Semisupert

Superfamily
Guns Tonight
Propeller Recordings/Universal

Mossingene i Superfamily gjorde stor suksess med «Warzawa» ved forrige korsvei, og at det er mange som lar seg forføre av guttas energiske (på grensen til maniske) stadionpoprock, er det ikke vanskelig å forstå.

I en tid hvor band som The Killers og andre småmelankolske, men likevel antemiske band regjerer på hitlistene, er det både gledelig og spennende at vi har et fullgodt norsk tilsvar innen dette segmentet.

Men gjør dette faktum «Guns Tonight» til en oppsiktsvekkende bra skive?

Dessverre er svaret nei. Noen av låtene, som for eksempel den flotte New Order-aktige åpneren «The Songs Of The Weak Will Die» og tittelsporet er særdeles fengende saker. Hovedproblemet er at Superfamily etter hvert har malt seg inn i et musikalsk hjørne med sitt kjølige 80-tallsspastisjsound, hvor stil og innpakning later til å vektlegges mer enn genuine låter og følelser.

Jeg betviler dog ikke at vokalist Steven Wilson og hans kompanjonger virkelig mener det de driver med, men med «Guns Tonight» greier de ikke å engasjere undertegnede i større grad enn at Mossingenes tredje forsøk kategoriseres under «S» for solid håndverk.

Eller semisupert, om du vil...