Unnskyld, du liksom!

King Midas
«Sorry»
Universal

LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER.

Rart med det. På et eller annet tidspunkt har man koblet King Midas med begrepet storbymusikk, og siden har høyhus og dimme gatelys dukket opp hver gang vokalist Ando Woltmann har satt seg i øretelefonene. Så også denne gangen. Og dette er bandets mest spennende ferd gjennom byen til nå.

Bra produksjon
På forrige plate, «The Jaguars», hadde Oslo-bandet fått produsenthjelp av Fred Ball alias Pleasure. En spennende konstellasjon, men det ble noe tamt og låtene fungerte bedre live enn på plate. Denne gangen har gutta styrt det meste selv sammen med svenske Tore Johansson (Franz Ferdinand, The Cardigans).

Det lyder svært velprodusert. Noen ganger er det som om Talking Heads skulle vært gitt ut på Motown, andre ganger går de Roxy Music i næringen og innimellom avløser de seg selv og griser til glammen et par hakk. Som på «Common Kids», et av platas beste spor.

Soulen ligger pent smurt utover de groovy arrangementene. Veldig dansbart og deilig befriende å høre et band som tør å traktere bassen på oldschool vis i disse skranglete indiedager. Bare hør på «Saturday Nigh», skikkelig dekadent, men skitten discosoul!

Smart
King Midas kjører heller aldri minste motstands vei. Akkordvalgene er tidvis originale, og selv om melodilinjene ikke alltid virker så catchy ved første gjennomlytting, tar man seg selv i å nynne på dem likevel. Et godt tegn.

Første gang jeg hørte radiosingelen «West End Boys» tenkte jeg ikke umiddelbart at dette var en hit. Men så snek den seg inn, gitt. Det begynner albumet også å gjøre. «Sorry» er således ingenting å unnskylde seg for.

Intervju King Midas:Trodde bandet gikk i vasken