Malerisk musikk

Barry Guy Marilyn Crispell Paul Lytton
Phases of the Night
Intakt Records/MusikkLosen

Helt siden 60-tallet har den nå 61 år gamle Barry Guy spilt ei sentral rolle innen avantgarde jazzen. Både som komponist, bassist og bandleder – spesielt med London Jazz Composers Orchestra – har Guy vært ei ledestjerne for stadig nye generasjoner europeiske musikanter og publikummere.

Guy har samarbeida med alt og alle innenfor friimprovisasjonsuttrykket og sambygdingen Paul Lytton fra London, på trommer og perkusjon, har vært en av de viktigste for Guy i mange år og mange konstellasjoner. Sammen med den amerikanske pianisten Marilyn Crispell – som nylig ga ut solo-CD-en, ”Vignettes”, på ECM – har de to engelskmennene gitt ut to trio CD-er tidligere, ”Odyssey” i 2002 og ”Ithaca” i 2005.

Denne gangen har Guy latt seg inspirere av billedkunstnerne Max Ernst, Dorothea Tanning, Wilfredo Lam og Yves Tanguy – fire av de viktigste og mest innflytelsesrike surrealistene og dadaistene fra det forrige århundret.

Slik låter også de fire komposisjonene. Vi snakker om musikalsk surrealisme der det friimprovisatoriske spiller en minst like viktig rolle som komposisjonen. Likevel er det spennende og interessant å høre disse tre i en setting der melodien faktisk spiller en mye mer sentral rolle enn det vi er vant til fra dette miljøet.

De tre unike stemmene starter gjerne i enden der det frie er utskytingsrampen og der melodien melder seg etter hvert – altså ganske så forskjellig fra det oppleste og vedtatte. Det skulle vel også bare mangle med inspirasjonskilder som de fire nevnte.

Barry Guy, Marilyn Crispell og Paul Lytton har aldri – og kommer heller aldri til – å gå i opptråkkede fotefar. Vi snakker om tre musikanter på konstant leiting og også denne gangen har de funnet mye spennende.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!