Stjerneskudd med stålkontroll

(Side2): - Til helga skal jeg til London, så til Sverige på mandag, Texas på tirsdag, til Canada lørdag, så til New York, en natt i London, så tilbake til Canada, deretter Los Angeles, New York, tilbake til England, så Japan, Hongkong, Singapore, New Zealand og Australia.

- Har du alt det i hodet!?

- Det er viktig å vite hva man gjør.

Detaljist
Side2 møter den britiske sangeren, litt frustrert, i Nobel Suiten på Grand Hotell i Oslo. Han er satt til å signere 200 platecovre.

- Jeg hater når jeg ikke vet hvem jeg skriver til, klager han.

Coverdesignet har han tegnet sammen med søsteren Yasmine. Han har også skrevet alle låtene selv. Og produsert dem. Og mikset. Han liker å ha kontroll.

- Jeg har aldri hatt noen sjefer. De trodde de var det. Og så skrev jeg «Grace Kelly».

-Vær mer normal
Du har helt sikkert hørt den. Låta har høy rotasjon på norske radioer, og selger i bøtter og spann online. Den er Mikas «fuck-off» til bransjehorene.

Les anmelselse:Mikas mirakel

- Jeg hadde en greie med et plateselskap i England. Det virket som de var gira, og de syntes jeg var talentfull. Men de ville at jeg skulle lage mer «normale» låter i stedet for å skrive om så rare ting.

- Hva mente de med det?

- De ville at jeg skulle gjøre ballader, og at jeg skulle høres ut som noen andre. Slik at de kunne selge meg. Jeg ble fortalt at jeg var for vanskelig å selge. Det gjorde meg veldig frustrert, så jeg gikk hjem og skrev «Grace Kelly», som i bunn og grunn forteller at de kunne gjort meg til hva som helst, men at jeg kommer til å fortsette være meg selv. De ringte meg aldri opp igjen.

Onlinefenomen
Mika er et slags barn av bloggosfæren. Han slo gjennom etter at Popbitch - en av verdens største underholdningsblogger – skrev om ham. Plutselig rant det inn meldinger på Mikas Myspace-sider. I løpet av 24 timer hadde 41.000 spilt av låtene hans.

- Plateselskapet mitt var ganske døsig og søvnig en stund. De prøvde ikke veldig hardt.

Men det gjorde Mika. Han fulgte med på alt, interesserte seg, lot seg fascinere av hvordan mediene og promoteringsbiten av karrieren fungerte. Og hvordan den ikke fungerte.

- Jeg satt eksempelvis og fulgte med på MySpace-sidene mine når det sto noe om meg i papirutgaven av The Times. Jeg overvåket aktiviteten i 24 timer og oppdaget hvor lite innvirkning fysiske medier hadde på sidene mine. En blogg, derimot, med bare en brøkdel av leserne til The Times, fikk jeg utrolig mye mer igjen for. Der er det jo bare å klikke seg videre og høre på låtene mine.

Nå har over tre millioner sjekket dem ut. I tillegg har han 79.771 MySpace-venner. Og Mika har sikkert takket hele hurven personlig.