Mika - tung lettvekter
Mika er ganske bra til å stikke så lite dypt.
Mika
Sentrum Scene
Utsolgt
SE BILDER FRA KONSERTEN NEDERST
Det er alltid med en blandet følelse man går på konsert med en artist som kun har én plate på samvittigheten. Særlig når man vet at det på ingen måte er alt på den som er av høyeste kvalitet.
Flaut
Det virker som om filter har måttet vike på bekostning av talent da Mika (24) falt ned i styrkedråpegryta som liten, og noen av låtene på debutalbumet «Life In Cartoon Motion» fra i år gremmes man faktisk litt over.
Side2s plateanmelder mente noe annet:Mikas mirakel
Les også:Stjerneskudd med stålkontroll
Samtidig er den libanesiskfødte briten et sant unikum hva hitmakeri gjelder, og har trillet ut den ene radioliraren etter den andre.
I tillegg viser han seg som en ganske så frisk entertainer på Sentrum Scene onsdag kveld. Han danser og flørter, og har lært seg bemerkelsesverdig mye norsk. Såpass faktisk at man nesten mistenker ham for å ha en sufflør på øret.
Energi
Publikum elsker slikt. Det er for øvrig helt klar overvekt av jenter til stede på konserten, og de få gutta som har kommet er der stort sett i kraft av sine roller som partnere.
Med Justin Timberlake-konserten tidligere i år friskt i minne er det ingen som kan lage mer lyd enn hokjønnfansen, og Mika har således en ganske så takknemlig oppgave der han står og vrikker på den smale guttekroppen.
Det åpner energisk med «Relax», «Big Girl» og «Billy Brown», fine låter som likevel får Mika til å framstå som en slags barne-tv-utgave av Prince, eller soloartistenes svare på Scissor Sisters helt uten den rebelske snerten og de vanvittige homoreferansene.
Slapt
Han har et eksepsjonelt stemmeregister og hver gang han kjører maks falsett begynner pikehylekoret.
Men midtveis i settet mister konserten intensitet. Nedturen begynner med en ny, ukjent låt som minner mer om et revyinnslag enn en ordentlig sang. Publikum mister plutselig interessen og våkner ikke ordentlig igjen før «Happy Ending» kommer etter 10 låter.
Heretter tar det seg imidlertid voldsomt opp med en lang utgave av godlåta «Love Today» med innlagt rytmeseksjon der hovedpersonen selv tar av seg på overkroppen og svinger stikkene over innbrakte blikktrommer. Underholdende og ganske så medrivende.
Lite mat
Så drar han selvsagt fram gjennombruddshiten «Grace Kelly» (her må man holde seg for ørene i det høyfrekvente hylekoret), før det hele avsluttes med den nesten irriterende fengende «Lollipop» som ekstranummer i et slags lett Flaming Lips-aktig bamse- og ballongshow.
Mika er en gøy fyr, en flink musiker og en kvinnebedårer og alt det der. Men når godteri er alt man får er det ikke fritt for at man drømmer om et skikkelig måltid etter en stund.