Kjell bor på Voss, kjæresten Åse Marie på Fornebu: – Hun sa: «Kom deg tilbake til Voss!»

Det dufter av kaffe og gamle minner i salongen på Fleischer’s hotell på Voss. 

Her har Kjell Fuglehaug både holdt foredrag og tryllet frem Twist-poser til stor jubel. Nå tar han imot Her og Nå, før vi blir med hjem til eneboligen hans, full av historier, skatter og kjærlighet til både natur og barnebarn. 30 juli i år fylte han 75 år.

Han har vært en folkekjær stemme og tilstedeværelse på skjermen, med både lunhet og nysgjerrighet.

– Jeg har ikke vært noen profesjonell tryllekunstner, men jeg arrangerte Norgesmesterskapet i trylling på Voss to ganger, som eneste bygdemedlem i Den Magiske Sirkel, sier han og humrer.

Han organiserte det hele med spekemat, musikanter og en egen chartervogn som hentet deltakerne i Oslo og fraktet dem til fjells. Resultatet? Magi på vestlandsk vis.

Fra bank til båndopptaker

Kjell startet sin yrkesreise i forsikring og bank, men en annonse i lokalavisen forandret alt: NRK søkte etter en kontaktperson på Voss.

– Jeg hadde jo null bakgrunn som journalist, men stor vennekrets og nysgjerrighet, så jeg begynte å tipse. Dermed ballet det på seg. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg fått med meg en Nagra-båndopptaker og gjorde mine egne innslag.

Siden ble det både radio, fjernsyn og nasjonal kjendisstatus, særlig som programleder i «Antikviteter og snurrepiperier» og «Ut i naturen» og «Da Capo» fra Bergen.

– Det var ei fantastisk tid. Jeg var privilegert. Mot slutten fikk jeg gjøre det jeg hadde lyst til, deler han stille.

Les også: På barnesengen sto det en S. Barn og mor var merket fra starten

Antikviteter og snurrepiperier

Gjennom NRK ble interessen for antikviteter vekket og etter hvert realisert. I dag er huset hans på Voss fylt til randen.

– Jeg trenger ikke en hjemme- hos-reportasje, altså. Det er nok litt støv i krokene. Jeg har jo ingen dame boende her, ler han, og viser frem både glass, bøker og gjenstander fra loft og kjeller.

I en tid der mange kvitter seg med gamle ting, samler Kjell fortsatt på historiene bak dem.

Kjærlighet og helse

Han bor alene i huset på Voss, mens kjæresten Åse Marie bor på Fornebu. Hun har ikke tenkt seg til Voss med det første.

– Jeg prøvde ett år i Oslo. Men med mine interesser gikk det ikke særlig bra. Hun sa: «Kom deg tilbake til Voss!»

De har vært sammen i over 25 år og lever lykkelig som særboere.

– Det fungerer fint, det. Hun har barn og barnebarn i nærheten, og jeg har livet mitt her.

Han plages også tidvis med en kranglete rygg.

– Jeg sliter med noe som heter spinal stenose. Det er kribling og nummenhet i beina, men ikke så mye smerter, heldigvis.

Operasjon vurderes, men han går heller turer hver dag, ofte mellom 7000 og 10 000 skritt, enten i Prestegardsmoen eller rundt og rundt på senteret i regnvær. Fire ganger i uken er det også styrketrening.

– Jeg spretter ikke akkurat opp av sengen lenger, men jeg gjør det jeg kan, understreker 75-åringen.

Les også (+): Da vi leste testamentet til tante Ada, fikk vi tidenes overraskelse

Dramatisk brann

Kjell vokste opp på Hallingskeid stasjon, der faren jobbet på jernbanen. En dramatisk togbrann i 1960 satte spor både fysisk og følelsesmessig.

– Hele stasjonsområdet og huset vårt brant ned. Jeg var ti år, og vi mistet alt. Jeg husker regnet av asbestholdige eternittplater og lukten av brann.

Etterpå bodde de på gården til moren på Voss, før turen gikk videre til Myrdal stasjon, med togpendling, skolemusikk og mange skrøner.

– Det kjekkeste vi visste, var å kaste oss på snøfonna og fly lengst mulig fra gamle motorer. Det er rart det gikk bra!

Ingen ballonger

Å fylle 75? Det går sin gang.

– Jeg har aldri vært glad i å feire bursdager. Nå sender jeg heller en melding til venner og sier de får bruke pengene på barn og barnebarn.

Men han gleder seg over at både døtrene og barnebarna kommer til Voss i sommer. Og de fire egne barnebarna og bonusbarnebarn via Åse Marie, betyr mer enn gull og sølv.

– Å bli bestefar er fint. Selv om de bor på Lillehammer og vi ikke sees daglig, er det noe eget.

Naturens mann

Naturen og fjellet er et viktig livsgrunnlag for han.

– Jeg vokste opp med det. Vi hadde hytte på Vatnahalsen i mange år, og selv om jeg solgte den, har jeg beholdt spesialprisen på hotellrom 301 på Vatnahalsen Høyfjellshotell.

Nå går turene oftest til nærområdene og til fiskehyttene med venner i september.

– Det er noe med roen, stillheten og følelsen av å være liten i noe stort. Den følelsen kan ikke erstattes, beskriver han.

Vil skrive bok

Kjell vurderer å skrive bok om oppveksten langs togskinnene.

– Jeg har begynt å skrive på noe jeg har kalt «Oppvekst uten lensmannskontor». Det var mye rampestreker, men ikke noe du kan skrive om, sier han med et blikk som glitrer av humor.

Han skyver kaffekoppen til side, smiler og retter ryggen en anelse.

– Jeg har hatt det bra, jeg. Og jeg har fortsatt mye å være takknemlig for. Men som jeg pleier å si: Alt til sin tid.