- Vi er ikke et 80-tallsband
Superfamily-sjefen vil kvitte seg med stempelet en gang for alle.
(SIDE2): To år etter Spellemann-suksessen «Warzawa» er Moss-bandet Superfamily klare med album nummer tre.
Titulert «Guns Tonight» er det nærmest sagt som vanlig en konseptplate vi har med å gjøre her.
- Den første skiva vår var bygget opp som en slags parisisk revy. Mens «Warzawa» omhandlet oppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Nå er det både frykten og håpet teknologikappløpet under den kalde krigen skapte i folket, forklarer vokalist Steven Wilson til Side2.
Få nytt fra Side2: Klikk her!
Rockefot og sjuke ting
Hvis du følte at du falt av i løpet av det forrige sitatet, frykt ikke. For Superfamily har ikke glemt hvordan de skal parre sine intellektuelle sider med fengende musikk.
- Det er naturlig for oss å være både fengende og eksperimentelle som band. Vi hadde ikke spilt i band om vi ikke kunne gjøre begge deler. Du kan få rockefot av oss samtidig som vi gjør sjuke ting musikalsk. Vi har store kunstneriske ambisjoner, men vi liker også å være et underholdende band, sier Wilson.
Artikkelen fortsetter under bildet
60, ikke 80...
Ifølge vokalisten er denne tilnærmingen til musikk et resultat av guttas forkjærlighet for 60-tallshelter som The Doors og Frank Zappa.
- Spesielt Zappa greide det å formidle både fengende og bisarre ting. Det er noe vi også ønsker å gjøre.
- Artistene du nevner er fra 60-tallet, men jeg mener bestemt å spore en del 80-tallsreferanser i Superfamily-soundet også.
- Det er mange som mener vi høres 80-talls ut. Men jeg personlig hører ikke på noen band fra det tiåret. Ikke hører jeg på nyere musikk heller. Jeg liker eldre ting. Akkordmessig er for eksempel den nye skiva vår veldig inspirert av Led Zeppelin, hevder Wilson.
- Så Superfamily er...
- Ikke et 80-tallsband, nei. Men det jeg mistenker er at vi hører på mye av det samme som mange band på 80-tallet hadde gjort. I tillegg bruker vi jo mye synth, så jeg forstår hva folk mener, sier han med et glis.
- Flinke til å krangle
Superfamily består av hele sju medlemmer, og naturlig nok oppstår det en del heftige diskusjoner innad i gruppa. Selv om Mossingene kanskje ikke når opp til Gallagher-brødrenes nivå i intensitet, synes Wilson selv at krangling kan være en god ting.
- Ja, vi krangler nok ganske mye. Men vi er flinke til det. Det har alltid vært rom for å lufte ting og alle i bandet er ganske frittalende av seg. Men fordi vi alle er ganske enige om hvor vi vil hen, tror jeg det at vi krangler en del kommer både musikken og de som hører på til gode i det lange løp, mener han.
Krevende prosess
Arbeidet med bandets tredje skive tok nesten et helt kalenderår, og Steven innrømmer at det var en krevende og tung prosess.
- Det har vært en tøff skive å lage. Vi bytta ut noen medlemmer underveis, og det var noen stunder hvor jeg lurte på om vi noen gang ville bli ferdige. Men jeg synes det er den beste plata vi har gjort, og er utrolig glad for å ha kommet i mål.
- Er dere spente på mottakelsen?
- Selvfølgelig. Folk får jo med seg slike ting. Men jeg forventer nok likevel at vi vil få strengere kritikker denne gangen, siden vår forrige plate fikk uhemmet skryt av nesten alle, avslutter Wilson.
«Guns Tonight» er ute nå!