- Når jeg får mye dritt, graver jeg meg et høl og griner

(SIDE2): Hun er kjent fra TV-skjermen med realityseriene «Forbindelser» og «Bloggerne», der hun blant annet har snakket svært åpent om hvor smertefullt det var å føde sønnen Michael (5) og om sexlivet etterpå, men hun er også en ivrig samfunnsdebatant, og har kommentert både Israel-Palestinakonflikten, kroppspress og foreldrerollen.

LES mer:- En eks av meg sa det var best å ligge med damer som hadde fødtOG les: Dette blir den nye «Bloggerne»-gjengen

Suzanne Aabel (33) er en ny blogger på Side2, og vi har stilt henne et knippe spørsmål for å bli litt bedre kjent med henne.

Her finner du bloggen til Suzanne!

Du er blitt Side2-blogger – og du er jo godt kjent fra TV med «Forbindelser» og «Bloggerne»: Hva serverer du bloggleserne dine, som de kanskje ikke ser på TV-skjermen?

- På bloggen som kommer nå vil jeg slarve og skvaldre som en helt vanlig dagbokblogger, men også fokusere på de litt større tingene i livet som tro det eller ei opptar meg stort. Da mener jeg ikke bare å gyve løs på folk jeg er uenige med eller misliker, men ta tak i samfunnsdebatten på en litt.. Tja, hva skal man si. Folkelig måte? Jeg vil at folk skal engasjere seg mer. Jeg vil bruke bloggen til en blanding av meningsløs underholdning kombinert med meningsfull læring. Hehehe...

Hvor lenge har du blogget (og skrevet kommentarer i diverse aviser og magasiner, red.anm.)– og hvorfor er det viktig for deg å skrive?

- Jeg ble utdannet journalist i 2003 så det er jo pokkern meg snart gått 12 år. Men det er først de siste årene skriveriene mine virkelig har skutt fart! Bloggingen har jeg kun drevet med i to år, men grunnen til at det er viktig for meg å skrive er enkel: jeg kan ikke så veldig mye annet.

Å blogge er svært utleverende og man møter kjapt nettrollene. Hvilke råd har du til spirende meningsbærere, og hva gjør du selv når du får mye dritt?

- Mitt aller beste råd er å ikke være redd for noe og så tørre å stå for det en mener. Vel og merke om det er viktig for en. «Choose your battles.» Man trenger ikke la seg rive med av alt, men det er er ganske fantastisk å få lov å ha en stemme. Kanskje det er super-egoet i meg, men det er ikke noe jeg finner stort mer givende enn å bli hørt. Selv om mange ikke liker det de hører eller er enige med meg! Når jeg får mye dritt, graver jeg meg enten et høl og griner og vil gjemme meg bort eller så så gjør jeg det som jeg vil anbefale andre som blir hardt kritisert: prøv å sil ut saklig kritikk fra usaklig kritikk og ta med deg det du føler deg truffet av. Kritikk kan være lærerikt. Hets kan gjøre vondt, men hvis man går inn i seg selv, skjønner man fort at det er helt verdiløst å la seg affektere av det.

Hvordan ser en Suzanne-hverdag ut?

- Jeg står opp, lager matpakke til sønnen min, dusjer. Så vekker jeg det lille krapylet mitt, setter han foran TV med en bolle musli og sminker meg. Så busser vi til barnehagen. Om jeg ikke har et møte eller en avtale så setter jeg meg som regel hjemme på kjøkkenbordet og jobber. Andre dager kan jeg finne på å levere guttungen og legge meg til å sove igjen. Eller dra på cafe og lunsje med venner... Eller dulle rundt med kjæresten min som er artist og har en over middels uforutsigbar hverdag han også. Jeg planlegger livet mitt fra søndag til søndag. Lenger fremover enn det orker jeg ikke å tenke akkurat nå.

LES også: «Bloggerne»-Suzanne forlovet
Og her: «Bloggerne»-Suzanne forlovet

Du har fått deg kjæreste – hvordan har livet endret seg nå som du har gått fra singel til forlovet (Ja, alle maser om at du vil ha deg mannebein ;) )?

- Haha! Det har endret seg mindre drastisk enn jeg hadde håpet! Den største forskjellen er at jeg har en fyr som støtter meg og setter meg på plass om jeg vingler for mye. Også koser jeg meg kvalmt mye med å leke liten raddis-Oslo-familie. Det var visst et eller annet med å ikke være aleine hele tiden som jeg likte stort! Angående mannebein er det helt topp å vite at det er et tilgjengelig sånn stort sett hele tiden. Høh høh.

Side2 har flere foreldrebloggere og foreldrerollen er et tema som opptar mange av Side2s lesere. Hvordan gjør du det - har du regler for hva du selv skriver/filmer i henhold til sønnen din?

- Nå har jeg skrevet ganske mye foreldresaker og da tar jeg naturligvis utgangspunkt i min opplevelse av å være forelder. Sønnen min er blitt så stor at han synes det er litt småkjipt å være mye med på opptak så det slipper han stort sett. Men han er jo ikke akkurat kamerasky heller han lille tassen så om det er noe artig vi kan gjøre sammen som blir filmet er det bare moro. Man skal skåne barna for rampelyset, jeg er ikke akkurat «en pageantmom», men jeg har ingen frykt for at han har tatt skade av å bli filmet litt om det skulle være noe barnevennlig.

Du er frittalende – men fortell noe ikke er kjent om Suzanne fra før?

- Hohoho! Frittalende og dritsur hele tida. Nei, altså... Mange liker å kalle meg hard og streng og sint, men jeg ler jo faen meg hele tida! Jeg gliser meg gjennom livet når jeg ikke får høy puls av et eller annet som trigger og engasjerer meg. En ting mange ikke vet: jeg er livredd for autoritære menn og jeg elsker å bli dulla med. Jeg griner hver eneste dag av ting jeg ser på TV. Jeg er en skjør liten sårbar sjel pakket inn i svarte klær og kronisk svingende humør.