- Rock er best i Norge
Frontmannen i rootspunk-bandet The Legendary Shack Shakers, JD Wilkes, liker Kaizers Orchestra og synes Norge er verdens beste land å spille konserter i.
(SIDE2): Den amerikanske kvartetten spiller amerikansk folkemusikk slik punkere ville gjort det. Og ingen land har et mer takknemlig publikum enn Norge.
- Til helvete med dem
- Vi spilte i Tromsø forleden og det er i likhet med konsertene våre i Bergen de beste noensinne. Med store bokstaver: the best E-V-E-R, humrer JD Wilkes til Side2.
Den lille radmagre sørstatsmannen, som bærer tilnavent The Colonel, titter opp over kanten på Buddy Holly-brillene med plirende øyne.
- Det europeiske publikummet er så livsglade og full av liv, men hjemme ser vi døde blikk fra mennesker som er ute av seg på grunn av sin egen kjedsomhet. Med visse unntak, selvsagt, sier Wilkes.
- Jeg vet ikke hva de er ute etter. Jeg gir dem alt jeg har. 100 prosent. Jeg vet ikke hva annet vi kan tilby dem, men hvis det ikke er nok så til helvete med dem, flirer han.
Selvopptatte indierockere
Sørstatsrockerne med det treffende navnet The Legendary Shack Shakers er kjent for sine heseblesende sceneshow. Ingenting er bedre enn et sulteforet norsk publikum.
- Det amerikanske storbypublikummet er blasert og holder seg på avstand. De driver med denne indierock-poseringen hele tiden. De er selvopptatte og er redd for å smile, for da er de redd de skal se dumme ut. De vil ikke hoppe og danse så mye: De vil ikke lage helvete. Her borte virker det som noe eksotisk at et band spiller roots-musikk med punk-energi, sier Wilkes, som også har fått med seg sine norske brødre i folkemusikken.
200 konserter i året
Sammen med gitarist David Lee, bassist Mark Robertson og trommeslager Jerry Roe kjører han et knallhardt turnéliv. Musikken og konsertene er lidenskapen som driver dem.
- Utmattende, men svært moro. Vi gjør rundt to hundre konserter i året. Vi er alltid på farten, og konsertene våre er fysisk krevende. Vi får aldri nok søvn når vi reiser i disse bittesmå minibussene, men vi har det så artig på konsertene våre at det er nesten verdt det. Det ER verdt det, sier en entusiastisk Wilkes.
- Og det kommer litt penger inn i tillegg, det ser ut som det går oppover med oss for tiden. Det ser bra ut fremover, sier han.
Blir det mye hard festing når dere er ute på veien?
- Nei jeg fester ikke. Konsertene i seg selv er mer party enn jeg kan klare. Sceneshowet blir som en egen rus. Man får all den oppmerksomheten man kan klare, men da snakker jeg på mine vegne. De andre karene pleier å gå på byen etter konsertene. Men jeg er så utkjørt etterpå at jeg er ikke rare festløven, sier «obersten».
Fullkontakt liveopplevelse
Som frontmann for punkabilly-gjengen fra delstaten Kentucky er JD Wilkes et syn på scenen, og det er ikke vanskelig å forstå at han er utmattet etter en konsert. Han er høyt og lavt, og når han ikke brøler ut sine hillbilly-roots-punk-tekster blåser han de skeiveste og råeste soloer i munnspillet sitt. Helt klart at sceneshowene er viktige.
- Konsertene er en fullkontakts liveopplevelse. Svært teatralsk og punkaktig. Vi har masse elementer av roots i musikken vår, og spiller en slags folkemusikk med punk-gitar - musikk som er spesiallaget for å bevege mennesker. Vi tar publikum med på showene - og lager et panne-mot-panne lurveleven. Konsertene skal være sprø, svett og ¿. vel, de er helt sprø, ler JD Wilkes.
Og musikkstilen?
- Det er rock'n'roll. Det var slik rocken begynte, nemlig å ta folkemusikken og rocke den opp. Vi tar ragtime, hillbilly, blues, polka og swing og tilfører den ungdommelig livskraft, energi og appetitt på livet. Det handler om viljen til å underholde og knytte kontakt med publikum. Punk-greia er ikke nødvendingvis politisk. Vi er ikke politiske, men det handler mer om karisma og energi. Tre akkorder, jordnært og rock'n'roll, sier Wilkes, som har fått med seg noen norske band på sine reiser rundtom i verden.
- Jeg elsker Kaizers Orchestra. Og jeg liker Tom Waits, som også de lytter til. Ellers hører jeg masse på Howlin' Wolf, Sonny Boy Williams og Muddy Water. Det er innenfor den samme tradisjonen med jordnær musikk fra 1950- og 1960-tallet. Jeg spiller munnspill, så jeg liker naturligvis masse blues, sier han.
The Legendary Shack Shakers hadde nylig en liten norgesturné, med konserter i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Klikk her for å lese anmeldelsen under Bergens musikkfestival Bergenfest .