbål med dertil tilhørende aktiviteter.

Ikke det at Kvelertak faller ned i fallen å kjøre alt i ett spor. Variasjonen, riffene og musikaliteten er fra første låt tilstede. Det er stjålet fra så mange sjangere at Kvelertak nærmest har skapt sin egen greie, og som så mange andre debutgrupper med store nok baller så har de kjørt gassen i bånn gjennomgående. Akkurat som Nirvana i etterkant var mye mer interessante på sitt første album enn det andre har Kvelertak lagt sin egen list så høyt at de ikke vil ha problemer med et vanskelig tredjealbum, nummer to kan være like vanskelig. I hvert fall om dette nivået skal fortsette.

Skal man dra fram noen spor over andre kan du forelske deg i singlene «Mjød» og «Ordsmedar av Rang» - eller for den sakens skyld avslutningssporet «Utrydd dei svake.» Uansett er dette en herlig lapskaus av de beste delene av så mange musikksjangre at det kun kan være vokalist Hjelstads noe brutal skrikevokal som kan føre til at du ikke finner noe å like her.

Glem lett sommerpop, skrik sommeren inn med Kvelertak. Så lenge du har pust igjen.