- Odd Magnus ville tenne på seg selv

(SIDE2): - Yoga Fire er ekstremsport for pyser.

Ordene tilhører bandets bassist, Aslak Hartberg. Sammen med frontmann Benjamin Helstad og gitarist Jonas Forsang Moksnes, har han benket seg på en sofa i en av Oslos hotellobbyer, og forteller Side2 om den nye skiva, bandets filosofi, historie og fremtid.

Uansett hvilken retning man velger, inneholder det mye som gjør vondt.

STARTEN: - Vi kan ikke spille

Om oppfølgerplata

Den lenge etterlengtede oppfølgeren var ventet for fire år siden, men ting tar som kjent tid. Den ble stadig utsatt og forskjøvet.

- Og det beklager vi, skyter Benjamin inn med pokerfjes, før Aslak forklarer omstendighetene nærmere.

- Alt som galt kunne gå, gikk galt. Etter vi spilte på Roskilde i 2009, snudde ting litt for oss. Plutselig begynte vi å spille for utsolgte scener. Vi tenkte å slippe en ny plate så fort vi kunne, mens vi var på opptur. Men det ble en sjukt lang og komplisert prosess.Tre bandmedlemmer slutta. Samtidig testet vi ut utrolig mange produsenter, og flere management og plateselskap var involvert. Etter jævlig mye surr og rot ramla vi borti Tommy Akerholt (trommer i Turbo) – da løsnet veldig mye.

YOGA FIRE på Roskilde: – Nei, ikke kødd da!

- Vi fant ut at føkk dette, vi er bare hypp på å lage en rett frem rockeplate. Og det er det vi har gjort. Mindre synth, mer gitarer. Og alt litt høyere.

Tittelsporet er selvbiografisk og handler om panikkangst. Gutta mener den også beskriver dem som band veldig fint.

- Den handler om å sikte veldig høyt og ville veldig mye, og om hva som da skjer – at man går på trynet med jevne mellomrom. Den oppsummerer også litt hva det er å spille i band. Man kaster seg ut fra store høyder og føler seg som en konge i det man ligger i lufta ... Men så skjer det med jevne mellomrom at man blir kakket i hodet. Så låta er fin, for den har i seg mye av de tinga vi har. Vi går ut hardt og treffer veggen like hardt. Og så gjør vi det igjen. Og underveis har vi det jævlig gøy og får gjort utrolig mye kult. Hadde vi ikke tålt det, så hadde vi slutta for lengst, gliser Aslak.

Det passer også bra med bandets filosofi. En av reglene da de startet opp, var «gjør det vondt, må du gjøre det». Litt som å fjerne et plaster – eller en haug med folk og meninger.

- Det handlet om å pushe grensene for hva man er komfortabel med. Kombinert med en dyptliggende frykt for å kjede seg selv og andre.

OM TITTELSPORET: - Jeg slet med angst

Tittellåt, godlåt og viktig låt - Opp som en konge:

Om å svitsje fra hiphop til rock

Det begynte med en Jokkekonsert. Et par år senere ble bandet spurt om å gjøre en ny tributekonsert, og dermed ble det med tid og stunder et band ut av det. Yoga Fire står nå trygt på egne ben innenfor sjangeren norsk rock. Og å gå fra å være hiphopere til rockere, var helt naturlig for gutta – selv om mange av fans og kritikere rynket i avsky på nesa.

- Vi følte vi hadde dratt hiphopen så langt vi klarte, og vi er folk som liker å kaste oss over nye utfordringer. Da vi startet med norskspråklig rap rynket alle på nesa av det også. Å spille rock i stedet for å lunte rundt på scenen som hiphopere er kanskje ikke gøyere, men det gir et mye større kick. Det er instrumenter, og mer energi ...

- Mer skinnbukser ...

- Større fallhøyder ...

Jonas forteller hvordan de alle vokste opp med rock og kjellerband, at hiphopen kom med ungdomsskolen. At det å spille rock nå, egentlig bare er å slutte sirkelen.

- Ja, det var egentlig bare en digresjon, den hiphopgreia, gliser Benjamin, mens Aslak opplyser at da han og dansken snakka sammen under Klovner i Kamps konsert for en ukes tid siden, gikk praten blant annet på at det var jo fett, men de savna monsterlyden, brølet som er på scenen når man spiller rock. Jonas nevner også guttedrømmen.

- Vi hadde vært i musikkbransjen i mange år, og for min del handlet det om at Yoga Fire tilførte en spille- og musikkglede som hadde forsvunnet litt med det hiphopprosjektet. Det var litt som å være 16 år igjen og stå med gitaren på øvingslokalet. Den følelsen får jeg fortsatt. Og det er det som for meg gjør Yoga Fire til den umulige guttedrømmen, som vi fremdeles klamrer oss til. Det er litt av utfordringa. Dette er det umulige prosjektet der fem hiphopere danner rockeband, der ingen kunne spille et instrument fra før av. Den utfordringa er fantastisk. Det er jo ikke noe gøy å gjøre ting man kan.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Men de skjønner enkeltes frustrasjon og irritasjon da de la helt om og svitsja musikksjanger.

- Tenk så forbanna vi hadde blitt, dersom Madrugada skulle starte hiphopband, ler Aslak.

- Men det er bare én ting som fungerer mot det: Du øver ræva av deg, dag ut og dag inn. Du reiser land og strand rundt og spiller for kald suppe - og en potensiell mulighet til å ligge med datteren til arrangøren. Og det er det vi har gjort. Det er det som gjør at vi er der vi er i dag

Men å endre sjanger hører med til Yoga Fires måte å gjøre ting på. Det er gjerne upopulært og mislikt, utfordrende og nesten høl i huet. Som at de ga ut boka om bandet, før debutskiva kom.

- Det er ikke mange kule rockebiografier fra Norge, men boka til Aslak ruver høyt. Jeg har lest The Dirt, og det er ikke mye som skiller de to, hevder Benjamin.

- Bare litt færre spandexbukser og litt lavere hår.

Om videoene

Selv om de tre i sofaen fremstår både joviale og greie gutter, tyder enkelte av videoene deres på at de lever rockeklisjeene til det fulle. Det har vært sniffing av lightergass, strippere, fyll og pek av type faenskap. Og videoer er de definitivt glade i.

- Videoene er igjen en del av filosofien fra starten av. Det å gjøre det umulige mulig. Til å begynne med kunne man telle på fem fingre hvem som hadde tro på dette prosjektet, og alle de fem spilte i bandet. Da får man ikke så mye gratis. Så for å komme oss noen vei, skjønte vi at vi måtte bruke de virkemidlene vi kunne, og ha videoer folk prata om og som ble vist, sier Jonas, mens Aslak forteller hvordan de har klart å få med folk som Odd Magnus Williamson og Jenny Skavlan i videoene.

- Vi har aldri hatt penger eller noe stort apparat i ryggen. Da handler det om å ha en idé som er kul nok til at man får med flinke folk.

RÅ PÅ VIDEO og KJENDISFAKTOR: Har fått med seg kjendisprostituert og naken skuespiller

Men selv om det helst skal være vondt og fryktløst, - har man ikke råd til ordentlig pyro, så lager man det selv - sier de ikke ja til alt.

- På Samantha-videoen måtte jeg takke nei til en av Odd Magnus ideer, det ble alt for drøyt. Han ville tenne på seg selv på the Thief, hotellet, og hoppe ut av vinduet og ned i vannet. Det er genialt, men jeg så for meg konsekvensene i det han ikke fikk opp vinduet fort nok. Det var så mange ting som kunne gå galt.

Under kan du sjekke hva Odd Magnus Williamson FIKK lov å gjøre:

Om forbildene

- Vi har gjort mye dumt, som kunne endt stygt. Da jeg var liten likte jeg Guns n Roses, og i en av videoene spiller Slash en solo og så kaster han gitaren utfor et stup. Jeg pleide alltid å tenke at jeg ville gjort alt for å kunne ta imot den gitaren Så i starten av YF-konsertene så pleide jeg spille en solo og så kaste gitaren til publikum. Den som tok imot, fikk den. Men der hadde vi et par nesten-ulykker. Et par sto og klina, med bakhodene til, da gitaren kom flyvende. Sånne greier. Så det måtte vi gi oss med på grunn av skadeomfanget, sier Jonas, mens Aslak legger ut om sin forkjærlighet til TV-serien Fame og helten Bruno.

- Jeg så Fame om igjen på DVD, det har holdt seg det! Da jeg satt utpå det jordet hvor jeg bodde og så de amerikanske ungdommene som danset i gatene og spilte saksofon, da var det gjort for min del. Det er farlig å vise sånne ting til barn!

OPS JENNY: Skavlan skadet seg med kniv

Om å være Norges kuleste liveband

Fredag 11. oktober er det release på Opp Som en Konge på Blå i Oslo, før nok en singel med video slippes. Deretter bærer det av sted på landeveien, med Shells kaffeavtale som ledesnor og selvsikkerheten som motivasjon.

- Det er ingen som kjeder seg på YF live, da får de penga tilbake. Vi gir alt. Dette bandet er basicly bare en haug med frontfigurer som står på scena samtidig, med en skuespiller foran. Det må jo bare bli bra, sier Aslak, mens skuespilleren følger opp.

- Vi har det like gøy som publikum på konsertene våre. Vi har snudd de argeste indierockerne inn i brede smil og moshpits, så det er ikke noe å lure på. Vi er et av Norges kuleste liveband.

Jonas legger derimot en demper på det breiale.

- Jeg gruer meg litt jeg, altså. Det går så hardt utover alt, sier han, og de to andre begynner å nikke enig og ymter frempå om skader og ødeleggelse. Både brukne tenner, ødelagte gitarer og knuste pikehjerter

- Men pytt pytt. Vi skal på omfattende Europaturné i 2014. Det jeg har begynt å planlegge i hvert fall, sier Benjamin, og de andre kaster seg igjen på det-umulige-er-mulig tankegangen, og nikker bifallende.

Og for å mimre litt - Slepp Johnny Fri: