What ever!

Ess i ermet
Bjørn Hellfuck
Ess Engros / Ess Engros AS

Med debutskiva «Innforjævlig» relativt friskt i minnet, tenker undertegnede at det er viktig å huske på at det sikkert finnes noe positivt å si om Bjørn Hellfucks musikk - det finnes da noe godt i alt og alle? Etter å ha lyttet gjennom plata en halv gang, får man dog tanker om personen bak disse ekstremt analfikserte låtene, selv om det jo strengt talt er musikken det skal menes noe om.

Og det er da noe godt å si om bergenserens musikk - melodiene er delvis OK, der han blander rockelementer med mykere poptoner i gitarriffene (selv om de er enkle og stort sett går over samme lest), og han er til tider flink å lage rim - dersom man liker typen.

Det hjelper ikke når man forstår teksten, for lytteren vil trolig sitte med et konstant og sterkt innslag av brekningsfornemmelser. Ikke fordi man ikke både har sett og hørt ekle ting før, men dette blir så usedvanlig infantilsk. Det går i bæsj, sex, mer bæsj, enda mer bæsj, homosex, analsex med bæsjerester og utlagt tarm - stort sett emner som kun er morsomme i kombinasjon 14 år, i stemmeskifte og fullstendig hormonforvirret - da kan såpass elendig smak (!) brukes som unnskyldning.

Men det som virkelig irriterer, er at dette egentlig bare er en dårligere utgave av debutskiva - den med Krabbeklo. For der Krabbeklo klarte å lure halve landet til å digge den analfikserte bergenseren, så er det ingen spor på Ess i Ermet (og vi snakker selvsagt ikke ess i kortstokken her) som kan måle seg med en såpass radiovennlig låt.

Så dersom han hadde lyst å gjøre en ny skive, så kunne vel Hellfuck i det minste funnet en annen kroppsdel å kaste seg siklende over? Første gang lo i hvert fall noen - denne gangen lar nok neppe noen seg overraske eller forlede.

Hva poenget med 11 anal/bæsj/homofil/pult låter på en skive - nok en gang - kan være, er ikke godt å si - annet enn å melke kua (putt eventuelt inn navnet på en kroppsdel her). Håpet er vel å tjene litt mer penger på bæsjefikserte fjortiser.

Dette er bare dritt.