– Nei, ikke kødd da!

ROSKILDE/Side2.no: Å møte et band bestående av mange medlemmer kan være en utfordring for en journalist – å møte mange medlemmer som er i enten det ene eller det andre eller begge bandene, kan bli for mye.

Spesielt når sola steiker såpass at de siste hjernecellene har lagt seg til hvile for lengst. Og enda mer dersom man snakker med gutta i Klovner i Kamp og Yoga Fire.

Sjekklista
– Livet er en gave, begynner Esben ”Dansken” Selvig, når Side2 spør om hvorfor Klovnene har valgt Roskilde som gjenforeningsåsted.

– Nei, ikke kødd da, kommer det fra den andre siden av bordet, og Esben fortsetter med en noe mer seriøs undertone å forklare hva Roskilde betyr for Klovner i Kamp.

– Roskilde har alltid stått høyt på lista over ting vi har villet gjøre. Vi hadde noen sjekkpunkter da vi holdt på, blant annet Spellemannspris, selge til gull, selge ut Rockefeller – og å spille på Roskilde. Så nå som vi skal det, er det stort, sier Esben.

Særlig mange Roskildeminner kan de dog ikke dele med noen, det er kun Yoga Fires Jonas ”Posen” Brandt som har vært festivalgjenger på Roskilde tidligere.

– Vi hadde en avtale da vi var sånn 16–17 år om å ikke dra til Roskilde før vi skulle spille her selv. Og nå er vi her med to band, sier Esben, og legger til at Klovner i Kamp har blitt spurt hvert år siden de la opp i 2006, men at årsaken til hvorfor de sa ja i år er enkel:

– Det er ingen som veit om vi lever neste år!

– Dette er en nostalgikonsert, legger Thomas ”Fingeren” Gullestad til.

Familietur
Så dermed stappet gutta bussen full av kjærester og crew, og vendte lyktene mot Danmark og Roskilde. På veien har de stoppet for å bade og kose seg. Rene familieturen, men ikke i den vanlige campingvogna.

– Da vi kom fram, stoppet vi Nightlineren vår foran vogna til ”. and you will know us by the trail of dead”. De hadde aldri sett en så stor buss før, flirer Esben.

– Vi vant nightliner-kampen. Den hadde fått årets russebusspris også, konstaterer Thomas, men er i tvil om det er et av målene Klovnene hadde på den nevnte sjekkpunktlista.

Øvd og øvd og øvd
Men for Klovnene er Klovnene historie etter denne sommerens opptredener. Nå er det Yoga Fire som gjelder.

Et band som beskriver seg selv som Norges største rockeband, men at ingen har fått det med seg ennå.

– Vi er svært rastløse og vi elsker utfordringer. Vi gidder ikke hvile på gamle bedrifter. Så dermed startet vi rockeband, laget låter og øvde, sier Aslak ”Alis” Hartberg.

Og de hevder selv å ha brukt de siste årene på å øve mye og enda mer i en kjeller i Oslo. Da ideen om et rockeband ble sådd, hadde blant annet ikke Jonas ”Apollo” Forseng Moksnes tatt i en gitar tidligere – han er Yoga Fires sologitarist.

– Men vi gjør ikke narr av rockere. Vi har sittet i en kjeller og øvd og øvd de siste tre årene. Men vi er ikke redde for å prøve, vi venter ikke til noen kommer og sier at nå er vi gode nok, sier Aslak.

– Som et likskue
– Vi er musikere som ånder for å spille og nå ut til publikum. Vi legger mye i låtene våre. Låtskrivingsøktene våre er rene likskuene, det er mye krangling, og mye meninger i det. På scenen får vi ut all den energien, sier Esben.

Selv om sjangeren er endret, er det fremdeles ting som henger igjen fra Klovner-tiden.

– Den gang hørte vi mye på norsk rock som Jokke og Raga – og nå er sirkelen sluttet å Roskilde, dramatiserer Esben.

Historiefortelling
Men det er mer enn bare hva gutta hørte på som kan spores i Yoga Fire. Også her står tekstene sentralt.

– Stemningen og tekstene er der fortsatt, det å fortelle en historie og inkludere publikum. Spillegleden er den samme, sier Esben, som er tydelig stolt over hva de har klart å få til.

– Det er ikke noe plateselskap som står bak, dette er et monster vi har løftet selv.

Til høsten blir det plate og bok om tiden fra da Klovnene så dagens lys og fram til nå.

– Det er det vi bruker tida på nå. Det er mange privilegier man tar som en selvfølge som må forsakes for å få det til å gå, men den som vil noe må stå på.

I festivalrus
Mens de grilles i solsteiken, enes hele gjengen om at Roskilde er fantastisk, det er lite bråk og festivalen har en stemning fylt av løøøøv.

– Jeg liker best det at jentene ikke er sjenerte, men drar buksa rett ned og pisser åpenlyst, mener Esben, mens Sveinung ”Dr. S” Eide med tvil i stemmen spør:

– Er det virkelig det du liker aller best her, mens Thomas er mer opptatt av gårsdagens gave:

– Jeg fikk min første glowstick, utbryter han, og mannfolkgjengen bryter ut i ”ååå, så fiiint!” og de tissende damene er glemt (for nå)

Fyllerangling
Men etter søndagens Yoga Fire-konsert er det andre ting enn konserter som skal prioriteres, forteller Esben.

– Etter de to konsertene så skal vi på narkofylla. Da skal vi ha alkodrypp rett i åra og trille stativene rundt på området her, flirer han.