Verdens sterkeste mann
Å se vokalist JD Wilkes i The Legendary Shack Shakers på scenen tar pusten fra de fleste. Og det er før de i det hele tatt har begynt å spille.
(SIDE2) : Punkabilly-fenomenet fra sørstatene i USA var blant åpningsartistene under Bergenfest 2005, og satte standarden høyt for resten av festivalen.
Makan til sceneshow som det Kentucky-guttene presterte skal en jobbe for å matche.
Vokalist, munnspillkunster og frontmann i bandet heter JD Wilkes, og er et fyrverkeri på scenen. Med sin radmagre kropp og gjennomborende blikk vrir og vrenger han på seg selv og sin vokalprakt, og innimellom lar han munnspillet låte så selv den blåeste bluesmann ville misunne ham det.
I tillegg sørger trommeslager Jerry Roe for gallopperende trommeriff, som understreker punk-innflytelsen til The Shack Shakers.
Hvis Sex Pistols-gitarist Steve Jones hadde vært født i Nachville ville han sett ut som Shack Shaker-gitarist David Lee. Lee står og svaier som en hillbilly-musikant, mens han slår ut rockabilly-riffene med en punkers energi og entusiasme.
Bassist Mark Robertson holder kompet med sin ståbass, og et utseende som kan gi ham roller i en hvilken som helst film som involverer en redneck-whitetrash-konemishandler i en småby i sørstatene.
Musikkstilen til The Legendary Shack Shakers kan best kalles svett og skitten punkabilly, med mer punk enn billy. JD Wilkes, med kallenavn «The Colonel», skriker og brøler og får publikum med seg på den utmattende galskapen.
De fremførte de fleste av sine egne sanger, og dessuten en heseblesende versjon av Johnny Cash-klassikeren «Ghost Riders In The Sky». Dessuten syntes jeg at jeg dro kjensel på noen gamle bluegrass- og hillbilly klassikere, men i Shack Shakers-innpakning er det ikke godt å dra kjensel på gamle svisker.
Uansett - et fullsatt Garage kokte over sammen med JD Wilkes fredag kveld.