Nesten perfekt konge

King Midas
The Jaguars
Universal

Oslo-bandet King Midas har holdt det gående i 10 år, og med albumet «Romeo Turn» fra 2003 var de nær det kommersielle gjennombruddet. De nådde ikke helt opp, men sikret seg likevel en lukurativ kontrakt med giganten Universal.

Dette har ført til at de har kunnet velge å vrake i produsenter og innspillingssteder. Valget falt på London og den norske suksessprodusenten Fred «Pleasure» Ball.

Ball har tidligere hatt en finger eller tre med i Bertine Zetlitz sitt powerdisco-uttrykk på hennes siste album «Rollerskating». Det er usikkert hvor mye av æren som skal tilskrives fredrikstadgutten på «The Jaguars», men albumet har fått et umiskjennelig elektropop-aktig «Pleasure» -sound.

Dette har likevel ikke gått på bekostning av bandet sitt rockeuttrykk. Det er King Midas som vi kjenner dem, de har bare fått den nødvendige innpakkingen som ikke bare kler dem, men som nok også er nødvendig hvis de ønsker å nå et bredere publikum enn de har hatt tidligere.

Bandets fjerde album i rekken, har blitt variert, men helhetlig. Det er da også sagt at en av styrkene til Fred Ball er nettopp det å tenke helhet. Med strykere, akkustiske klimpringer, skitten fuzz, herlig saksofon og jazzete trompetspilling i en snasen mix av rock, soul, pop, funk og jazz har «The Jaguars» blitt til et varmt, svett, ekstremt velprodusert og til tider latterlig bra album.

Med unntak av et par låter som føles som album-fyll, har Norges soulrock-mestere mekket et uhyre spennende album. King Midas har hatt en slags «bra, bedre, best»-utvikling på albumene sine, og det skal bli spennende å se hva som kommer etter dette. Foreløpelig er det bare å nyte. King Midas har nok en gang kommet med et omtrent perfekt album.

Høydepunkt: Den seige, tilbakelente førstesingelen «City Sounds», tittelsporet «The Jaguars» og den ekstremt glade, og nesten ska-aktige «Vodka On Ice».